Brexit-krøll i Brevik
Ved Breviksterminalen i Grenland har DFDS roro-anløp direkte fra Storbritannia. Brexit og manglende kontrollmulighet har imidlertid ført til at gods må sendes store omveier
Merk at denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Mat fra Storbritannia må returneres, eller i verste fall destrueres, ved ankomst Norge med roro-skip, fordi Mattilsynet ikke har noen kontrollstasjon i Brevik.
Må til Göteborg
DFDS driver North Sea Terminal på Breviksterminalen i Grenland. Ole Petter Gjermundsen, General Manager Logistics hos DFDS, sier til Moderne Transport at DFDS har hatt møter med Mattilsynet for å diskutere problemet – så langt uten at dette har løst den uheldige situasjonen.
Den eneste løsningen ser ut til å være å styre om RoRo-enhetene til Göteborg. Göteborg havn har direkteseilinger med DFDS seks ganger i uken til og fra Storbritannia. I volum er dette drøyt 8.000 enheter som kommer fra øyriket til Göteborg, og som er destinert til Norge. Det dreier seg om både kapelltrailere og kjøl- og frysetrailere. Disse er i stor grad ubemannet og trilles av og på skipene.
DFDS har satset stort på Roro både i Göteborg og i Brevik.
Ole Petter Gjermundsen etterlyser at Mattilsynet henvender seg til næringen og ber om tilbakemelding på hvilke næringsmidler vareeiere har på de ulike steder og hvilke behov de har.
Ekstrakostnader
I fjor kom cirka 7000 opprinnelig britiske RoRo-enheter inn over Breviksterminalen, noe som gir i snitt cirka 70 enheter pr. anløp. Uten grensekontrollstasjon i Brevik, må alle RoRo-enheter som inneholder mat eller andre næringsmidler og dyrefôr, i stedet sendes til Göteborg. For enkelthets skyld, la oss kalle alle disse varene for næringsmidler.
Finnes det en halv pall med næringsmidler i en RoRo-enhet, må hele enheten sendes via Göteborg havn. Enheten kan være stuffet med varer fra mange ulike vareeiere. Dét betyr ikke at kun den vareeieren, som importerer næringsmidler, får ekstrautgiftene. Alle vareeierne blir rammet av økte kostnader.
Omvei skyter prisen i været
Gjermundsen tar et eksempel – en vareeier som vil importere næringsmidler fra Storbritannia til Skien. Før Brexit kunne vareeieren ta inn varene sine over Breviksterminalen, som ligger i forholdsvis kort avstand til mottaker. Manglende grensekontrollstasjon i Brevik fører til økte kostnader – både fordi transportveien er lengre og kontrollkostnader i den svenske storhavnen, tilkommer. Kostnaden påføres i første omgang transportørene – og deretter vareeierne.
Gjermundsen mener det kan dreie seg om en dobling av transportkostnader for fulle lass. For små sendinger – det mangedobbelte. Eieren av små sendinger må bære hele kostnaden alene.
Container en løsning?
DFDS' skip frakter RoRo-enheter under dekk, men har også containere på dekk. Selv om britiske næringsmidler kommer i en container til Brevik, er problemet det samme. Der finnes det ingen grensekontrollstasjon, og containeren kan ikke fraktes til Larvik for å bli kontrollert der. Dét bryter med EØS-avtalen.
Vareeiere som importerer næringsmidler, må derfor ha planlagt å transportere over en av de tre Oslofjord-havnene med grensekontrollstasjon – Borg, Larvik eller Oslo. Men, da må varene transporteres i container, fordi ingen av kontrollstasjonene har mulighet til å kontrollere trailere. Varer fra Storbritannia kommer som aller oftest i trailere, får Moderne Transport vite.
For dårlig kapasitet
Ole Petter Gjermundsen minner om at covid-19-pandemien har ført til mangel på containere over hele verden. Det både forsinker og fordyrer varetransporten til Norge. Å kunne benytte RoRo-trailere når ventetiden er for lang for enkelte vareeiere, har reddet mang en situasjon.
– Fleksibiliteten har forsvunnet, slår han fast.
Reiser ikke rundt
Det er næringen selv som må ønske og be om, at det etableres en kontrollstasjon i Brevik. DFDS har den eneste direktelinjen mellom Storbritannia og Sørøstlandet. Transportbehovet for sjøveis RoRo-trailere mellom Storbritannia og Oslofjordregionen, er betydelig.
– Vi har også stilt spørsmål om vi ved anløp av skip fra Immingham, kunne få ambulerende kontrollører fra grensekontrollstasjonen i Larvik, men faktum er at det har heller ikke Norge lov til i henhold til EØS-avtalen. Mattilsynet må overholde et strengt regelverk, påpeker Gjermundsen.
Politiske vyer snudd på hodet
– Om vareeiere eller transportører ruter om import til Norge over havnen i Göteborg, får vi mer veitransport. Dette er det motsatte av hva regjeringene de siste tiårene har ønsket. Målet har hele tiden vært å overføre gods som går på vei, til miljøvennlig sjøtransport. Nå skjer det motsatte, påpeker Ole Petter Gjermundsen og legger til:
– Summen av det hele er fallitt. Jeg opplever situasjonen som låst.
