– Dette er en dag mange har ventet på. Endelig kan vi åpne
Dovrebanen for gjennomgående trafikk igjen, sa Thor Gjermund Eriksen,
konsernsjef i Bane Nor, kort tid etter at det første godstoget kunne
passere Gudbrandsdalslågen igjen (foruten testtog og arbeids-lokomotiv) sent mandag
ettermiddag. Strekningen over elven er ikke mer enn cirka 170 meter, men har
medført at godstogene har måttet benytte Rørosbanen som alternativ rute mellom
Oslo og Trondheim.
Nesten 90.000 arbeidstimer og 420
millioner kroner
I forbindelse med gjenåpningen har
Logistikk Inside intervjuet Bane NORs pressesjef Anne Kirkhusmo. Hun kan
fortelle at det per april var logget cirka 88.000 arbeidstimer for det svært
kompliserte reetableringsprosjektet i Gudbrandsdalen. Også i mai er det jobbet
flittig, noe som betyr at det har gått med om lag 90.000 arbeidstimer.
– Det foreløpige estimatet
for kostnadene ligger på 420 millioner kroner. Dette inkluderer også
etterarbeid etter at brua er løftet på plass. Kostnadene tar også høyde for
opprydding og nedrigging av anleggsområdet etter at trafikken er gjenopptatt,
forteller Kirkhusmo.
–
Dovrebanen har større kapasitet enn Rørosbanen, har dere noen estimater for
hvor stor godsreduksjonen har vært på jernbane som følge av at godstog måtte
rutes om til Rørosbanen?
– Vi har ikke det eksakte svaret på dette. Tall som
sammenligner den totale godstrafikken på Dovrebanen og Rørosbanen fra august
til september i 2022 og 2023 viser en reduksjon på 39 prosent, forteller hun. Nedgangen forteller to historier: at det har vært lavere kapasitet på jernbanen og at det totalt sett er fraktet noe mindre gods (blant annet som følge av nedgang i byggebransjen og andre bransjer i perioden).
–
Hvordan har dere håndtert togpassasjerer og godstransport mens Dovrebanen har
vært stengt?
– Vi har tett og god dialog med togselskapene, og har
møttes jevnlig for å holde hverandre gjensidig oppdatert på status. Vi rutet
tidlig om en del av godstrafikken til Rørosbanen. Persontrafikkselskapene
har kjørt buss for tog på deler av Dovrebanen, og Bane Nor har jobbet for å
minske antall kilometer med buss for tog. I desember 2023 åpnet vi Fåvang
stasjon midlertidig, slik at strekningen med buss for tog ble redusert til 10
kilometer. Til tross for avbøtende tiltak har det naturligvis vært en krevende
tid for både passasjerene og togselskapene, medgir hun.
Rørosbanen har vært en redning for godstransporten
– Hva har vært de største lærdommene fra denne hendelsen for
Bane Nor?
– For gods har det vært svært nyttig å kunne
benytte Rørosbanen til fremføring av gods. Hadde dette skjedd på andre
strekninger der det ikke har vært tilsvarende omkjøringsmuligheter, hadde det
vært en "umulig" situasjon for vareleveransene, påpeker hun.
– Det er kritisk viktig for samfunnet at
Dovrebanen er åpen slik at passasjerer, store volum mat og andre nødvendige
varer kan fraktes klimavennlig og trafikksikkert med tog mellom Østlandet og
Midt-Norge. Dovrebanen har større kapasitet enn Rørosbanen. Selv om Dovrebanen
ikke kunne trafikkeres gjennomgående, har vi hatt omkjøringsmuligheter på
Rørosbanen. Dette har ført til at Rørosbanen har styrket sin posisjon, noe som
også gjenspeiles i NTP, legger Kirkhusmo til.
Hun påpeker videre at prognosene tilsier at det vil bli mer ekstremvær i fremtiden.
– Vi jobber systematisk med å ruste opp jernbanen for å være forberedt, blant
annet med ras- og flomsikring. Teknisk regelverk sier blant annet at nye
konstruksjoner skal ta høyde for 200-årsflom, forteller hun.
Nye Randklev bro konstruert for å tåle mer «ekstremvær».
Det var i august 2023 at «Hans» herjet i Gudbrandsdalen. Ekstremværet førte til jordskred, flom og oversvømmelser flere
steder i landet, og elva Gudbrandsdalslågen gikk over sine bredder. De store
vannmengdene i elva førte til at et av brufundamentene til Randklev bro veltet,
og dermed havnet to av bruelementene i elva.
I tillegg til reparasjon av bruelementene, har Bane Nor bygget et nytt fundament. Det nye fundamentet har en større grunnflate, og er
bedre sikret mot erosjon og undergraving for å tåle mer ekstremvær på grunn av
klimaendringer. Samtidig er det utført erosjonssikring av det andre
brufundamentet.
– Vi har jobbet intensivt med å gjenåpne
bruforbindelsen så raskt som mulig. Dette prosjektet har hatt høyeste prioritet
hos oss, understreker konsernsjef Thor Gjermund Eriksen.