Hastemøte om brexit
Statsråder inviterer norske bedrifter til hastemøte om brexit for blant annet å diskutere konsekvensene for norsk næringsliv.
Merk at denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Det er utenriksminister Ine Eriksen Søreide og næringsminister Torbjørn Røe Isaksen som står bak invitasjonen til møtet 23. januar.
Begge statsrådene understreker hvor viktig det er at handelen med Storbritannia blir minst mulig påvirket av brexit.
Norsk eksport for 212 mrd.
Storbritannia er Norges største handelspartner. I 2018 eksporterte Norge for 212 milliarder kroner til landet, og importerte for 38 milliarder kroner.
Storbritannia skal forlate EU 29. mars. Det er fortsatt stor usikkerhet om hva som vil skje om ti uker.
Næringslivet i Norge forbereder seg både på en avtale, og at det ikke blir det.
Alarmberedskap
Transportbransjen er i alarmberedskap i påvente av Brexit-avtale og forbereder seg på transportkaos.
Alle rettigheter, forpliktelser og fordeler basert på EU-lovgivning vil da ikke lenger gjelde for UK. Landet blir et såkalt tredjeland for EU.
Dette innebærer bl.a. at UK ikke vil ha trafikkrettigheter i luftfartsmarkedet, britiske vegtransportører mister markedsadgang basert på såkalte fellesskaps-lisenser, britene mister adgangen til å tilby jernbanetjenester, og får heller ikke adgang til å tilby tjenester i EUs havner.
Norge har en omfattende eksport av laks og annen fersk fisk, og som i hovedsak transporteres med lastebil og båt.
Tidligere samferdselsråd Olav Grimsbo ser to overordnede mål for Norge:
- For det første at det indre transportmarkedet (EØS) fortsatt kan fungere som en helhet etter at Storbritannia har gått ut av EU. Og for det andre å sikre en best mulig adgang til det britiske transportmarkedet med fri konkurranse på like vilkår med høye sikkerhets- og miljømessige standarder.
Ifølge Grimsbo er det viktig at avtalte overgangsordninger mellom EU og UK også må gjelde for Norge (EØS), for derved å unngå diskriminering og proteksjonistiske tiltak.
Tungrodd logistikk
- Selv om partene i første omgang ikke skulle bli enige om langsiktige avtaler, blir det selvsagt ikke full stopp i transporten til/fra og mellom UK og EU og dets medlemsstater. Men det blir et langt mindre effektivt og funksjonsdyktig transportmarked, med en rekke begrensninger og mer tungrodd logistikk. Derfor kan en regne med at partene vil bli enige om et nytt rammeverk. Den framtidige avtalen blir særlig viktig for Norge. Den skal erstatte dagens forhold som i hovedsak er regulert gjennom EØS-avtalen, sier Grimsbo.
