Til våren skal regjeringen legge frem en ny Nasjonal Transportplan (NTP) som skal gjelde for årene 2025-2036. Men i dagens form er NTP uegnet som styringsverktøy, ifølge både Zero, TØI og Miljødirektoratet.Foto: Øyvind Ludt
Stempler NTP som et ubrukelig styringsverktøy
OSLO: Nasjonal Transportplan må radikalt omstruktureres dersom den skal være et nyttig styringsverktøy for både samferdsels- og klimapolitikk, mener både TØI-sjef Bjørne Grimsrud, Zeros Sigrun Gjerløw Aasland og Anna von Streng Velken i Miljødirektoratet.
Onsdag hadde Norges Rederiforbund invitert til frokostmøte
der de stilte spørsmålet om Nasjonal Transportplan (NTP) tar oss feil vei. Gjeldende
NTP gjelder for 2022-2033, mens den rødgrønne regjeringen har fremskyndet
arbeidet med en ny, som skal legges frem til våren og gjelde for 2025–2036.
Se videostream fra frokostmøtet nederst i saken.
For å ta konklusjonen først. Alle paneldeltakerne var klar
på at, ja, NTP tar oss feil vei.
Zero-leder Sigrun Gjerløw Aasland (til venstre) og Anna von Streng Velken fra Miljødirektoratet etterlyste begge nytenking rundt Nasjonal Transportplan (NTP) og får støtte av TØI-leder Bjørne Grimsrud.
Leder ved Transportøkonomisk Institutt (TØI) Bjørne Grimsrud,
Zeros leder Sigrun Gjerløw Aasland og Anna von Streng Velken, seksjonsleder for
transportseksjonen i Miljødirektoratet hold alle faglige poengterte innlegg der
de alle tok til orde for at Nasjonal Transportplan må radikalt endres for at det
skal bli et verdifullt styringsverktøy for å oppnå både effektivitet innen
samferdsel samt å bidra til å nå 2030-målene for klima.
– Vi må ta utgangspunkt i at utslippene skal kuttes og legge
opp planene etter det. Ikke justere planene for å nærme oss målene, sa Gjerløw
Aasland.
– Dagens organisering av NTP og rammeverket som er rundt, er
ikke godt nok for å nå klimamålene sa Anna von Streng Velken.
– Det er egentlig ganske mye feil med dagens NTP, sa
Grimsrud.
Tre grep
Dagens NTP gjelder for perioden 2022 til 2033.
I sitt innlegg trakk han frem tre grep som må gjøres:
Klimaforpliktelsene som ramme for NTP
Fra framskrivning til målstyring
Et edruelig storting
La oss se på det første først.
Dagens NTP har fem overordnede mål:
Mer for pengene
Enklere reisehverdag og økt konkurranseevne for
næringslivet
Nullvisjon for drepte og hardt skadde
Effektiv bruk av ny teknologi
Bidra til oppfyllelse av Norges klima- og
miljømål
Alle de tre innlederne på seminaret var klar på én ting, om man
skal lykkes i det grønne skiftet. Klimamålet i NTP må ligge som en ramme over
de andre fire målene, ikke være ett av fem delmål.
TØI-leder Bjørne Grimsrud er klar på at dagens NTP-struktur har store mangler, som gjør det uegnet som styringsverktøy.mette
– Man må legge klimamålene til grunn, så må man prøve å optimalisere
de andre målene innenfor den ramme klimamålene gir. Og dette står egentlig i
Hurdalsplattformen, så det er bare å følge opp det regjeringen selv har sagt,
sier Grimsrud.
Vi ber Grimsrud utdype, og spør ham om NTP er et godt
styringsverktøy for samferdsels- og klimapolitikk.
– Nei, ikke slik den er lagt opp i dag, og det er ganske
mye som mangler. Det mangler selve målstrukturen, og det mener jeg bør endres. Skal
vi nå klimamålene, så bør klimamålene være en ramme for NTP. I tillegg må også
den økonomiske rammen som legges til grunn være realistisk. I dag er det lagt
til grunn av en økonomisk ramme som ingen, uansett politisk bakgrunn, har
planer om å realisere, sier Grimsrud.
En av utfordringene med dagens NTP er at de ulike
transportvirksomhetene (Statens vegvesen, Jernbanedirektoratet, Bane Nor,
Kystverket, Avinor AS og Nye Veier AS) alle blir bedt om å komme med innspill.
