Her skapes Postens fremtid

Posten har overlevd som logistikkselskap siden 1647, og har dermed måtte fornye seg kontinuerlig. Nå går utviklingen raskere enn noensinne, og konkurransen er hardere. Da må de tenkes nytt. Det må tenkes kreativt. Og det må være lov til å prøve og feile.

Her kommer Postens Innovasjonshub inn i bildet.

– Postens Innovasjonshub er både et fysisk sted, i tredje etasje i Posthuset, men også en filosofi og arbeidsmåte. Det skal synliggjøre en satsing på innovasjon, og det skal gi et fysisk og mental rom for å samarbeide på tvers av organisasjonen, forklarer Sven Richard Magerøy Tønnessen.

Han er ansatt som leder for fremtidsteknologi, eller Head of Emerging Technology om du vil. Og Posthuset er det som på folkemunne er kjent som Postgirobygget. Ikke at det har vært noen postgiroer innom der på lenge. Det som trengs er ikke utdaterte betalingsmetoder, men heller kloke hoder som kan finne og ta i bruk de innovasjonene som trengs for å ta Posten Norge videre inn i fremtiden.

Spennende stillinger

Posten annonserte nylig etter nye smartinger som kan bidra til å gjøre Posten forberedt på fremtiden. Tønnessen kaller dem fremtidsteknologer og fremtidsrådgivere. Det resulterte i godt over 60 søkere og da MT gikk i trykken var Posten i ferd med å gjennomføre intervjuer med 25 aktuelle kandidater til en håndfull stillinger

– Jeg skal ha en gjeng teknologieksperter, som kan teste og demonstrere ny teknologi, for eksempel roboter, og som kan bistå med implementering når tiden er moden. Så skal jeg har fremtidsrådgivere som skaper etterspørsel. De skal være ute og inspirere, snakke med ledere, ha workshops, legge opp strategier, slik at vi skaper knagger i hodene på de folkene dette er relevant for, sier Tønnessen.

Klargjør de ansatte

I et selskap med 14.000 ansatte krever dette ganske mye. Og det er ikke nok at lederne er med på laget, også de ansatte som blir berørt av den nye teknologien må også være klare, forklarer han.

Tønnessen mener det er viktig at de som blir berørt, blir informert og oppdatert tidlig i prosessen, og ikke plutselig får kastet noe nytt på seg.

– Da sier han «det har jeg ikke tid til, jeg har disse konkrete problemene jeg må løse nå» og da får man kanskje ikke implementert en løsning som kan være lønnsom. Men om den samme personen i løpet av de tre siste årene har sett en tidlig versjon av en robot som prøves ut på lagergulvet, og du vet at det finnes et miljø som jobber med dette og kan hjelpe deg med dette, da har du ganske mange knagger å henge det på. Og den dagen jeg kommer og sier at «Nå er det klart! Nå bør du gjøre dette!», da er han klar og etterspørselen etter den nye teknologien er der. Det gjør at vi kan få implementert nysatsingen i morgen, og ikke om tre år, sier Tønnessen.

Kundene med på laget

Alexander Haneng er direktør for digital innovasjon i Posten, og har således ansvaret for Innovasjonshuben.

– Innovasjonshuben er et sted hvor man kan jobbe med innovasjon på tvers av hele Posten og Bring, men også med leverandører og kunder. Det er en hub, ikke en lab – det er et bevisst ordvalg. Her skal folk inn og skape og være kreative. Kreativitet og samarbeid er poenget. Det er viktig å involvere kundene, de har et voldsomt engasjement bare man spør, sier Haneng.

Å drive nybrottsarbeid i et eldgammelt og stort konsern har fordeler og ulemper. Men Haneng mener fordelene er større en ulempene.

– Det er mer krevende i og med at det er flere mennesker og prosesser som må involveres. Men fordelen er at vi når hele Norges befolkning, og delvis Nordens befolkning. Jeg har selv bakgrunn fra oppstartsselskaper, og de kan nok være mer innovative, men når det gjelder å rulle ut nye konsepter og prøve det ut, har vi fordelen, mener Haneng.

Læring like viktig som suksess

I Innovasjonshuben er det også rom for å gjøre prosjekter der målsettingen er rent læringsutbytte. For eksempel testet Posten for få år siden en IoT-løsning for å spore rulleburene sine, som har en lei tendens til å komme på avveie og fra tid til annen må kjøpes tilbake fra finn.no. Det var mulig å spore burene, men det var ingen lønnsomhet i det totalt sett.

– Var det da et mislykket prosjekt? Nei, for nå vet vi mye og har funnet et selskap som kan ha løst den nøtta. Så da kan det hende vi får implementert dette om kort tid, sier Sven Richard Magerøy Tønnessen.

Tønnessen begynte i Posten i november, og har opplever at den tilsynelatende litt trauste giganten, er en arbeidsplass med stort rom for innovasjon.

– Konsernledelsen vil at jeg skal bygge forventning og forståelse. Som statlig eid, men privat drevet selskap, slipper vi å måtte jage kvartalsresultater hele tiden. Vi må tenke at vi skal være relevante i all fremtid, ikke at vi nødvendigvis skal slå PostNord i morgen, sier Tønnessen.

Så hva kan vi forvente av fremtiden da?

– Jeg er personlig overbevist om at den fysiske og digitale verden kommer til å smelte sammen. Det kommer til å endre hvordan vi samhandler med teknologi. Så vil det komme videre robotisering og automatisering, både innen lager og distribusjon. Gjentagende og fysisk belastende arbeid vil bil gjenstand for modernisering, sier Tønnessen.

Han nevner et konsept Boston Dynamics har vist frem kalt Strech. Dette er en automatisk plukkrobot, som kan dra med seg et fleksibelt transportbånd hvor det skulle være, for eksempel inn i en lastebil eller container for effektiv lossing.

Fjernstyring før autonomi

– Innenfor selvkjøring er det mange andre ting enn teknologien som legger begrensninger i dag – reguleringer og skepsis. Men her er det et nesten magisk mellomnivå som kan komme fortere, nemlig fjernstyring, sier Tønnessen. Han tenker høyt om et eksempel der en operatør kan fjernstyre en lastebil fra terminalen ut på E6 i Oslo, så kan en autopilot kobles på og bilen kjører selv til Trondheim, der en ny sjåfør kobles på når den nærmer seg byen.

– Her er det stabil nok oppkobling til bilen som vi venter på, noe 5G kan være med på å løse.

Alexander Haneng trekker frem sirkulær økonomi som et område der Posten håper å være en pådriver.

– Vi kaster for mye. Det er et stort fokusområde for oss, hvordan vi kan bidra til og legge til rette for en sirkulær økonomi. Her kreves gjerne at noe fraktes fra A til B, om det skal brukes igjen, og da er vi godt posisjonert, sier Haneng.