Stempler NTP som et ubrukelig styringsverktøy

Onsdag hadde Norges Rederiforbund invitert til frokostmøte der de stilte spørsmålet om Nasjonal Transportplan (NTP) tar oss feil vei. Gjeldende NTP gjelder for 2022-2033, mens den rødgrønne regjeringen har fremskyndet arbeidet med en ny, som skal legges frem til våren og gjelde for 2025–2036.

Se videostream fra frokostmøtet nederst i saken.

For å ta konklusjonen først. Alle paneldeltakerne var klar på at, ja, NTP tar oss feil vei.

Leder ved Transportøkonomisk Institutt (TØI) Bjørne Grimsrud, Zeros leder Sigrun Gjerløw Aasland og Anna von Streng Velken, seksjonsleder for transportseksjonen i Miljødirektoratet hold alle faglige poengterte innlegg der de alle tok til orde for at Nasjonal Transportplan må radikalt endres for at det skal bli et verdifullt styringsverktøy for å oppnå både effektivitet innen samferdsel samt å bidra til å nå 2030-målene for klima.

– Vi må ta utgangspunkt i at utslippene skal kuttes og legge opp planene etter det. Ikke justere planene for å nærme oss målene, sa Gjerløw Aasland.

– Dagens organisering av NTP og rammeverket som er rundt, er ikke godt nok for å nå klimamålene sa Anna von Streng Velken.

– Det er egentlig ganske mye feil med dagens NTP, sa Grimsrud.

Tre grep

I sitt innlegg trakk han frem tre grep som må gjøres:

• Klimaforpliktelsene som ramme for NTP 
• Fra framskrivning til målstyring 
• Et edruelig storting

La oss se på det første først.

Dagens NTP har fem overordnede mål:

• Mer for pengene
• Enklere reisehverdag og økt konkurranseevne for næringslivet
• Nullvisjon for drepte og hardt skadde
• Effektiv bruk av ny teknologi
• Bidra til oppfyllelse av Norges klima- og miljømål

Alle de tre innlederne på seminaret var klar på én ting, om man skal lykkes i det grønne skiftet. Klimamålet i NTP må ligge som en ramme over de andre fire målene, ikke være ett av fem delmål.

– Man må legge klimamålene til grunn, så må man prøve å optimalisere de andre målene innenfor den ramme klimamålene gir. Og dette står egentlig i Hurdalsplattformen, så det er bare å følge opp det regjeringen selv har sagt, sier Grimsrud.

Vi ber Grimsrud utdype, og spør ham om NTP er et godt styringsverktøy for samferdsels- og klimapolitikk.

– Nei, ikke slik den er lagt opp i dag, og det er ganske mye som mangler. Det mangler selve målstrukturen, og det mener jeg bør endres. Skal vi nå klimamålene, så bør klimamålene være en ramme for NTP. I tillegg må også den økonomiske rammen som legges til grunn være realistisk. I dag er det lagt til grunn av en økonomisk ramme som ingen, uansett politisk bakgrunn, har planer om å realisere, sier Grimsrud.

En av utfordringene med dagens NTP er at de ulike transportvirksomhetene (Statens vegvesen, Jernbanedirektoratet, Bane Nor, Kystverket, Avinor AS og Nye Veier AS) alle blir bedt om å komme med innspill. De jobber naturlig nok først og fremst for sine egne interesser og rammebetingelser, og bruker midler til både pr-arbeid, lobbyvirksomhet og markedsføring for å få det som de vil. Det er en fragmentert lite helhetlig tankegang, mener Grimsrud.

– Det må være bedre med et overordnet transport- og planleggingsdirektorat som legger de rammene. Det bør ikke være de selskapene som skal bygge, som Nye Veier, Bane Nor og Avinor, som også skal legge premissene for hvor mange og hvilke oppdrag de bør få, fordi da blir det interessekonflikter der man er mest opptatt av å planlegge det man selv skal bygge, mener Grimsrud.

Fra framskrivning til målstyring

Han tar også til orde for at Nasjonal Transportplan må gå fra å fremskrive dagens situasjon og bare se hvor man havner i fremtiden, til å ta utgangspunkt i ønsket utvikling og se på hvilke tiltak som må til for å nå dit.

– Det er ingen sammenheng mellom mål og virkemidler i dagens plan. Derfor har vi anbefalt at man må legge om måten man planlegger på fra en tradisjonell framskriving til en målstyring (fra forecasting til backcasting). Man må planlegge for å nå de målene man har. Det er det ikke uvanlig at man gjør, men det er en liten revolusjon i transportsektoren. Vi håper å se dette i neste transportplan. OECD har også anbefalt alle land å gjøre akkurat dette, sier Grimsrud.

Han trekker frem at dette faktisk fungerer, og peker på en rapport TØI presenterte i mai.

– Hvis vi gjør dette, så skjer det noe. Departementet har bedt oss om å se på effekten av å legge klimamålene til grunn. Det interessante er at det fungerer, sier han og viser til TØIs rapport: Klimabaner: Framskrivning av transportutvikling og utslipp. 

I rapporten har TØI beregnet framtidig transportomfang og CO₂-utslipp i to «klimabaner», som viser at man med bruk av utviklingsbaner for transportsektoren som når fastsatte klimamål for 2030, i stor grad kan påvirke endringer i transportarbeid gjennom ulike tiltak.

Ber Stortinget skjerpe seg

Til slutt ber Grimsrud om at Stortinget rett og slett må skjerpe seg og vise edruelighet.

Norge ligger langt bak 2030-målet

– Ja Stortinget må skjerpe seg. De må vedta noe de har tenkt å finansiere. Det er en ekstrem sløsing og dårlig planlegging å vedta en plan som overhodet ingen har tenkt å følge opp. Jeg tror ikke de som vedtok forrige NTP trodde på den da de vedtok den heller. Det er så ille, sier Grimsrud.

– Jeg hører bare forslag til hva vi skal gjøre mer av. Det er ikke det handler om. Det handler om forslag til hva vi skal gjøre mindre av, sier Grimsrud.

Han understreker at det ikke er en fullstendig reversering og full stopp i investeringer det er snakk om.

– Vi trenger ikke gå tilbake til 2010 for å nå klimamålene. Det holder at vi holder oss på det nivået vi var på i 2019/2020. Vi skal ikke slutte å bygge veier, du kan bare ikke doble det hvert tiår, sier han.

– Til slutt; hva er de mest fornuftige klimatiltakene innen samferdsel slik du ser det?

– Det er å bruke og utnytte den kapasiteten som finnes bedre. Et sånt fornuftig tiltak vil være å legge ned flytogtilbudet slik det er i dag. Det tar opp en kapasitet som kunne vært brukt til godstransport og pendlerreiser og som gir et samfunnstap på muligens så mye som en milliard i året. Det handler ikke om hvor bra Flytoget som bedrift gjør det, for de gjør det bra, men det handler om den aller dyreste kapasiteten vi har i Transport-Norge, som er jernbanetunnelen under Oslo. Kapasiteten her er allerede sprengt og da må den utnyttes på en best mulig måte for flertallet. Vi må tenke hvordan vi får mer ut av det systemet vi har. Da er det jo sånn veiprising og kollektivprising også en del av dette. Jo mer man tenker helhetlige systemer enn parallelle kapasiteter, jo bedre er det.