Tror på biogass-boom etter bomfritak

- Jeg tipper vi har 4000-5000 biogass lastebiler om 4-5 år.

Det forteller Erling Sæther i Flowchange til Logistikk Inside.

Fra 1. september innføres nulltakst for tunge kjøretøy (takstgruppe 2) med biogass som drivstoff i bomringene i Oslo-området.

Sæther som i flere år har kjempet for en grønn tungbiltransport understreker imidlertid at det dessverre har tatt altfor mange år å få gjennomslag for selvsagte, virkningsfulle og billige klimatiltak.

- Det gjelder biogassfritaket, modulvogntog og ekspressbussene i sin tid.

Dette er bare helt nødvendig

Næringspolitisk direktør Ole Andreas Hagen i NHO Logistikk og Transport (NHO LT) forteller følgende til Logistikk Inside i anledning nulltakst for tunge lastebiler fra 1. september:

- Dette er positivt og helt nødvendig for å kutte CO2-utslipp, mens vi venter på at el-lastebilene og tilhørende ladeinfrastruktur kommer. Det er imidlertid beklagelig at det har tatt så lang tid å realisere et så gryteklart tiltak. Men dette kan være tungen på vektskålen for å få til et skifte, der vi i dag har en infrastruktur for biogass, sier Hagen.

- Blir det kake i dag?

- Nja, et wienerbrød er det i alle fall verdt, sier Hagen.

Han er for øvrig på sommerferie, men har fått interessante påfyll om fremtidens mobilitet på begge sider av Atlanteren.

– Vi har flere interessante initiativ for å se på fremtidens mobilitet og hva digitalisering og byutvikling vil bety for handel, transport- og logistikkløsninger, avslutter NHO LTs næringspolitiske direktør, Ole Andreas Hagen.

Støtter 14 nye biogass-stasjoner med 84 millioner kroner

Enovas siste tildeling av støttebeløp til biogass-stasjoner sikrer at flytende biogass blir endelig tilgjengelig ved mer enn fire steder i landet.

Nulltakst-innføringen

Fra 1. september innføres det altså nulltakst for tunge kjøretøy (takstgruppe 2) med biogass som drivstoff i bomringene i Oslo-området.

Fritaket kommer etter at både Stortinget, Samferdselsdepartementet, Vegdirektoratet, Oslo kommune og Viken fylkeskommune har gjort positive vedtak i saken.

Fritaket gjennomføres ved at det opprettes en egen takstgruppe for tunge gasskjøretøy (takstgruppe 2) i takstretningslinjene for Oslopakke 3 (OP3).

Takstgruppe 2 omfatter kjøretøy over 3501 kilo med unntak av kjøretøy i gruppe M1, dvs. biler som er over 3500 kg med inntil 8 passasjerseter + fører (bobiler ol.)

Fritaket er knyttet til at kjøretøyet er registrert med GA-skilt.

Bytter ut hver tredje bil til biogass - og får trolig gratis bompassering

Rema Distribusjon setter fart i det grønne skiftet og bytter ut en tredjedel av lastebilene sine med biogassbiler. Og nå nærmer det seg bompengefritak.

Vedtakene i bystyret i Oslo og fylkestinget i Viken innebærer bruk av biogass som drivstoff for å få takstfritak:

I Oslopakke 3 skal gassdrevne kjøretøy (GA-kjøretøy) i takstgruppe 2 ikke bli belastet bompenger. Ordningen iverksettes innen 1.9.2022 eller så snart nasjonale takstretningslinjer åpner for det. Intensjonen er at GA-kjøretøy i takstgruppe 2 som kjører på biogass, skal likebehandles med nullutslippskjøretøy. Basert på erfaringer med ordningen vil partene i Oslopakke 3 på et senere tidspunkt vurdere om det skal opprettes en lokal refusjonsordning som forbeholdes kjøretøy som bruker biogass.

Erling Sæthers rapport

I 2018 skrev Erling Sæther i Flowchange en rapport om Oslopakke 3 (OP3) på bakgrunn av at rundt 45 prosent av tunge kjøretøy over 3,5 tonn er såkalte Euro VI-kjøretøy i bomringen.

Norges Lastebileier-Forbund (NLF) anslo at 90 prosent av kjøretøyene er Euro VI i 2020.

Sæther understreket i rapporten at transportsektoren ikke har kommet langt nok i det grønne skiftet, og når det gjelder klimautslipp.

- De viktigste barrierene har til nå vært tilgang på kjøretøy med alternativ teknologi, tilgang på alternativt drivstoff og fyllestasjoner og høyere driftskostnader enn for dieseldrevne kjøretøy. Av om lag 25.000 registrerte lastebiler i Oslo og Akershus er det rundt 200 gassbiler, de fleste renovasjonsbiler på oppdrag for kommunene, et 30-talls biler på bioetanol og en batterielektrisk lastebil. I forhold til mål beskrevet i NTP 2018-2029 er tilgang på batterielektriske/hydrogenelektriske lastebiler foreløpig svært beskjeden, hevdet Sæther i rapporten.