De jobber naturlig nok først og fremst for sine egne interesser og
rammebetingelser, og bruker midler til både pr-arbeid, lobbyvirksomhet og
markedsføring for å få det som de vil. Det er en fragmentert lite helhetlig
tankegang, mener Grimsrud.
– Det må være bedre med et overordnet transport- og
planleggingsdirektorat som legger de rammene. Det bør ikke være de selskapene som
skal bygge, som Nye Veier, Bane Nor og Avinor, som også skal legge premissene
for hvor mange og hvilke oppdrag de bør få, fordi da blir det
interessekonflikter der man er mest opptatt av å planlegge det man selv skal
bygge, mener Grimsrud.
Fra framskrivning til målstyring
Han tar også til orde for at Nasjonal Transportplan må gå
fra å fremskrive dagens situasjon og bare se hvor man havner i fremtiden, til å
ta utgangspunkt i ønsket utvikling og se på hvilke tiltak som må til for å nå
dit.
– Det er ingen sammenheng mellom mål og virkemidler i dagens
plan. Derfor har vi anbefalt at man må legge om måten man planlegger på fra en tradisjonell
framskriving til en målstyring (fra forecasting til backcasting). Man må
planlegge for å nå de målene man har. Det er det ikke uvanlig at man gjør, men
det er en liten revolusjon i transportsektoren. Vi håper å se dette i neste transportplan.
OECD har også anbefalt alle land å gjøre akkurat dette, sier Grimsrud.
EFFEKTIVT: Ifølge TØIs rapport fra mai, blir transportarbeidet i stor grad endret om man legger klimamål til grunn for tiltak i transportsektoren. Figuren viser endring i transportarbeid for persontransport for ulike klimabaner (med tiltak) sammenlignet med de blå stolpene som et referansepunkt uten tiltak.
Han trekker frem at dette faktisk fungerer, og peker på en
rapport TØI presenterte i mai.
– Hvis vi gjør dette, så skjer det noe. Departementet har
bedt oss om å se på effekten av å legge klimamålene til grunn. Det interessante
er at det fungerer, sier han og viser til TØIs rapport: Klimabaner:
Framskrivning av transportutvikling og utslipp.
I rapporten har TØI beregnet framtidig transportomfang og
CO₂-utslipp i to «klimabaner», som viser at man med bruk av utviklingsbaner for
transportsektoren som når fastsatte klimamål for 2030, i stor grad kan påvirke
endringer i transportarbeid gjennom ulike tiltak.
Ber Stortinget skjerpe seg
Til slutt ber Grimsrud om at Stortinget rett og slett må
skjerpe seg og vise edruelighet.
– Ja Stortinget må skjerpe seg. De må vedta noe de har tenkt
å finansiere. Det er en ekstrem sløsing og dårlig planlegging å vedta en plan
som overhodet ingen har tenkt å følge opp. Jeg tror ikke de som vedtok forrige
NTP trodde på den da de vedtok den heller. Det er så ille, sier Grimsrud.
– Jeg hører bare forslag til hva vi skal gjøre mer av. Det
er ikke det handler om. Det handler om forslag til hva vi skal gjøre mindre
av, sier Grimsrud.
Han understreker at det ikke er en fullstendig reversering og
full stopp i investeringer det er snakk om.
– Vi trenger ikke gå tilbake til 2010 for å nå klimamålene. Det
holder at vi holder oss på det nivået vi var på i 2019/2020. Vi skal ikke
slutte å bygge veier, du kan bare ikke doble det hvert tiår, sier han.
– Til slutt; hva er de mest fornuftige klimatiltakene innen
samferdsel slik du ser det?
Her kan du se innleggene fra frokostseminaret hos Rederiforbundet:
– Det er å bruke og utnytte den kapasiteten som finnes
bedre. Et sånt fornuftig tiltak vil være å legge ned flytogtilbudet slik det er
i dag. Det tar opp en kapasitet som kunne vært brukt til godstransport og
pendlerreiser og som gir et samfunnstap på muligens så mye som en milliard i
året. Det handler ikke om hvor bra Flytoget som bedrift gjør det, for de gjør
det bra, men det handler om den aller dyreste kapasiteten vi har i Transport-Norge,
som er jernbanetunnelen under Oslo. Kapasiteten her er allerede sprengt og da
må den utnyttes på en best mulig måte for flertallet. Vi må tenke hvordan vi
får mer ut av det systemet vi har. Da er det jo sånn veiprising og
kollektivprising også en del av dette. Jo mer man tenker helhetlige systemer
enn parallelle kapasiteter, jo bedre er det.
