Fra blodåre til rørpost

Blodbankene i Norge håndterer det som kanskje er landets aller viktigste produkt. Blod. Gitt fra en frivillig giver til en trengende pasient. Og her må logistikken være prikkfri. Én feillevering kan resultere i dødsfall. Å få feil blodtype inn i systemet kan få fatale konsekvenser. Raskt.

Blodbanken på Akershus Universitetssykehus (Ahus) har rundt 6500 aktive blodgivere som leverer 14-15.000 tappinger per år. Blodet gis enten på Ahus på Lørenskog, eller ved avdelinger i Ski, Jessheim, Lillestrøm eller hos den ambulerende Blodbussen som Ahus deler med Oslo Universitetssykehus.

Nesten 100.000 givere

På landsbasis er det rundt 95.000 aktive blodgivere (2014-tall), som i løpet av et år bidrar med 205.000 tappinger. Det er ikke nok. 

Spesielt ikke i ferieperiodene.

- Vi sliter med å fylle lagrene i ferieperiodene. Da er mange bortreist og mange har karantene fordi de har reist til land der det forekommer infeksjonssykdommer som kan smitte med blod, forteller Ruby Skogheim, seksjonsleder på blodbanken ved Ahus.

I noen land får blodgivere betalt for innsatsen. Slik er det ikke i Norge, og det er heller ikke ønskelig, sier Skogheim.

- Vi vil ha ubetalte blodgivere i Norge. Da kan vi stole på at giverne forteller sannheten når de fyller ut skjemaer om egen reiseaktivitet og egen helse, sier hun.

Alle blodgivere får likevel en gave hver gang man har gitt, men budsjettet er begrenset til en 50-lapp per tapping, så det er neppe derfor giverne bokstavelig talt gir av seg selv.

Ønsker du å bli blodgiver, går det veldig raskt å registrere seg på giblod.no

Fra blodåre til rørpost

Vi går gjennom hele prosessen, fra blodgiver møter opp til ferdig blodprodukt er klart på operasjonsstua.

Når blodgiveren møter opp, må et elektronisk skjema fylles ut, for å sjekke om personen kvalifiserer for blodgivning. Man må ha vært frisk en gitt periode, og må ikke ha reist til altfor eksotiske strøk den siste tiden.

Kjøles ned

Selve tappingen tar bare et kvarters tid, mens man ligger i en svært behagelig stol og kan nyte kjeks, frukt og drikke. Når blodet er tappet fra en blodgiver legges blodposen på en kjøleplate, for å kjøles ned fra kroppens 37 grader til 20 grader så raskt som mulig.

Blodposen er nøye merket med strekkoder som inneholder all relevant informasjon. Full sporbarhet er selvsagt en forutsetning for at denne prosessen skal gå trygt for seg.

På tappestedet pakkes posene så ned i isoporkasser for at de skal holde romtemperatur under hele transporten. Blodet som ikke er tappet på Ahus blir hentet av Ahus’ egne biler, vanligvis to ganger i døgnet. Dette er varebiler som kjører faste runder for sykehuset for å levere og hente utstyr og medisiner. I noen tilfeller blir kassene med blod sendt med drosje.

- Vi har ikke sjåfører som kun transporterer blod, men har fordelt hentingen av blod på forskjellige kjøreruter for å kjøre så effektivt som mulig. Per i dag kan man si at fem sjåfører er involvert i henting av blod per uke på forskjellige dager; fire på dagtid (ikke samtidig, men på forskjellige dager), en på kveldstid. Vi jobber med å effektivisere dette ytterligere, forteller seksjonsleder Jon Petter Mørk ved Ahus Facilities Management.

Deles i tre

På rundene varebilene kjører er det viktig at blodet hentes mot slutten, siden det bør raskt inn til labben der magien skjer.

Produktet som kommer inn til produksjonslaboratoriet i fjerde etasje på Ahus, kalles fullblod. Dette skal så separeres i tre forskjellige blodkomponenter, røde blodlegemer, trombocytter (blodplater) og blodplasma. De ulike produktene har ulik holdbarhet og skal oppbevares ved ulik temperatur. Røde blodlegemer skal oppbevares ved kjøleskaptemperatur, trombocyttene trenger romtemperatur, men må ligge på en vippe for ikke å klumpe seg, mens plasmaen fryses raskt ned.

Etter denne prosessen legges produktene i karantene, mens man venter på svar på blodprøvene som ble tatt av giveren. Viser prøvene at giveren hadde en form for infeksjon da blodet ble gitt, må blodproduktene destrueres. Dette skjer heldigvis svært sjelden. Et rør med blod fra hver tapping fryses også ned og oppbevares i to år, for at man skal kunne ta tester på et senere tidspunkt, dersom mottaker av blodet skulle bli syk eller få en reaksjon.

«First in first out»

Når blodet til slutt er klarert for bruk, legges det på «fjernlageret» og etter hvert «nærlageret». Det er ikke snakk om store forhold her. Fjernlageret er et lite kjølerom, mens nærlageret er et kjøleskap i rommet ved siden av, der bestillingene håndteres.

Flyten her styres av at «fist in first out»-prinsipp, med tanke på produktenes holdbarhet. Røde blodceller har en holdbarhet på opptil 35 dager, mens blodplatene må brukes innen en uke.

Blodbanken er strategisk plassert i fjerde etasje i den såkalte akuttsøylen på Ahus. I etasjen over ligger fødeavdelingen og operasjonsstuer, og rett under ligger akuttmottaket – tre av avdelingene som trenger mest blod.

Rørpost

På Ahus sendes alle bestillingene fra de ulike avdelingene til blodbanken elektronisk. Når bestillingen kommer inn, finner de ansatte frem rett blodtype og dobbelt- og trippelsjekker at rett blod er på vei til rett pasient.

- Vi har et veldig fokus på pasientsikkerhet. To personer skal sjekke og sikre at rett blodpose går til rett pasient, forteller bioingeniør Camilla Grøholt. Når alt er sjekket, puttes blodposene med dokumentasjon i en patron, og sendes til rett avdeling via rørpost med et lite plopp. Vel framme ved pasienten gjøres en ny sikkerhetssjekk.

- Vi jobber nå med å få til et elektronisk system for identitetssjekk. Da scannes koden på armbåndet til pasienten og koden på blodposen, og man vil få et OK fra systemet om alt stemmer.

Identitetssjekken skal gjøres VED pasienten. Gjøres det feil kan det være dødelig, legger hun til.

Plasma sendes til utlandet

Mens blodplater og røde blodceller produseres lokalt, må plasma sendes til utlandet for produksjon – nærmere bestemt til OctaPharmas fabrikk i Østerrike. En gang i måneden kjører en  frysebil rundt til Norges blodbanker og tar med seg plasmaen fra norske givere. Ved fabrikken lages mange ulike blodprodukter, som så igjen må importeres til Norge.

Ønsker du å bli blodgiver, går det veldig raskt å registrere seg på giblod.no