NBT håndterer biblioteklogistikken – men kan ikke gjøre alt etter boka
NBT står for Norsk Bibliotektransport, men adm. direktør Christian Narmo er opptatt av at de gjør mye mer enn å holde orden i bokhyllene med sitt unike transportnettverk.
Merk at denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
I Norge finnes det rundt 1600 biblioteker. Og låner du en bok på et folkebibliotek i Mandal, kan du – om det passer deg best – levere boken inn på Tynset.
NBT er selskapet som sørger for at rett bok kommer tilbake til rett bibliotek for alle biblioteker som er med i den nasjonale transportordningen.
– Vi er innom 700 biblioteker i uken, fordelt på 80 daglige ruter, forteller Christian Narmo, administrerende direktør, med bakgrunn fra selskaper som DHL, Schenker, Ontime Logistics og Norwegian Logistics.
Stor kapasitet
For å nå rundt i et så vidstrakt land, har NBT 75 egne biler og totalt 115 egne ansatte, og håndterer selv all kjøring syd for Mo i Rana. Med et så omfattende og finmasket nettverk i store deler av landet, samt ledig kapasitet, er NBT godt rigget for å håndtere andre transportoppdrag.
Og det gjør de. I dag står bibliotektransporten for omkring 40 prosent av omsetningen. NBT er en fullverdig logistikkaktør som utfører alle typer posttjenester og pakketransport og leverer typiske 3PL-tjenester.
– Bokrutene våre er grunnlaget for driften vår. Men vi har et stort potensial for oppskalering. Vi har mange biler som ikke går hver dag og mange ansatte i deltidsstillinger. Og det er ikke vanskelig å legge inn ekstra stopp på veien, sier Narmo.
– Fordelen er at vi har et unikt og finmasket rutenettverk. Det er lett å bygge kunder inn i det samme nettverket, legger han til mens han viser oss rundt i NBTs sorteringsanlegg for bøker ved selskapets terminal på Fjellbo like nord for Oslo.
Bedre, men langt fra perfekt
Anlegget, som er et IsiTec-anlegg levert av Quadient, og gjør sorteringsjobben i alle fall delvis automatisert, fra en hverdag der alle bøker ble sortert for hånd i blå kasser. 700 blå kasser.
– Nå sorteres det på rute og på bil. Vekt, volum, høyde, lengde, bredde blir registrert synliggjort. Og vi får også oversikt over hvor mange bøker vi faktisk håndterer, sier Narmo.
Men, og det er et stort men her. Landets biblioteker har ingen felles standard for merking av bøker. Så per i dag må alle bøker registreres manuelt inn i anlegget, der en ansatte taster inn riktig LIB-nummer som identifiserer hvert enkelt bibliotek.
Dette er selvsagt en prosess Narmo ønsker å effektivisere.
– Det er vel rundt 15 ulike biblioteksystemer i Norge som ikke snakker sammen, sier Narmo, og legger ikke skjul på at det kan være en frustrerende verden.
RFID
Ideelt sett skulle hans ett at hver enkelt bok var identifisert med en RFID-tag. Og mange bøker har faktisk det. Biblioteker som for eksempel Deichmann bruker RFID til å registrere utlån og innleveringer.
– RFID-en som Deichmann bruker fungerer ikke godt nok til å kunne brukes i et logistikksystem. Bøkene må mer eller mindre trykkes ned mot en plate på biblioteket for å bli registrert. Men RFID som system er nok i førersetet som teknologi i dag som potensielt kan gjøre det vi trenger. Selv om vi har lyst til å få det til for alle, så er vi nok et stykke unna å få det til, sier Narmo.
Jobben med bokretur er en offentlig kontrakt som må ut på offentlig anbud, og man får den for to år av gangen. Det gjør det vanskelig for NBT å ta en stor teknologiinvestering.
– Og det offentlige ser ikke helt den sparte logistikk-kostnaden nede i veien, og har heller ikke budsjettene til å ta en slik investering. Men vi vil gjerne få fylkeskommunene med på at en slik investering er veien å gå, sier Narmo.
Smarte ruter
Inntil en mer automatisk prosess er på plass, må NBT fortsette å jobbe smart. Det gjøres blant annet gjennom smart ruteplanlegging.
– Vi har utarbeidet en algoritme sammen med APX Systmes, basert på deres Intellitrack, som skal holde bilene med riktig volum, riktig rute og sikre at vi hele tiden kjører smart, sier Narmo.
APXs system er også integrert med sorteringsanlegg, ERP, økonomisystem og andre tilknyttede systemer. Strømlinjeformede systemer er viktig i den vekstprosessen NBT er inne i. For to år siden disponerte NBT 600 m² i Alf Bjerckes Vei. I dag har selskapet 13 terminaler rundt om i landet, og innen 2023 er planen å disponere over lagerareal på 18.000 m² i tillegg.
I 2020 omsatte NBT for rundt 80 millioner kroner, og så for første gang på fem år et positivt driftsresultat. I år bli omsetningen trolig på drøyt 100 millioner, men ambisjonene er større.
– Innen 2024 skal vi opp i 250 millioner. Vi investerer mye i sorteringsanlegg, blir og eiendom for å imøtekomme den veksten, lover Narmo.
