- Vi vil bli en nullutslippshavn

Prosjektet som havnene i Kristiansand, Oslo og Narvik sammen med Kystverket og organisasjonen Norske Havner er deltakere i, heter "Transition Towards Zero Emission Ports" (TRAZEPO), og skal identifisere muligheter og begrensninger havner møter når det kommer til utslippsfrie løsninger.

Målet er at havnene skal bidra til en mer bærekraftig transportsektor. 

Workshop

Forskergruppa ble nylig ferdige med deler av såkalte "Arbeidspakke 1" av prosjektet, og de foreløpige funnene ble presentaert for representater for deltakerne under en workshop. Deltakerne ga også innspill til den videre forskningen, forteller Kristiansand Havn.

Samlingen i TRAZEPO-prosjektet var også en mulighet for deltakerne til å lufte ulike problemstillinger og diskutere utfordringer de opplever, når det kommer til det å skulle være miljøvennlige transportaktører.

- Bare et par stikkord skulle til for å få i gang engasjerte samtaler om problemstillingene. Forskningsgruppa noterte ivrig og uttrykte at det var nyttig å høre fra havnene hva som rører seg, oppsummerer Kristiansand Havn.

Forskningen så langt

Kistiansand Havn opplyser videre at i den innledende delen av prosjektet, har forskningsgruppa blant annet intervjuet 36 ulike aktører. Disse aktørene har tilknytning til havnene. Det er også gjort en litteraturstudie av tidligere forskning rundt temaet null-utslipp.

Seniorforsker Sigrid Damman fortalte under workshop'en at intervjuene har gitt innsikt i hva som er de viktigste satsningsområdene og markedene til havnene, hvordan de samarbeider med andre aktører og offentlige institusjoner, hvilke mål og hvilke utfordringer og muligheter havnene selv opplever å ha. Miljøvennlig havnedrift, landstrøm, egne energisystemer, knutepunkt, godsoverføring fra land til vann og helhetlig transportpolitikk, var noen av stikkordene som dukket opp i intervjuene.

Nybrottsarbeid

Hanne Seter, Kristin Ystmark Bjerkan og Assiya Kenzhegaliyeva la frem resultatene fra sine ulike litteraturstudier der de har undersøkt forskning gjort på temaer som ligner på TRAZEPOs forskningsområde, forteller Kristiansand Havn videre. Resultatene viste at det ikke tidligere er gjort en omfattende gjennomgang av hvilke tiltak som finnes for å få mer bærekraftige havner. Studier som er gjort tidligere, har i større grad sett på konsepter, og går ikke i dybden på faktiske data. I forskningen er det et stort fokus på landstrøm, men ingen har sett på empiriske bevis etter at landstrøm er innført.

Kristiansand som utgangspunkt

Amira Racah og Adrian Werner jobber med en optimeringsmodell, der de lager ulike scenarier for hvilke tiltak som er mest lønnsomme for havnene. De ser på hvilke muligheter man har for å bruke ulike biprodukter og infrastrukturer til å gjøre driften optimal og miljøgevinsten størst mulig.

Optimeringsmodellen tar utgangspunkt i Kristiansand og skal senere kunne skaleres opp til bruk i de andre havnene, forteller nevnte havn.

Hvordan kan havna påvirke?

René Taudal Poulsen, som er forsker ved Copenhagen Business School, var invitert til samlingen for å fortelle om forskningen sin på hvilke verktøy havner har for å påvirke transportsektoren. Han pekte på at havna fungerer som operatør og kan gjøre endringer i egne kjøretøy og rutiner i havneområdet. Havna fungerer også som landeier, og kan dermed stille miljøkrav i leiekontrakter. Havna er også en regulatør og kan stille miljøkrav til brukerne av havna.

Havna fungerer i tillegg som en nettverksleder, og kan bidra til at de ulike brukerne og aktørene kan samarbeide om å oppnå felles mål når det kommer til utslippsreduksjon. Han viste for eksempel til at godt planlagte anløp/avganger der ingen aktører er forsinket, og skipene ikke trenger å vente på å legge til, kan redusere utslipp med nesten 20 prosent.

Veien videre i prosjektet

Kristiansand Havn påpeker at et av målene med samlingen, var at deltakerne skulle komme med innspill på hvilken vei prosjektet skal ta videre. Det ble blant annet gjort forberedende SWOT-analyser, forkortelse for styrker, svakheter, muligheter, trusler, av noen mulige tiltak for mer miljøvennlige havner. Denne analysen sier noe om hva havnene ser på som viktigst i det videre arbeidet.

I neste fase vil forskningsgruppa blant annet jobbe mer med optimeringsaktiviteten. Det skal sendes ut en spørreundersøkelse til alle havner i Norge.

Til høsten samles deltakerne til en ny workshop.