Fishy business?

KOMMENTAR: I høst hadde vi i Moderne Transport en stor reportasje om Hav Line og slakteskipet Norwegian Gannet. Konseptet er tilsynelatende genialt. Skipet tar opp laks fra norske merder på Vestlandet, slakter dem om bord og frakter dem sporenstreks til Hirtshals for videre distribusjon i Europa. Fordelene er opplagt mange. Fisken kommer raskere til markedet, og vil holde høyere kvalitet på grunn av raskere nedkjøling og mindre håndtering. Samtidig vil hver tur med slakteskipet spare norske veier for 50 vogntog med laks.

I skrivende stund ligger Norwegian Gannet klar til innsats i Hirtshals, og har gjennomført testturer med brøkdeler av skipets kapasitet. Men det er skjær i sjøen. For å komme i skikkelig drift er Hav Line nemlig avhengig av dispensasjon fra «Forskrift om kvalitet og fiskevarer, paragraf 17». Paragrafen sier at sortering av fisk må skje i Norge, slik at såkalt prodfisk (fisk med synlige sår eller misdannelser) ikke sendes til utlandet og skader omdømmet til norsk oppdrettsnæring.

Hav Line har søkt dispensasjon, men fikk avslag fra Mattilsynet. Etter at vedtaket ble påklagd innvilget Mattilsynet likevel dispensasjon i november, og alt så ut til å ordne seg. Men den 3. desember satte Nærings- og fiskeridepartementet foten ned, og omgjorde Mattilsynets vedtak. Departementet mener at omdømmet til norsk fisk hindrer Hav Line i å sortere fisk i utlandet.

Her tar altså departementet med fiskeriminister Harald T. Nesvik (Frp) i spissen en politisk avgjørelse i strid med fagmiljøets vurdering. En avgjørelse som tilsynelatende setter en stopper for et norsk milliardprosjekt, som har til hensikt nettopp å bedre kvaliteten på den norske fisken som når de internasjonale markedene, og å tilby en svært smidig og miljøvennlig løsning på transport av fisken.

Avgjørelsen skjer til tross for at Hav Line har fått økonomisk støtte, både fra Kystverkets insentivordning og fra Enova.

I motsetning til fisken som sorteres på norske slakterier på land, som konsekvent sendes ut av Norge med østeuropeiske vogntog, vil denne fisken eksporteres av et norskregistrert skip bemannet med norsk mannskap.

Men Hav Line kjemper mot sterke krefter.

Konkurrentene til Hav Line og Norwegian Gannet er i hovedsak de norske brønnbåtrederiene og landbaserte slakterier. Fiskeriminister Harald T. Nesvik jobbet i brønnbåtrederiet Sølvtrans fram til han overtok som fiskeriminister i august. Departementet har likevel funnet at Nesvik ikke er inhabil i saken vedrørende Hav Line.

Blant dem som har protestert mot Hav Lines konsept, er Norske Sjømatbedrifters Landsforening. Der er tidligere Frp-statsråd Robert Eriksson leder og en aktiv lobbyist. Uten å påstå at noe galt har foregått, registrerer vi at veien er svært kort fra de kritiske sjømatbedriftene til den sittende statsråden som har satt ned foten.

Laksenæringen i Norge er spådd å femdoble seg fram mot 2050. En av de største utfordringene med den veksten, er hvordan fisken skal eksporteres. Veiene fra Vestlandet og Nord-Norge er dårlige, og sjåfører er i ferd med å bli en mangelvare i hele Europa.

Da virker det håpløst at et norsk milliardprosjekt som har fått flere titall millioner i offentlig støtte og som kan bidra til å løse disse logistikkutfordringene, skal stanses av en lettere paranoid forskrift, som fagmyndighetene vurderer at det er verdt å se bort fra, og som Mattilsynet faktisk har hatt til hensikt å endre.

I øyeblikket jobber Nærings- og fiskeridepartementet med en avklaring i saken. Det er lov å håpe at de innen kort tid har gitt Hav Line de nødvendige tillatelser. Noe annet vil etter mitt syn være en regelrett skandale.