Kjærlighets-logistikk

Og hvilket sted er mer naturlig å begynne enn blomsterlandet fremfor noe - Nederland? 

Aalsmeer, en liten by rett syd for Amsterdam, er viden kjent for sin blomstrende auksjon og er med god margin verdens største. Her har blomster skiftet eiere i gnistrende fart siden 1911. 

Selskapet bak auksjonen er Royal FloraHolland som er organisert som et samvirkelag med tusenvis av eiere som alle er blomsterdyrkere. Tidligere var det kun nederlandske medlemmer, men nå er kooperasjonen åpen også for utlendinger. Og godt er det, for 75 prosent av volumet som omsettes her i Aalsmeer distribueres ut i den store verden, fortrinnsvis til Europa.

I 2014 eksportere FloraHolland blomster til Norge for nærmere en milliard norske kroner (111 millioner euro), og eksportverdien totalt lå på 5,4 milliarder euro. 

Med en beliggenhet en mil fra den internasjonale flyplassen Schiphol, fungerer FloraHolland Aalsmeer som en effektiv distribunal for en stor del av verdens blomster. Daglig skifter rundt 28 millioner avskårne blomster og drøyt 2 millioner potteplanter eier her inne. Mye går direkte mellom produsent og kjøper, men det er fortsatt en stor del av volumet som legges ut for auksjon. Denne begynner allerede i fem-tiden om morgenen.

Verdens nest største bygg

- Klokken 12 er alt ferdig, da er alle blomstene solgt til ny eier, forteller Jörgen Slobbe, som er Team Manager Logistics. 47-åringen har jobbet ved anlegget i 19 år, og følger den daglige logistiske produksjonsprosessen med argusøyne. Nede på gulvet har han nærmere 300 medarbeidere som kjører rundt med trekkvogner og flytter "blomstertog" rundt om i det enorme bygget. 

Og å si at det er et enormt bygg er definitivt ingen overdrivelse i dette tilfellet. FloraHolland i Aalsmeer var verdens største bygg under samme tak, målt i gulvflate (footprint). Avtrykket er på hele 518,000 m² kun slått av Teslas nye fabrikk i California. 

Totalt er anlegget er på hele 1.287.813 m2 under samme tak. Men plassmangel, det er det likevel.

- Spesielt nå inn mot Valentine's Day har vi utfordringer. Volumet er så enormt. Den siste uken inn mot denne feiringen håndterer vi rundt dobbelt så mange roser som ellers. Og roser må oppbevares kjølig, med temperatur på 2 grader Celsius. Dette er er en utfordring for oss, der vi sliter med å finne nok oppbevaringsplass. Ofte er det jo så kaldt ute på denne tiden av året at vi kan lagre rosene ute, men nå er temperaturen høy til årstiden å være. Vi må derfor stadig flytte på rosene for å finne ledig plass. Det er krevende, men vi fikser det også, sier Slobbe og smiler.

Valentine og morsdag

Valentine’s Day er 14. februar, og i Norge er morsdag andre søndag i februar. Så årets to store blomsterdager kommer tett. Men det var bare i Norge. Ettersom morsdagen varierer litt fra land til land, er det imidlertid Valentine’s Day som er den klart største enkeltdagen når det gjelder røde roser. Trykket opp mot denne dagen er enormt, og aktørene i markedet posisjonerer seg lang tid i forveien for å sikre seg gode leveranser, blant annet gjennom å bestille bukrom i passasjer- og cargofly mange måneder – ofte et helt år - i forveien.  

- Mens en del andre merkedager varierer fra land til land, og høytider som påske og jul strekker seg over en lengre periode, er den store utfordringen med Valentine's Day at det er så konsentrert salg inn mot denne ene dagen. 

I år begynte trykket inn mot Valentine's Day torsdag 4. februar, der mandag 8. februar var den største enkeltdagen for roser i Aalsmeer. 

- Etter mandagen roer det seg. Etter at vi har solgt blomstene selges de jo ofte via våre kunder videre til blomsterforhandlere, og de må jo rekke å få det ut i sine butikker tidsnok til den store dagen, påpeker han.

Lange avstander

I tillegg til nederlandske produsenter, som ikke minst er kjent for sine vakre tulipaner, stammer mesteparten av rosene i Aalsmeer fra fjerne himmelstrøk. Kenya og nabolandet Etiopia er de største eksportørene og står alene for 65 prosent av det totale importvolumet - og for roser er andelen betydelig høyere.

- Som regel er det for kostbart å varme opp drivhusene til at det er lønnsomt å produsere roser her i Nederland, men nå er det litt varmere enn normalt, så nå er det litt flere som finner dette interessant, forteller Slobbe.

Men i all hovedsak er det altså under fjerne himmelstrøk, i land med jevn og varm temperatur som egner seg for roseproduksjon. For Kenya har roser for lengst blitt den viktigste eksportartikkelen og blitt en industri som omsetter for flere milliarder kroner i året. 

Den lange veien til markedet er en utfordring. Fra rosene kuttes har de en levetid på ca. tre uker. Jo mer man kan kutte i ledetiden, jo bedre. Fra rosene kuttes til de befinner seg på auksjonen i Aalsmeer tar det kanskje 3-4 dager, og da er det en fordel å få blomstene så raskt ut igjen som mulig. Flyfrakt er bortimot eneste reelle eksportmulighet (se egen sak). I tillegg til transport med rene cargofly benytter man seg også flittig av bukrommet i passasjerflyene. 

