- Dette går for tregt

Hvis CargoNet ikke får opp farten fylles veiene med enda flere trailere.

Godstoget fra Alnabru i Oslo ankommer Bodø etter nesten 23 timer. En oversikt fra Bane Nor viser at godstogene bruker stadig lengre tid på strekningen.

Mens den generelle transporttida går ned, bruker godstogene stadig lengre tid på turen mellom nord og sør.

– Hovedårsaken til at det går saktere er at det har blitt mer trafikk på persontogsiden i og rundt byene. Kort sagt er det trangt på sporet, sier direktør for godstrafikk i Bane Nor, Oskar Stenstrøm, til NRK.

CargoNet er det eneste selskapet som i dag kjører godstog på strekningen mellom Oslo og Bodø. Kommersiell direktør, Carl Fredrik Karlsen, sier de har søkt om å få kjøre en ekspressgodsrute på ned mot 18 timer neste år. Svaret var ikke det han hadde håpet på.

– Foreløpig får vi tilbakemelding på at det ikke er mulig å få kjøretida ned under 20 timer. Hovedårsaken er økt persontrafikk, men også at det er for få krysningsspor.

Flaskehals

Karlsen sier at spesielt Nordlandsbanen mellom Trondheim og Bodø, er en flaskehals. Her er det langt mellom krysningssporene hvor lange godstog kan møte hverandre. Det fører til mange og lange stopp.

Ifølge Bane Nor har persontrafikken førsteprioritet på jernbanesporet.

Karlsen mener at dette ikke lenger bør være hovedregelen. Spesielt hvis regjeringens mål om mer gods på tog skal nås.

– Vi må finne løsninger som gjør det mulig å framføre togene raskere. Dersom det går tregere, reduseres fordelen med tog. Da øker også risikoen for at tungtransporten søker løsninger langs vegene. Det må også innebære at næringstransport gis prioritet på sporet, sier Karlsen.

Han mener det er grunnlag for flere avganger mellom Bodø og Oslo. CargoNet har opplevd økt etterspørsel det siste året. Selv om selskapet har fått nei til en ekspressrute neste år, vil de likevel prøve å tilby flere avganger.

- Fra neste år øker selskapet fra 11 til 13 avganger i uka. På sikt på kapasiteten opp. Godstrafikken på Nordlandsbanen kan dobles på få år, men da må vi få til mer effektive ruter og et godt tilpasset rutenett, sier Karlsen.

Lover bedring

I Jernbanedirektoratet sin egen godsstrategi legges det opp til at kapasiteten skal øke både på Dovrebanen og Nordlandsbanen.

- Målet er å få plass til flere og lengre godstog samtidig som persontrafikken øker, sier fungerende kommunikasjonssjef Njål Svingheim.

– Kapasiteten for godstrafikken vil gradvis bli bedre dersom våre forslag vedtas politisk og blir gjennomført. For neste Nasjonal transportplan (2022-33) har vi spilt inn tiltak som vil kunne gi betydelig økt kapasitet og lønnsomhet for godstrafikken Oslo–Trondheim–Bodø i form av lengre tog (minst 600 meter) og flere tog. Dette skal bli mulig samtidig som også persontrafikken øker, sier Svingheim.

Har trua

- Vi tror jernbanen vil være sentral i å løse transportutfordringen som sjømatnæringen vil møte, sier Karlsen til iLaks.

Årlig fraktes rundt 200.000 tonn sjømat med jernbane fra Narvik via Sverige til Alnabru i Oslo. I et testprosjekt i vår fraktet Vy-eide CargoNet også fersk laks på Nordlandsbanen med tog ut fra Mo i Rana.

– Dette var vellykket, og vi jobber nå for å øke volumet. Imidlertid går ikke dette volumet på Nordlandsbanen i stedet for sjømattransporter som i dag går fra Narvik, men som et tillegg. Prosjektet har involvert flere aktører, og vi vil gjerne fortelle mer om dette når prosjektet er kommet litt lengre, sier Karlsen som tror at jernbanen vil være sentral i løsningen av transportutfordringen for sjømatnæringen.

– Jernbane er den mest effektive, mest miljøvennlige og mest trafikksikre måten å transportere gods på over lengre strekninger. Dette vil etter vår mening også være bildet i lang tid fremover. Dersom vi samtidig skal klare å transportere en voksende mengde varer og gods de neste årene, og samtidig klare å oppfylle forpliktelsene om reduksjon i CO2-utslipp, må jernbane være en viktig del av løsningen. Vår oppfatning er at sjømatnæringen har stort fokus på bærekraft, noe vi også tror vil påvirke valg av transportløsninger fremover, sier Karlsen.

Øker kapasitet

Nå forbereder CargoNet seg på å øke kapasiteten fra januar 2020.

– Dette innebærer både økt kapasitet og økt frekvens for transportene fra Nordland og sydover. Dette legger til rette for økt effektivitet i transportkjedene. Mange typer gods har behov for rask fremføring, og det er derfor viktig for oss å sikre gode fremføringstider på togene på tilpassede tider, sier Karlsen til iLaks og legger til:

– Det er viktig for oss å utvikle et togtilbud som er i takt med næringslivets behov for effektive og konkurransedyktige transporter. Her er fremføringstid, frekvens, pålitelighet og kostnader viktige elementer.

Ifølge Karlsen har Jernbanedirektoratet nylig lagt frem en ny godsstrategi for jernbanen som nå diskuteres i bransjen.

Vinteren står for døra

Schenker krevde i fjor millionerstatning fra CargoNet på grunn av innstillinger og kanselleringer forårsaket av kulde.

Karlsen sier til iLaks at vinteren er en krevende årstid for jernbanen.

– Forberedelsene før kommende vinter er vi godt i gang med, og vi har stort fokus på å redusere forstyrrelser i transportene som følge av krevende vintervær. Vi har gjort flere tiltak på kvalitetssiden for å være i stand til å levere mer effektivt og være i forkant av eventuelle avvik og tekniske problemer. Ved bruk av algoritmer basert på data fra detektorer langs svenske jernbanestrekninger får vi inn tilstandsrapporter på vognmateriellet og er forberedt på vedlikeholdet som må utføres. I tillegg kan vi arbeide preventivt i stedet for å rette feil som allerede er skjedd. Sist vinter gav dette gode resultater. I tillegg har vi også i år investert i nye GPS-signalgivere som gjør at vi har bedre kontroll på materiellet noe som gir bedre forutsigbarhet i produksjonen, forteller Karlsen.