Grønn bølge skyller over Europa?

EU vil innen utgangen av 2020 legge fram en ny transportstrategi for Europa (Strategy for a Sustainable and Smart Mobility). Denne revisjonen av hvitboken fra 2011 er nå ute på høring. Videre har EU-kommisjonen ved DG CLIMA signalisert et «grønne havner»-initiativ som del av denne transportstrategien. Transportstrategien vil nå være gjenstand for behandling av EU-kommisjonen, Europaparlamentet og Rådet.

Videre pågår det en revisjon av Ten-T retningslinjene. I Europaparlamentet (Trans) er det tyskeren Jens Gieske som er saksordfører. Ten-T må sees i sammenheng med å sikre en «recovery» plan for Europa og europeisk økonomi. Havnenes betydning i dette arbeidet vil bli synliggjort. Havnene har sikret at forsyningslinjene er opprettholdt i pandemien og dette har aktualisert betydningen av et fungerende Ten-T nettverk. Det er flere forhold som blir viktige i forbindelse med revisjonen. For det første har Ten-T til nå hatt en slagside mot vei, jernbane og innenlands vannveier. Havnenes rolle og behovet for gode landforbindelser vil få en mer fremtredende rolle. Fokus på ShortSea-shipping blir resultatet for å nå målsetningen om et klimanøytralt Europa innen 2050. Det er en økt bevissthet om viktigheten av få gjort de nødvendige investeringer i fremtidig infrastruktur. Her vil en nok se at både EU-kommisjonen og Europaparlamentet er mer utålmodig enn Rådet. Hva som skal finansieres over EUs sentrale budsjetter og hva som må tas på nasjonenes egen kjøl, blir gjenstand for dragkamp mellom landene. Her vil selvfølgelig konsekvensene av gjennomføring av Brexit ha betydning for hva som blir rammene til for eksempel CEF (Connecting European Facilities). Likevel er det grunn til å være optimist på vegne av havnesektoren. Det er et ordentlig «trykk» på viktigheten av en mer bærekraftig transportsektor for å nå den overordnede målsetningen i European Green Deal. Mens det kan virke som at Europa har satt full fart på arbeidet med å sikre en bærekraftig transportsektor, så tyder dessverre mye på at den samme åpenbaring ikke har materialisert seg her til lands. Når en leser transportvirksomhetenes faglige innspill til Nasjonal transportplan for 2022-2033, så mangler den strategiske helhetlig tilnærming til transportmiddelfordeling og klima. Det er lite trolig at dette skyldes at Norge har valgt å stå utenfor den finansielle delen av Ten-T (CEF). Mye tyder på at en ikke har evnet på dette stadiet å se nok på tvers mellom transportformene og innta en mer strategisk tilnærming til en bærekraftig transportsektor som skal nå knallharde utslippsmål (blant annet Klimakur 2030).

Er havnene noe mer enn bare et godsknutepunkt? Det er en økt bevissthet om at havnene er i ferd med å bli energiknutepunkt i tillegg til transportknutepunkt. Dette ser en ikke minst i arbeidet som foregår med direktivet om alternative drivstoffer. Det er en uttalt målsetning om en grønnere skipsfart og at havnene som energihuber skal bidra i den retningen. Havnene er i full gang med å bli nullutslippshavner fremover. I Europa har den europeiske havneorganisasjonen (ESPO) og organisasjonen for havneoperatørene (FEEPORT) etterlyst en strategi for en grønnere skipsfart og ikke bare et fokus på grønnere havner og havneoperasjoner. Selv om havnene skal gjøre sin del av jobben, så kan 80 prosent av utslippene knyttes til skipets seilas. EU-kommisjonen har med veikartet for et nytt Europa (European Green Deal) pekt på viktigheten av å tenke på tvers og helhetlig. Videre pekes det på at transportsektoren må bidra og at transport må ha en kostnad som står i forhold til de samfunnsøkonomiske konsekvensene (eksterne kostnader). Ursula von der Leuyen har blant annet uttalt at «transport er for billig». Det har hun nok rett i.