Havnedirektør Ingvar M. Mathisen gleder seg over en positiv godsutvikling i Oslo Havn.

Drar sammen det store lasset

Etter flere år med stor omlegging av havna, transformasjon av tidligere havneområder til byutvikling, nedbemanning og utbygging, er nå Oslo Havn klar for neste epoke. Tallene peker oppover, og godset strømmer over kaiene, samtidig er det et mål at klima- og miljøutslippene skal ned.

Publisert

Merk at denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

 

 Ny strategiplan har et sterkere fokus på kjernevirksomheten – havnedrift- og utvikling – økt markedsorientering og ytterligere passasjer- og godsvekst, forteller havnedirektør Ingvar M. Mathisen til Moderne Transport.

Kvalitet gir gode tall

«Cool Oslo Shortsea»- prosjektet i regi av Oslo Havn, Yilport Oslo, rederier og vareeiere, flytter ferskvarer og andre varer fra Europa fra vei til sjø. Samarbeid for å forbedre og levere den kvaliteten som må til gir gode tall, forklarer Oslo Havn.

– Siden 2017 har Bama, Coop, Interfrukt og Norske frukt- og grønnsaksgrossisters forening bidratt aktivt. Prosjektet ble utvidet til å omfatte et bredere spekter av vareeiere, varer og logistikkaktører i 2018, og i 2019 er prosjektet utvidet geografisk til å omfatte og fokusere på landene rundt Østersjøen til hovedstaden, opplyser havnedirektøren. Han fortsetter:

– Siden 2017/2018 har grønnsaksgrossisten Bama overført 2.000 transporter fra vei til sjø pr. år, men også møbelkjedene har vært pådrivere for overføring fra vei til sjø spesielt fra Baltikum og Polen.

Målrettet dialog

Oslo Havn KF forteller videre at det arbeides målrettet med å etablere dialog mellom vareeiere og logistikkaktører, for varestrømmer som i dag ikke benytter sjøtransport. Havneadministrasjonen har i samarbeid med Yilport Oslo gjennomført møter og samlet informasjon fra en mengde aktører på flere arenaer. Nå er de i gang med «Cool Oslo Shortsea 3».

Nå sankes kunnskap om å flere sjøtransporter til og fra Østersjø-området – det vil si Russland, de baltiske stater og Polen.

Flere vareeierfora

– Senest ble prosjektet presentert i Baltic Transport Forum i Kaliningrad med aktører fra Russland, de baltiske stater og Hviterussland. I den nærmeste framtid følges dette opp med vareeierforum i Estland. Dette i samarbeid med Enterprise Estonia og Norges ambassade i Estland. I Latvia har vi et tilsvarende vareeierforum i samarbeid med det latvisk-norske handelskammer, Innovation Latvia, Latvias ambassade i Norge og Norges ambassade i Latvia, opplyser Oslo Havn. Det er også satt opp møter med den største klyngen av norskeide bedrifter i Litauen.

Containerhavna på Sjursøya håndterer rekordmange containere i år.

Nye linjer til Oslo

De store møbelkjedene er allerede en driver for overføring av transporter fra vei til sjø fra Østersjø-området. Møbelkjedene er også mye av grunnlaget for de nye linjene mellom Oslo og Østersjøen – definert som Litauen og Polen.

Som Moderne Transport tidligere har omtalt, etablerte Viasea/Containerships i 2018 en ny containerlinje mellom Oslo og Østersjøen, en rute som anløper Litauen og Polen, og som har bidratt til cirka 50 prosent av containerveksten over Oslo Havns kaier.

Oslo Havn ser også svært positivt på en ny containerrute i regi av Samskip som i august startet opp mellom Polen/Baltikum og Oslo-Vestlandet.

– Her ser vi et stort potensial for overføring av mer gods. Tidligere i år etablerte Color Line en ny RoRo- linje til Kiel og Viasea en ny containerrute mellom Norge og Lubeck i Tyskland, Ingvar M. Mathisen.

Veksten av godsvolumer i Oslo er et resultat av at mange nye linjer er etablert til Oslo siden 2017 til i dag, påpeker havnedirektør Mathisen – og ramser opp:

Viasea

  • Moordijk – Oslo
  • Klaipeda – Gdynia – Oslo
  • Lubeck – Oslo

Unifeeder

  • Vlissingen – Oslo
  • Rotterdam – Oslo: tidlig mandagsanløp

Samskip

  • Klaipeda – Gdansk – Oslo – Århus – Vestlandet

Color Line RoRo

  • Kiel – Oslo
Powered by Labrador CMS