Roper et Brexit-varsku
– Norsk transportnæring må på banen og vise større engasjement for å møte utfordringene med Brexit og det indre transportmarkedet.
Merk at denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Det forteller tidligere samferdselsråd for EU-delegasjonen i Brussel, Olav Grimsbo, til Mtlogistikk.
Vi har tatt en prat med Norges tidligere samferdselsråd, og som gjennom åtte år har fulgt nøye med på samferdselspolitikken i EU.
Forlater transportmarkedet
Det nærmer seg 30. mars neste år hvor Storbritannia forlater EU og dermed også EØS. Går det som planlagt, ifølge den tidligere samferdselsråden, betyr det at landet opphører å være en del av det indre transportmarkedet.
Alle rettigheter, forpliktelser og fordeler basert på EU-lovgivning vil da ikke lenger gjelde for UK. Landet blir et såkalt tredjeland for EU.
- Dette innebærer bl.a. at UK ikke vil ha trafikkrettigheter i luftfartsmarkedet, britiske vegtransportører mister markedsadgang basert på såkalte fellesskaps-lisenser, britene mister adgangen til å tilby jernbanetjenester, og får heller ikke adgang til å tilby tjenester i EUs havner, forteller Grimsbo.
Betenkt over engasjementet
– Hva er utfordringen?
- For at myndighetene best mulig skal kunne ivareta norske interesser er det viktig at næringslivet konkretiserer og fremmer sine krav og behov. I den forbindelse er det litt betenkelig at søkeordet Brexit gir ingen eller svært få treff på transportorganisasjonenes hjemmesider. Selvsagt kan næringene likevel arbeide med konsekvensene av Brexit, men mye tyder på behov for økt engasjement. All erfaring viser nemlig at skal man nå sine mål må man være tidlig ute og vite hva man vil. Slik får også myndighetene større trygghet i sine prioriteringer og framstøt for å ivareta norske interesser, sier Grimsbo som tror at det blir inngått transportavtaler mellom EU og UK etter Brexit.
Stor samhandel
Storbritannia er en av Norges største handelspartnere for varer, og det viktigste utenlandske enkeltmarked for norsk skipsfartsnæring. Nærmere 98% av samhandelen målt i tonnasje ble i 2016 transportert med skip, det aller meste frakt av olje og gass.
Grimsbo viser til at den omfattende eksporten av laks og annen fersk fisk transporteres i hovedsak med lastebil og ferge i tillegg til en rekke ferdigvarer. Nærmere 360.000 tonn gods ble fraktet på veg og ferge i 2016, hvorav 195.000 tonn var eksport fra Norge.
Luftfarten er særlig stor mellom Norge og Storbritannia. I fjor reiste mer enn 2,3 millioner personer mellom landene med fly. Dette utgjør 10-12% av den samlede utenrikstrafikken over norske flyplasser. UK er også et viktig knutepunkt for flytilbud videre ut i verden; norsk luftfartsnæring satser i dette markedet.
– Hva kan Norge gjøre nå?
- Jeg ser to overordnede mål for Norge. For det første at det indre transportmarkedet (EØS) fortsatt kan fungere som en helhet etter at Storbritannia har gått ut av EU. Og for det andre å sikre en best mulig adgang til det britiske transportmarkedet med fri konkurranse på like vilkår med høye sikkerhets- og miljømessige standarder.
– Norge må med
Ifølge Grimsbo er det viktig at avtalte overgangsordninger mellom EU og UK også må gjelde for Norge (EØS), for derved å unngå diskriminering og proteksjonistiske tiltak.
- Dersom UK oppnår bedre langsiktige vilkår enn det som ligger i dagens EØS, må Norge kreve forhandlinger med EU om endringer tilsvarende. Videre må det inngås langsiktige, omfattende bilaterale transportavtaler mellom Norge og UK som så langt mulig sikrer fri konkurranse på like vilkår (sikkerhet, miljø, arbeidsvilkår, forbrukerrettigheter), understreker Grimsbo og fortsetter:
- Her er det viktig at Norge, sterkt avhengig av en omfattende utenrikshandel, sikrer seg tilfredsstillende løsninger. Det er viktig både å sikre et fortsatt velfungerende EØS, samt videreføre det tradisjonelt nære samarbeidet med Storbritannia, sier Grimsbo.
– Er det ikke så at utmeldelsen også innebærer at den gjensidige godkjenningen av sertifikater, dokumenter og produkter opphører, som bl.a. førerkort, kompetansekrav og sjøførbevis i buss- og lastebilnæringen?
– Jo, det er riktig. I jernbanen vil avvikling av den gjensidige godkjenningsordningen omfatte togfører lisensene, togselskapers driftstillatelse og sikkerhetssertifikater, samt godkjenning av lokomotiver, vogner og annet utstyr. Det samme vil gjelde i luftfart og skipsfart, sier Grimsbo som også understreker at det innføres nye tollprosedyrer og endret grensekontroll når UK trer ut av EUs tollunion.
– Dette vil i utgangspunktet svekke effektiviteten i internasjonal transport, forteller han.
Tungrodd logistikk
- Står vi i fare for full transportstopp?
- Selv om partene i første omgang ikke skulle bli enige om langsiktige avtaler, blir det selvsagt ikke full stopp i transporten til/fra og mellom UK og EU og dets medlemsstater. Men det blir et langt mindre effektivt og funksjonsdyktig transportmarked, med en rekke begrensninger og mer tungrodd logistikk. Derfor kan en regne med at partene vil bli enige om et nytt rammeverk. Den framtidige avtalen blir særlig viktig for Norge. Den skal erstatte dagens forhold som i hovedsak er regulert gjennom EØS-avtalen, sier Grimsbo som understreker:
- Norge må kunne slutte seg til transportavtaler mellom EU og UK som berører det indre transportmarkedet, jfr. luftfartsavtalen mellom EU og USA. Her er det en utfordring at EØS-avtalen ikke har bestemmelser om hvordan man skal håndtere EUs tredjelandsavtaler med betydning for EØS.
– Et grunnproblem for det framtidige forholdet, ifølge Grimsbo, - er at UK ikke vil akseptere det indre markedets fire friheter. Britene vil plukke ut de deler som passer dem. EU har avvist en slik «cherry picking», og gjort det klart at det ikke går an å opprettholde like nære handelsforbindelser uten likt regelverk og konkurranse på like vilkår.