Hvordan unngå transportansavar når man kun er formidler

Om artikkelserien

Jushjørnet er levert av advokatene i Bull. Bull er et advokatfirma med i rundt 60 advokater. Firmaets fagmiljø innen transport, spedisjon og transportforsikring er blant Norges mest anerkjente. Denne artikkelen er skrevet av advokat Runar Hansen (rh@bull.no) og advokat Karina Helgesen Aase (kha@bull.no).

Spedisjon er langt mer enn bare transport. Speditørens tjenester til oppdragsgiver kan omfatte alt fra tradisjonelle transporttjenester, til formidlingstjenester, lagring, lasting, megling og bistand med for eksempel fortolling og forsikring. NSAB regulerer, i større Seller mindre grad, alle disse aspektene.

Speditøren som kontraktspart (transportansvaret)

At speditøren er oppdragsgivers kontraktspart, fremstår kanskje som selvsagt. De to har jo inngått en avtale som NSAB er en del av – selvfølgelig er de begge kontraktsparter.

NSABs begrep «kontraktspart» har imidlertid et snevrere innhold enn som så. Når speditøren er oppdragsgivers kontraktspart, betyr det at han er part i en transportavtale med oppdragsgiver. Det til forskjell fra for eksempel en formidlingsavtale eller en lagringsavtale, som er regulert av hhv. NSAB § 3 bokstav C og D.

I korthet innebærer det såkalte transportansvaret at speditøren har ansvar for at transportoppdraget gjennomføres uten at det oppstår skade, tap eller forsinkelse ved utførelse av oppdraget gjennom avtalen som er inngått med oppdragsgiver.

Grensedragningen mellom transportansvar og formidlingsansvar

Er speditøren derimot kun en formidler av et transportoppdrag, inngår han ikke en avtale om transport av gods med oppdragsgiver. Han setter kun oppdragsgiver i kontakt med en transportør som oppdragsgiver kan inngå en avtale med, og så krever han betaling for denne videreformidlingstjenesten. Dette følger av NSAB § 22 annet punktum, hvor det fremgår at «speditøren er ikke ansvarlig for tredjepersons handlinger eller forsømmelser ved utførelse av transport, lasting, lossing, utlevering, fortolling, lagring, inkasso-oppdrag [sic] eller andre tjenester som er formidlet av speditøren». Her ser vi at utførelsen av alle tjenestene som speditøren kun har formidlet – typisk selve transporten eller lagringen av godset – faller utenfor speditørens erstatningsansvar hvis noe skulle gå galt. Det er kun speditørens uforsvarlige formidling av transportør til oppdragsgiver som kan gjøre ham ansvarlig.

Til forskjell fra transportansvaret, omfatter altså ikke formidleransvaret ansvar for om gods for eksempel blir skadet eller forsinket. Formidleransvaret er kun et ansvar for å på en forsvarlig måte finne en transportør som oppdragsgiver kan inngå transportavtale med, jf. NSAB § 22.

Det skal mye mer til for at formidler blir ansvarlig for å på en uforsvarlig måte ha funnet en transportør til oppdragsgiver, enn for at hovedtransportøren blir ansvarlig for skadet gods på grunn av undertransportørens dårlige stuing av godset.

Fordi speditøren har et langt mer begrenset ansvar overfor oppdragsgiver som formidler enn som transportør, stilles det i NSAB § 3 C krav om at speditøren må gjøre det klart overfor oppdragsgiver at han kun er en formidler.

For at speditøren kun skal være ansvarlig som formidler, må han,

- ikke ha påtatt seg transporttjenester i eget navn (gitt beskjed om at en annen transportør skal transportere godset);

- ikke ha påtatt seg transporttjenester for egen regning (spesifisere hvilke deler av oppdragsgivers betaling som utgjør formidlingshonorar, og hvilke deler som er betaling for transporten); og

- ha gjort oppdragsgiver uttrykkelig oppmerksom på at han kun er formidler, ikke transportør (gitt beskjed om at han kun er formidler).

Passer speditøren på å ha oppfylt alle disse tre vilkårene, har han ikke avgitt et såkalt transportløfte. Og har ikke speditøren avgitt transportløfte, har han heller ikke transportansvar – kun formidleransvar.

Velger speditøren derimot å utføre deler av transporten selv – uavhengig av om han kun planla å formidletransportoppdraget til en annen speditør – har speditøren alltid transportansvar, uavhengig av om de tre vilkårene i NSAB § 3 bokstav C i utgangspunktet var oppfylt da avtalen med oppdragsgiver ble inngått.

I praksis kan det imidlertid være lettere sagt enn gjort å unngå transportansvar. I en bransje hvor ting skjer fort, og fokuset er på å yte god kundeservice uten for mange reservasjoner, kan særlig kravene om at transporten ikke påtas i eget navn eller for egen regning by på utfordringer. Det er imidlertid vår klare oppfordring at speditøren fokuserer på klarhet og skriftlighet i sin kommunikasjon med oppdragsgiver om formidlingsoppdrag. Noe annet kan få dramatiske økonomiske konsekvenser.