– Ikke glem oss i korona-krisen

Det kraftige inntektsbortfallet gir milliardtap og havnevirksomhetene har nå fokus og full konsentrasjon på å redusere skadevirkningene.

– Korona-konsekvensene er store. Selv om godset stort sett, inntil videre, går sin gang har en rekke havner opplevd kraftig inntektsbortfall, forteller fagdirektør Arnt-Einar Litsheim i Norske havner til Mtlogistikk.

Han kommer med et varsku til Stortinget om ikke å glemme kommunale selskaper i håndteringen av koronakrisen, og når krisepakker vedtas.

– Havnene har store utfordringer under koronakrisen, og det er viktig at de ikke faller mellom to stoler i krisehåndteringen, understreker Litsheim.

Han understreker at sjøveien er helt sentral også i disse tider, og at viktigheten med å holde den «åpen» er essensielt. - Havnene kan, ifølge Litsheim, - fort havne mellom to stoler, da de i motsetning til vei og bane er eid av kommunene.

- Korona-epidemien påvirker oss alle, både innbyggere og næringsliv, og det er mange som sliter og har behov for økonomiske bidrag fra Staten for å kunne overleve. Flere har allerede permittert og arbeidsledigheten har steget kraftig til over 400.000 i Norge, sier Norske havners fagdirektør.

En medlemsundersøkelse i uke 13 viser at norske havner også er betydelig påvirket av krisen som følge av bortfall av inntekter knyttet til stans i passasjer- og cruisetrafikk langs kysten, samt kutt i kystrutetilbudet.

- Det er forskjell på hvordan medlemmene i Norske Havner påvirkes, og noen er mer påvirket enn andre. Samlet forventet inntektsbortfall er på 590 millioner, mens det fryktes et inntektsbortfall på rundt én milliard kroner, sier Litsheim og fortsetter: 

Økt press

- Havnene har også «et trykk» i forbindelse med den nasjonale dugnaden med utsettelse, reduksjon eller bortfall av fakturaer. 

- Regjeringen bidrar med tiltakspakker for at næringer og sektorer skal overleve. Så langt har ikke tiltakspakkene «truffet» havnene nevneverdig, inkludert pakken av 3. april, sier en noe skuffet fagdirektør i Norske havner, og legger til at redusert arbeidsgiveravgift, reduserte kostnader ved permittering og lavere rente er eksempler på lavere kostander også for havnene. 

I forhold til økonomisk bidrag til havnene som følge av inntektsbortfall er: Hvem skal hjelpe hvem? En sentral problemstilling, ifølge Litsheim som utdyper:

- Problemstillingen knytter seg til om det er staten, kommunene eller kommunale bedrifter som skal bidra. Herunder støter man på problemstillinger knyttet til offentlig støtte og statsstøttereglene, ifølge Litsheim.

- Alt for lite

Nå fikk riktignok norske havner en liten støtte på 100 millioner kroner til havner og farled før helgen.

- En god start, sier direktør Kjell-Olav Gammelsæter i Norske havner.

- Men i den nåværende krisen skulle vi gjerne sett mer, legger han til.

Gammelsæter viser til at både vei og bane er tilgodesett med henholdsvis 600 og 200 millioner kroner i krisepakker, mens havner og farleder bevilges kun 100 millioner.

Han understreker at en ikke må glemme havnene som blør stygt.