Brexit og virkninger på vareflyten til og fra Storbritannia

Olav G. Hermansn

Denne artikkelen er skrevet av Olav G. Hermansen. Han er utdannet Cand.polit., bedriftsøkonom og har mastergrad i logistikk. Han har 30 års erfaring fra arbeid med internasjonale handelsregler og transport, i Norges Eksportråd/Innovasjon Norge, Kuehne + Nagel, NorStella og Norges Lastebileier-Forbund.

Covid-pandemien og britiske mutasjoner preger nyhetsbildet for tiden. Men la oss ikke glemme hverdagsbusinessen og Brexit oppe i all dramatikken.

Inntil 36 timers venting for lastebiler på vei fra Storbritannia til EU-land. Færre frakttilbydere, 40 prosent tomkjøring fra Storbritannia til Kontinentet og opp til 50 prosent økning av transportprisene. På sett og vis er vi i Norge heldigere stillet enn danske og andre EU-bedrifter, fordi grenseformaliter i handelen med Storbritannia ikke er noe nytt for EØS-landet Norge. Mange bedrifter både i Storbritannia og EU er her inne i en bratt læringskurve.

For enten vi fra et norsk ståsted snakker om tolldeklarering eller transitt er det «same procedure as last year». Med den såkalte broavtalen, som er en midlertidig handelsavtale mellom Norge, Island og Storbritannia, opprettholdes enn så lenge samme de tollsatsene på opprinnelsesprodukter som da Storbritannia var medlem av EU. Men endringen av opprinnelsesreglene gjør de nye utfordringene synlige.

Forsyningskjeder på strekk

Svært mye internasjonal varehandel inngår i dag som del av lengre forsyningskjeder, der varer tilvirkes på kryss og tvers av landegrenser. Dette innebærer også mye transport mellom «delstasjonene». Rundt 50 prosent av britisk utenrikshandel med varer har vært med EU-land. I en tollunion som EU med grenseløs flyt av varer ligger forholdene til rette for slike forsyningskjeder.

I og med at EØS-landet Norge har sluttet seg til såkalte paneuropeiske opprinnelsesregler, som tillater tollfri bearbeiding av varer på kryss og tvers (kumulert), er også vår økonomi langt på vei tilpasset europeiske forsyningskjeder.

Men med Storbritannia ute av EU tillates ikke lenger denne kumulasjonen. For å beholde preferansetoll (nulltoll eller lavere toll enn for land utenom frihandelsområdet) i handelen Norge-Storbritannia må varene bevislig, etter opprinnelsesreglene, være tilstrekkelig bearbeidet i Norge, Island eller Storbritannia alene.

En annen komplikasjon er den såkalte forsendelsesregelen. Så lenge et britisk opprinnelsesprodukt sendes til Norge, for eksempel via et nederlandsk lager som er under tollmyndighetenes kontroll, nyter den norske importøren godt av nulltoll, dersom det er en industrivare med britisk opprinnelse. Men så fort bearbeiding, ompakking eller liknende skjer i Nederland vil den norske importøren risikere høyere toll.

En viktig del av norsk og mange vestlige lands handelspolitikk er å oppmuntre eksportører fra u-land ved å gi dem tollfordeler via det såkalte Generalized System of Preferences (GSP). I «gamle dager», altså før årsskiftet, kunne en norsk importør kjøpe bomullsskjorter fra India, trekke på videre bearbeiding i Storbritannia (kumulasjon) og like fullt beholde tollfordelene ved import til Norge ved å utstede erstatningssertifikat. Gjøres dette nå brytes preferansekjeden. Og den norske importøren risikerer å måtte betale en høyere importtoll.

Som følge av tidstapet og merkostnadene ved ekstra tollbehandling både inn til og ut av Storbritannia risikerer britiske bedrifter å bli sjaltet ut av flere forsyningskjeder – også når det gjelder vareimport til Norge. Den tollfellen kan norske eksportører havne i dersom deres varer på vei til et EU-land først er innom Storbritannia for bearbeiding.

Trøblete varer?

Britene er nå formelt frie til å iverksette egne nasjonale innførselsrestriksjoner på vareimport i form av bla. kvoter, lisenser- og ekstra dokumentkrav samt ved utformingen av detaljer i egen tolltariff. Et praktisk tips her er å gå inn på den britiske hjemmesiden gov.uk, søke opp Brexit og se spesielt under fanen «Check if you need a license or certificate for your goods». Uansett varer gjelder nå krav nå om elektronisk forhåndsvarsling. Det gjelder ikke for Nord-Irland som tilhører EUs sikkerhetssone og er underlagt et eget grenseregime.

Hva innførsel av britiske landbruksprodukter til Norge angår er det opprettet nye importkvoter for halvfabrikata og bearbeidede potetprodukter, egg, eplejuice, pølse og ost-Disse kvotene administreres av Landbruksdirektoratet

Overbelastede kontrollmyndigheter

Det er beregnet at britiske tollmyndigheter som følge av Brexit årlig vil få rundt en halv milliard ekstra tolldeklarasjoner å håndtere enn da de var med i EU. Selv om britene også har elektronisk fortolling på plass og lærer opp nye tollere en masse, vil det nødvendigvis ta tid før British Customs er oppe og går i vesteuropeisk tolltempo. De tidvis lange grense-køene, særlig for lastebiltransporter, understreker dette.

Hvis du ikke vil havne bakerst i saksbehandlingskøen ved tolldeklarering er det derfor nå ekstra viktig at du fyller ut fakturaen, ev. pro forma faktura og tolldeklarasjon med aktuelle koder til britiske kunder pinlig nøyaktig. Det samme gjelder tolltariffnummeret på fakturaen.

Det er etter nyttår ikke lenger noen nedre grenser for momsregistrering og innbetaling ved varesalg til Storbritannia. For varesalg med en fakturaverdi per sending på under 135£ vil britisk moms bli belastet norsk selger. Du må derfor registrere deg særskilt for dette formål.

Hva med leveringsbetingelsene? Utfordringene her gjelder særlig de «bakvendte» leveringsbetingelsene EXW og DDP hvor:

• varekjøper ved EXW er både eksportør og importør i tollmessig forstand
• vareselger ved DDP har forpliktelsen både for utførsels- og innførselsformalitetene

Kjøper du eksempelvis varer fra et britisk firma på EXW-vilkår er det din forpliktelse å sørge for at varen blir utførselsdeklarert fra Storbritannia. Har du kontroll på dette i dag? Også en norsk eksportør som avtaler en DDP-leveranse vil kunne havne i alvorlig trøbbel dersom han er slumsete med underlagsdokumentasjon ved innfortolling i Storbritannia og ikke er momsregistrert i importlandet.

Hva skjer etter den perfekte storm?

Den ulykksalige koblingen i tid mellom covid-pandemien, manglende havnekapasitet for containertrafikk fra Østen, enten trafikken går via Kontinentet eller direkte til Storbritannia, samt nye grenseformaliteter som følge av Brexit, har skapt en type «perfekt storm». Stormen har satt forsyningskjedene både til og fra Storbritannia på strekk. Kø i britiske havner og på fortollingssteder er blant utslagene. I dette bildet ser ekspresselskapene ut til å være blant aktørene som til nå best har ridd stormen av.

Forhåpentligvis får britene bukt med både covid-19 og de verste grensekøene i overskuelig framtid. Men mens vi venter på en mer varig frihandelsavtale Norge-Storbritannia er det viktig for berørte norske bedrifter og transportører og gå opp eksport- og importrutinene på nytt, slik at kartet stemmer med et delvis endret terreng.