- Alle blomster vi får inn her en dag er på vei ut igjen dagen etter. Vi kjører etter to grunnprinsipper. For det første går de beste blomstene først, de som kundene selv definerer som verdig en A1-klassifisering (Blomstene kategoriseres i tre klasser, A1, A2 og B, red.anm.). Dernest har vi også et prinsipp om å auksjonere bort blomstene etter FIFO-prinsippet - First in, First out. Da blir ledetiden hos oss kortest mulig, og blomstene kan komme enda litt raskere ut i butikk, forteller Slobbe.

- Hvordan avgjør man kvaliteten på rosene?

- Tidligere hadde vi en egen kvalitetskontroll her, men nå er det produsentene som fastsetter kvaliteten selv. Det fungerer greit, for det slår bare tilbake på de selv om de selger dårlig kvalitet som A1-roser, understreker team lederen. 

Slutt på "live"-visning

De som trodde at man kunne dra på blomsterauksjonen i Aalsmeer for å ta, føle på og nyte blomsterduftene på nært hold vil bli skuffet. Hverken de som byr i auksjonen eller vanlige turister kommer nær blomstene. Selve auksjonere foregår via storskjermer. Ti auksjoner, såkalte "clocks", pågår samtidig. En del av kjøperne befinner seg fremdeles i auditoriet der det vises to auksjoner samtidig på storskjerm, men nå er det flest som kjøpere som befinner seg online andre steder. I kafeen kan turister følge med på alle de ti auksjonene samtidig. 

Blomstervogner som ble kjørt frem gjennom auditoriet på skinner var et vanlig syn frem til november 2014. Men nå ser ikke kjøperne noen av blomstene "live" før kjøp. Ifølge Slobbe var overgangen tøff for mange, ikke minst en del av veteranene som foretrakk litt nærmere kontakt med blomstene før de la inn bud.  

- Men det at man ikke lenger trenger å kjøre frem blomstervognene har gjort logistikken "på gulvet" enklere og mer smidig. Det blir mindre håndtering. I tillegg slipper man å lage en flaskehals i auksjonen, siden vognene ofte ikke gikk fort nok igjennom auditoriet i forhold til budgivningen, forteller Slobbe.

Voice og RFID

Dagens blomstervogner ble rullet ut i 2012. Standardiseringer, av blomsterkasser, emballasje og blomstervogner, har vært et viktig suksesskriterié for blomsterauksjonen de siste 40-50 årene. Egne standardmål som benyttes i hele verdikjeden fører til at man får plass til flest mulig kasser og esker på blomstervognene. Men man må ikke bare tenke på å få med mest mulig blomster på hver kjøretur rundt på lageret, blomstene må også skånes for bakterier. Derfor har man også investert i et helautomatisk renseanlegg for blomsterkassene i plast. Man har også et eget testlaboratorium som driver med FoU innen emballasje og håndtering av blomster, der kunnskapen man høster gis tilbake til medlemmene. 

At besøkende henvises til en gangbro over lagergulvet er naturlig, for her går det unna! Det er yrende aktivitet nede på gulvplanet nesten døgnet rundt, og det hele minner mest om en bikube der lagermedarbeiderne svirrer rundt med trekkvogner om hverandre i alle retninger mens de kjører vognene fra varemottak og selgers bufferlager til kjøperens område i en av distribusjonshallene. Trekkvognene som benyttes er spesialutviklet for FloraHolland av den nederlandske produsenten Spijkstaal Elektro, og de håndterer vognene med en ballettdansers ynde og smidighet.

Team-leder Slobbe forteller hvordan produksjonsprosessen på lagergulvet har blitt forenklet ved hjelp av teknologiske hjelpemidler som RFID-brikker, voice-teknologi og smartklokker.

Status på hvordan logistikken og prosessen flyter har han på innerlomma på telefonen, og viktige beskjeder til nøkkelmedarbeidere på gulvet distribueres via smartklokke.

- Det var også en stor fordel da vi for et par år siden innførte voice-teknologi når medarbeiderne skulle hente blomster. At medarbeiderne tar med seg feil blomstervogn er nå et problem som er så godt som eliminert, forteller han.

Automatisk shuttle-system

Det er mange lange transportavstander i verdens største bygg, og det kan ofte være lang vei fra kjøper til selger. For å lette på interntransporten investerte FloraHolland Aalsmeer investert i et automatisert monorailsystem fra Eisenmann AG. 19 km med transportskinner i taket sørger for at blomstervogner kan transporteres fra selgernes område nord i anlegget til kjøpernes tildelte områder i sydenden av området.

Vil sende sjøveien

Flyfrakt har lenge vært ansett den eneste fornuftige måten å transportere rosene til Europa, men det eksperimenteres nå med sjøfrakt. Gjennom initiativet Green CHAINge, der blant annet havnen i Mombasa, The Dutch Ministry of Economic Affairs og Maersk Line er blant partnerne, har man siden 2013 også sendt blomster sjøveien til Europa. Blomstene må dermed fraktes riktig nedkjølt og med riktig luftfuktighet allerede fra start i kjeden. Det er imidlertid blandede erfaringer fra dette prosjektet. Noen prøvesendinger har vært vellykkede, mens andre ikke har vært det. Utfordringer har vært alt fra lang liggetid i havnen og ustabil reisetid til Europa, til tollproblematikk der reefercontainerne må åpnes i tollen og dermed påvirker kjølekjeden. I andre tilfeller har kvaliteten på rosene simpelthen ikke vært god nok i utgangspunktet. Det ser altså ut til at det fortsatt vil gå noen år før sjøveien blir en reell konkurrent for flyfrakt for roser fra Kenya og Etiopia. 

Ikke minst trekkes det frem at særlig den internasjonale flyplassen i Nairobi (Kenya) har en særdeles velsmurt logistikk når det gjelder å håndtere roser. 

Denne artikkelen sto først på trykk i MT #2 i 2016.