Tester tømmervogntog på 74 tonn i Norge
I skogene utenfor Braskereidfoss har to konvoier, en med 60-tonnere og sju akslinger og en med 74-tonnere og ni akslinger, i to dager kjørt tur/retur i faste felt.
Merk at denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Dette gjøres for å teste om tyngre vogntog med flere akslinger forårsaker en endret nedbryting av veien.
- Hensikten med bæreevneforsøket er også, under kontrollerte forhold, å undersøke generelle mekanismer, som påvirker nedbryting av vei. Vi kjører intensive målinger med fallodd, spor og jevnhet på teststrekningen, sier Heine Arntzen Toftegaard, fungerende prosjektleder i Statens vegvesen, i en nyhetsmelding.
Flere faktorer har betydning for veislitasje
Resultatene fra høstens forsøk skal danne en referanse for neste testkjøring, våren 2021. Det er i teleløsningen man først og fremst forventer å se stor nedbryting av veien.
- Aksellast og antall akselpasseringer har stor innvirkning. Det har også bredden på hjulene og type hjulkonfigurasjon. Generelt vil det kunne være gunstig å benytte 74 tonns vogntog fremfor 60 tonns for å frakte et gitt antall tonn tømmer. Årsaken er i første rekke at det vil være behov for færre turer, står det i meldingen.
Flere betingelser må imidlertid være oppfylt, blant annet at bruene tåler vekten og at veinettet tåler 10 tonn aksellast. I en del situasjoner vil mange påfølgende aksler i samme spor kunne gi økt «pumpeeffekt» og dermed økt veislitasje.
Pumpeeffekt er et problem ved store nedbørsmengder og i teleløsning. Under bæreevneforsøket til våren, skal man for første gang kunne vitenskapelig studere pumpeeffekt under det som omtales som «norske forhold». Det er også engasjert en mastergradsstudent fra NMBU for å bidra med økt kunnskap innen feltet.
Prøveordning med tømmervogntog inntil 74 tonn totalvekt
Testkjøringen på Finnskogen inngår som en del av prøveordningen med tømmervogntog inntil 74 tonn totalvekt, vedtatt av Stortinget. Prøveordningen vil omfatte et fåtall kjøretøy, som skal trafikkere et definert veinett i tre år (2021–2024).
Det vil i tillegg til 74 tonn (4+5 aksler, inngå kombinasjoner med 68 (4+4 aksler) og 65 tonn (3+5 aksler). Dermed får man økt kunnskap om hvilke kjøretøy som er best egnet under ulike forhold.
Norge er et land med svært variert topografi og veistandard. I prøveordningen planlegges det også å registrere vekter i fart på alle tunge kjøretøy som trafikkerer et utvalgt veinett.
- Det er interessant å få tall på hvilke vekter det faktisk kjøres med i virkeligheten. I tillegg vil enkelte bruer følges opp særskilt med ekstra inspeksjoner for å kartlegge eventuell økt belastning og skadegrad, opplyses det fra Vegvesenet.
Resultater fra prøveordningen vil foreligge som delrapporter og en sluttrapport. Det gjennomføres også årlige oppsummeringer der videre aktiviteter i prøveperioden gjennomgås og eventuelt justeres. Kjøretøyene som deltar i ordningen får anledning til å trafikkere i prøveområdet med inntil 74 tonn totalvekt i ytterligere to år, til sammen fem år, som er normal avskrivningstid.
Prøveordningen gjennomføres av Statens vegvesen i samarbeid med Norges Skogeierforbund og Innlandet fylkeskommune, i dialog med blant annet berørte kommuner og Norges Lastebileierforbund.
