- Hva gjør vi med rusproblemene?
- Rusmidler på jobb er mer vanlig enn vi tror også i transport- og logistikkbransjen. Hva kan vi gjøre for å hindre utviklingen? Hvem bryr seg?
Merk at denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Narkotikakoordinator Svein Pettersen i Kriminalomsorgen stilte spørsmålet på Proffice logistikkforum nylig.
Samfunnsproblem nr.1
Pettersen understreker at selv om alkohol er vårt største samfunnsproblem handler ikke rusproblematikken på arbeidsplassen bare om alkohol, men også narkotika og andre dopingpreparater. Han viser til at rus skaper stort fravær fra jobben, og at de fleste korttidsfravær skyldes rusmidler.
Må bry seg
– Det gjelder derfor å bry seg for å kunne se og oppdage problemene den enkelte har. Hvilke holdninger og kjøreregler har vi til rus på jobben? Tenker vi på at det kan ligge psykiske plager bak misbruket? Spør Pettersen.
Fra 1. juli i år er bruk av dopingmidler forbudt.
– Og det er bra, sier Pettersen og viser til det store forbruk av midler for å bygge kropp.
Alkolås på truck
Truck er maskinen som er innblandet i flest arbeidsulykker. Mange mener derfor at trucker med alkolås ville øke sikkerheten og redusere rusproblemene på arbeidsplassen. Alkolåsen er som kjent en teknisk anordning, koblet til kjøretøyets tenningssystem. Blåser en ikke grønt i en alkolås så starter ikke kjøretøyet.
- Gir imidlertid blåsingen utslag skal den enkelte kontakte sjefen. Det kan være starten på å komme ut av problemet. Vel og merke hvis sjefen lytter og viser forståelse for problematikken, sier Pettersen.
Utvikling
Pettersen viser til at bruk av alkolås som alternativ til tap av førerett startet opp i USA i 1986. I dag er alkolås i bruk i 46 delstater i USA, seks delstater i Australia og 11 i Canada. Tilsvarende er det 10 land i Europa som enten har eller er i ferd med å utvikle alkolåsordninger, deriblant Sverige, Finland og Danmark.
Sverige har hatt alkolåsprogram siden 1999, og var det første landet i Europa som startet opp med en slik ordning. Sverige har i likhet med Norge en promillegrense på 0,2.
Alkolås ble først etablert i personbiler. Forsøket ble senere utvidet til førerett for lastebil, vogntog og buss (klasse B, BE, C, CE, D, DE).
En har kommet fram til at ordningen med alkolås er et effektivt tiltak for å hindre promilledømte på nytt å kjøre i beruset tilstand.
Etter flere års forsøksvirksomhet ble alkolåsordningen innført permanent i Sverige fra 1. januar 2012.
Svakheter
Til tross for positive resultater med alkolås så tror Pettersen det har sine svakheter i forhold til kombinasjonsmisbrukere.
- Alkolås er ikke utviklet godt nok til å registrere andre stoffer enn alkohol. Da må vi ty til andre virkemidler, blant annet menneskelig forståelde, sier Pettersen.