Trafikktettheten på E6 gjennom Østfold, er allerede nær et kritisk nivå. Å få ytterligere ekstra tungtransport ut på veien, er det ingen som ønsker seg.
Tidssensitive varer
En annen løsning som Gjermundsen trekker frem, er å rute de britiske varene med DFDS i containere fra Storbritannia til Kontinentet, eksempelvis via Rotterdam. Han mener de forskjellige alternativene uansett er kompliserende, sammenlignet med direkte linjene til Brevik og Göteborg.
Ferske matvarer har en kort holdbarhet, og fremføringstid er ofte svært viktig.
13 grensestasjoner
Grensekontrollsystemet har Norge hatt siden utvidelsen av EØS-avtalen i 1999. Det er tre offentlige stasjoner i Norge, Gardermoen, Storskog og Oslo havn. De ti andre stasjonene er lagt til private virksomheter langs kysten og er bygget og godkjent eter næringens behov, forklarer Tom Lie Strømme, seniorrådgiver i seksjon eksport og import hos Mattilsynet.
Næringen betaler for kostnadene. Unntatt de tre statlige stedene.
– Dersom varer fortsatt skal importeres direkte til Norge, må logistikken tilpasses de grensekontrollstasjonene vi har pr. i dag. Alternativt kan varen kontrolleres andre steder i EØS, og det kan også søkes om å få etablere nye grensekontrollstasjoner i Norge, sier Tom Lie Strømme, seniorrådgiver ved seksjon for eksport og import hos Mattilsynet til MT.
Han fortsetter:
– I tillegg til de listete godkjenningskategoriene, skal en grensekontrollstasjon også være tilpasset størrelsen på varepartier som ankommer og den måten varepartiet presenteres for kontroll. Ingen av de tre grensekontrollstasjonene i Borg, Larvik og Oslo er bygget for å ta imot RoRo-trailere. Dette er en transportform som ikke var aktuell den gang disse stasjonene ble bygget, derfor er verken oppstillingsplass, båndleggingsområde eller inspeksjonsrom konstruert for dette. Stasjonene er konstruert for å kontrollere varer som ankommer i container.
– Må dette problemet løses av vareeierne selv – eksempelvis at de varer fra Storbritannia som går i RoRo-trailer over Breviksterminalen, i stedet må ankomme i container?
- Ja. Dersom varen fortsatt skal importeres direkte til Norge, må logistikken tilpasses de grensekontrollstasjonene vi har pr. i dag. Alternativt kan varen kontrolleres andre steder i EØS, og det kan også søkes om å få etablere nye grensekontrollstasjoner i Norge.
– Kan Mattilsynets folk møte DFDS' skip fra Storbritannia på Breviksterminalen, for så å bli med varene til grensekontrollstasjonene i Larvik havn?
– En slik løsning er ikke innenfor regelverket, svarer Tom Lie Strømme.
– Hva har skjedd med varer fra Storbritannia som etter 1. januar har ankommer Brevik?
Grensekontrollpliktige varer som tas inn over Brevik, er varer som er ulovlig innført til Norge og det indre marked. Varene skal beslaglegges og blir destruert eller sendt ut av EØS. Vi er ikke kjent med at det er beslaglagt slike varer i Brevik, svarer Strømme.
Kritiserer ingen
– Har rederiene vært for trege til å skjønne konsekvensene av at Storbritannia meldte seg ut av EU? Eller ligger problemet – slik dere ser det – hos vareeierne?
– Ved import/grensekontroll skal varepartiet forhåndsmeldes til en grensekontrollstasjon. Dette kan gjøres av vareeier, speditør eller transportør, og det skal alltid være en som er ansvarlig for varepartiet når det fremstilles for kontroll. Det blir derfor vanskelig for Mattilsynet å peke på hvem som eventuelt ikke har forstått konsekvensene, svarer seniorrådgiveren diplomatisk.
Ikke mottatt noen søknad
– Vil det kunne etableres en grensekontrollstasjon i Brevik – eller ligger terminalen for nær allerede etablerte Larvik Grensekontrollstasjon?
– Vi har ikke mottatt noen søknad fra næringen med ønske om å etablere grensekontrollstasjon i Brevik, så det er ikke vurdert, svarer seniorrådgiveren hos Mattilsynet.
– Hva slags fasiliteter krever en grensekontrollstasjon?
Ved siden av kontor, toalett og garderobe skal der være inspeksjonsrom, lager og båndleggingsområde og prøvetakingsrom. Fasilitetskravet er ganske detaljert og regelverkstyrt.
Positiv til kontroll
Til tross for hodepinen Brexit har gitt norske vareeiere, transportører og myndigheter, er Ole Petter Gjermundsen i DFDS likevel svært positiv til kontroll av næringsmidler generelt.
– Varer som inneholder stoffer eller bakterier som kan gjøre folk syke, skal vi ikke importere til Norge. Jeg stiller ikke spørsmål ved Mattilsynet og jobben de gjør. Selv om situasjonen vi har havnet i, takket være Brexit, koster forbrukerne ekstra – sykdom vil også koste samfunnet betydelig, minner han om.