Han fremhevet også at det er et økende antall kjøretøyleverandører på biogassdrevne biler, men at markedet er umodent for ny teknologi for lastebiler, i tillegg til manglende tilgang på alternativ energi.

Ifølge leverandørene av biogass og bioetanol kan imidlertid behovet dekkes i takt med etterspørselen.

Den 10. september 2018 arrangerte miljøstiftelsen ZERO i samarbeid med Oslopakke 3-sekretariatet et seminar om tungtransport og det grønne skiftet, og om bompengesystemene og endrede tekststrukturer kan virke positivt på utskifting til klimanøytrale kjøretøy (biogass og bioetanol).

Målgruppen for seminaret var bl.a. politisk ledelse i Oslo og Akershus, biodrivstoffprodusenter, kjøretøyprodusenter, transportører, NHO, Norsk Lastebileier-Forbund, Miljødirektoratet og Statens vegvesen ved Vegdirektoratet med bidrag fra konsulentfirmaet Rambøll Energi.

Nedenfor er noen av innspillene som fremkom på seminaret:

• Det bør vurderes en ny kjøretøyklasse for tunge kjøretøy, nullsats eller svært lav sats i minst fem år

• Reduserte bomtakster vil medføre et provenytap.

• Det bør vurderes å innføre en egen kjøretøyklasse for gass kjøretøy. Disse kan eksempelvis skiltes GA for korrekt identifisering og stedfesting i bomringen.

• Avgiftslettelse - uten at det etableres en egen kjøretøyklasse vil være både funksjonelt og teknisk utfordrende.

• NHO uttrykker bekymring for de økte bomtakstene og at det er lite spor av positive miljøgevinster. Summen av virkemidler og kostnader er avgjørende for investeringer i biogassteknologi. Det bør vurderes å sidestille biodrivstoff med el-lastebil.

• NLF utrykker at man bør ta utgangspunkt i en takstmodell som baseres på lokale utslipp – og at man lager en enkel forretningsmodell der kjøretøyenes utslipp baseres på utslippsnivåer – uavhengig av størrelse på kjøretøyet. NLF anbefaler en teknologinøytral innplassering og at ny teknologi stimuleres i takstregimer. NLF anbefaler at næringstransporten unntas fra rushtidsavgift.

• TINE påpeker at miljøløsninger bør ha en varighet og forutsigbarhet.

• Støtteordninger fra ENOVA må videreføres, driftskostnader må ned basert på fritak fra bompenger og det må etableres sentralt beliggende fyllestasjoner med støtte fra Enova.

• Bioetanol ED95 er et reelt alternativ til fossilt drivstoff og klimagassutslippene reduseres med opptil 95% i et levetidsperspektiv (LCA) ifølge ASKO. Kjøretøy som benytter bioetanol kan ikke kjøres på fossilt drivstoff. ASKO påpeker at noen barrierer i forbindelse med overgang til bioetanol er lav markedsetterspørsel og høye driftskostnader. Driftskostnaden inklusive avskrivninger og renter er høyere for biler på biogass og bioetanol. På grunn av konkurransen i markedet for kjøp av transporttjenester, er det ikke betalingsvillighet for klimanøytral eller utslippsfri transport. Under forutsetning av gjeldende statlige avgifter for biodrivstoff og fortsatt støtte fra Enova, vil et fritak for avgifter i bomringen utligne kostnadsforskjellen i forhold til dieseldrevne biler ifølge bedriftene. Et fritak eller en egen avgiftsklasse må være teknologinøytral så lenge kravene tilfredsstiller klimanøytralitet eller utslippsfri drift. I følge bransjen må ordningen være enkel og overførbar til andre by[1]bomringer i Norge.

Rambøll Energi har beregnet at et bompengefritak kan medføre en utskifting av om lag 70 prosent av kjøretøyene fram mot 2030. Flowchange har gjort en egen beregning og har lagt til grunn det årlige nybilsalget for lastebiler i Oslo og Akershus samt en beregnet utskifting av kjøretøyparken. Denne beregningen er basert på en vurdering av preferanser og adferd fra bileiere samt hvor modent markedet er for gass/etanoldrevne biler, I tillegg er tilgjengelighet og tilang på biogass og bioetanol hensyntatt. Det må bemerkes at prognosen er usikker.

Flowchange eksemplifiserer nødvendig utskiftingstakt for at utslippene skal reduseres med om lag 45 prosent i 2030 fra 163.000 tonn CO₂ i 2017.