Godsoverføring i bakevja?

Da samferdselsministeren deltok på konferansefestivalen «The North West» på Norsk Maritimt Kompetansesenter i Ålesund for en tid tilbake, varslet han tøffere prioriteringer, da han snakket om utvikling og omstilling av sjøtransporten i Norge.

Dale mener at arbeidet med godsoverføring fra vei til sjø de siste tiårene stått til «middels minus», ifølge nettstedet iLaks.no.

 Gjentatte forsøk

Målet for myndighetene har de siste par tiår vært å overføre mer gods fra vei til sjø. Vene ord er sagt fra utallige talerstoler etter som først fiskeri- og kystministre, og deretter samferdselsministre, har kommet og gått som representanter fra ulike partikonstellasjoner. Staten har spyttet inn millioner av kroner for å få til denne godsoverføringen.

Dale har besøkt en rekke norske havner, både som statssekretær og samferdselsminister, forteller han.

Har ikke virket godt nok

– Det jeg sa på «The North West», var at av og til må vi stille spørsmålet om vi bør brenne alle papirer og lage ny havnestruktur. Vi har hatt en svak måloppnåelse med det som er gjort. Hvis vi reelt ønsker å flytte gods fra vei til sjø, hvilke muligheter har vi? Det som er gjort så langt har ikke virket godt, sier Dale.

 – Inviterer du til ny debatt rundt havnestruktur i Norge?

– Ja. For det første har vi allerede begynt på dette gjennom vårt forslag til ny Havne- og farvannslov. Den tar opp i seg noe av disse tingene. Det andre hovedpunktet er hva som må til av regularitet, frekvens og hvor mange havner må anløpes for at vi skal få til en godsoverføring fra vei til sjø som fungerer? sier han retorisk.

For mange havner

Samferdselsministeren nevner et eksempel: Dagens base-til-base-trafikk, det vil si den godstransport som går mellom en olje- eller gassbase til land og/eller til andre baser. Selv det som går på sjø fra basen og til havn, løftes over på bil som kjører til annen havn og kanskje også sendes på sjø ut til annen base. Dale poengterer at det ofte ikke er nok volum til å forsvare at skip går hele veien.

– Vi må samle volumer for å få til lønnsomme godstransporter på sjø. Se nedover i Europa – det er et knippe havner som tar det meste av volumene. Dette viser hvor konkurransepreget markedene er. Hvor sannsynlig er det å drive lønnsomt, om vi skal anløpe hver eneste kommune som har en container stående på en kai? påpeker Jon Georg Dale.

Godset finner sin vei – uansett

– I 2011 ble det vedtatt en struktur for stamnetthavner. Har dette medført noe positivt?

Samferdselsministeren svarer ikke direkte på spørsmålet, men gjentar at staten bestemmer mindre og økte godsvolumene bestemmer mer.

– Det viktigste er ikke at staten bestemmer hvor godset skal gå. Det er vareeierne som bestemmer. Vi må koble oss på og følge godset der godset går – se på de steder hvor det er volumer, vekst, teknologi og knutepunktutvikling. Vi må tenke som en privat bedrift ville gjøre det i samme situasjon. Det krever også en helt annen kontakt, et tettere samarbeid, med norsk næringsliv for å styrke konkurransekraften, slår han fast.

– Kommer i år

 – Insentivordningen skulle få godset fra ei over på sjø. Stemmer ryktet som verserer at det ikke har fungert så bra som ønsket?

– Vi er i ferd med å evaluere ordningen – målet er å få dette ferdig i løpet av året, avslutter samferdselsminister Jon Georg Dale.

I revdidert statsbudsjett som ble lagt fram tidligere i mai, kuttet regjeringen bevilgningen til godsoverføring fra vei til sjø med 77 millioner. Omtrent halvparten av beløpet ble omprioritert til veiformål. 

Les saken: Flytter sjømidler til vei-investeringer