Med by-logistikk i ryggmargen

Det forteller byråd for miljø og samferdsel Lan Marie Nguyen Berg (MDG) i Oslo til Transport Inside.

Mens Donald Trump, ifølge Berg, sprer kunnskapsforakt i USA, mener samferdselsbyråden at det er grunnleggende for politikken at den er fundert på kunnskap.

Hun har klart å vise hva som skjer når MDG får en hånd på rattet.

Hun er bekymret for at regjeringens mislykkede strategi for å få gods over på bane vil føre til kraftig økt tungtransport på veinettet. Her er det viktig at det raskt tas grep fra samferdselsministeren, understreker samferdselsbyråden.

Berg forteller at hun jobber for en by-logistikk med plass til godsbilene. Hovedstadens samferdselsbyråd tar en positiv innfallsvinkel til logistikken med visjoner som krever nytenkning både for transportbransjen og næringslivet. Hun ønsker et bilfritt Oslo sentrum, men samtidig legge til rette for hovedstadens transportpolitikk.

Innenfor Ring1 ønsker hun så bilfritt som mulig. Gateparkering skal bort, noe som betyr bedre fremkommelighet for varelevering.

- Varetransporten for tur

- Dessverre er transportsektoren synderen og må omstille seg til utslippsfri transport. Hvordan skal det skje?

- Den teknologiske utviklingen på elbiler har vært fantastisk, og nå står varetransporten for tur. Elektriske varebiler er på veiene allerede, og lastebiler er ikke langt unna. Det lønner seg å velge miljøvennlig. Når det offentlige stiller krav og har forventninger, og bedriftene er fremoverlente med ny teknologi og nye løsninger, kan vi få til utrolig mye sammen. I tillegg bidrar kommunen med støtteordninger til bedrifter og næringsdrivende som vil installere ladere for å elektrifisere bilparken sin, sier samferdselsbyråden.

- Mange er bekymret for at vareleveringsbehovene ikke blir godt nok ivaretatt med Oslo kommunes planer for bilfritt byliv. Kommentar?

- Vi er veldig opptatt av å legge til rette for mest mulig effektiv varelevering. En av fordelene med at det blir færre privatbiler på veiene, er at det blir bedre plass til de som faktisk må kjøre, slik som ved store vareleveringer eller håndverkere. I sentrum setter vi av en rekke dedikerte parkeringsplasser for næring, og vi endrer på beboerparkeringsordningen slik at den blir mer tilpasset næringslivets behov. Vi ser også mange spennende initiativer fra bransjen selv, fra bruk av laste-sykler til enkelte typer varelevering, bruk av lav- og nullutslippskjøretøy, og etablering av samlastsentraler der kommunen også spiller på lag, sier Berg.

- Røster hevder at by-logistikk må være en del av planene til kommunen og få en plass i arbeidet med Nasjonal transportplan. Hva mener samferdsels- og miljøbyråden om det? For eksempel i forhold til varelevering?

- By-logistikk sitter i ryggmargen til kommunens dyktige fagfolk, og er en selvsagt del av all byutvikling. Det er grunnen til at vi for eksempel investerer tungt i kollektivtransport slik at folk skal komme seg dit de skal, og at det blir plass til den transporten som fortsatt må gjøres med bil. Grønn by-logistikk og effektive systemer for varetransport blir enda viktigere i årene fremover, med raskt voksende netthandel og hjemkjøring av varer.

Samhandler med næringen

- Du har satt miljø og klima høyt på målbildet. Du roses for initiativet av transport- og logistikknæringen, men som også understreker viktigheten av at du tar deg tid til å prate med næringslivet for sammen å finne gode løsninger. Kommentar?

- Min dør er åpen for dem som vil snakke med meg, og jeg opplever at vi har en god dialog med næringslivet. Selv finner jeg mye inspirasjon i å lære mer om alt det bedriftene i Oslo gjør for en grønnere by og bedre for folk å bo og jobbe i. Blant annet har en lang rekke ulike bedrifter, inkludert mange transportbedrifter, blitt med i partnerskapet «Næring for klima» hvor kommunen og representanter for ulike bedrifter og bransjer møtes for å finne klimavennlige løsninger.

- Du og byrådet bøyde av mht. lavutslippssone. Og takk for det, sier næringslivet som hater den slags overraskelser. Kommentar?

- Utslippene skal ned og bylufta må bli sunnere å puste i. Det er de fleste enige om. Poenget med en lavutslippssone var at det skulle bidra til bedre byluft, ikke at det er gøy å skattlegge transportører. Når de faglige vurderingene var at en lavutslippssone ikke ville gi noe særlig positiv effekt på bylufta, var det derfor viktig for meg og byrådet å lytte til dette. Mens Donald Trump sprer kunnskapsforakt i USA, mener jeg det er grunnleggende for politikken at den skal være fundert på kunnskap, sier Berg.

Spleiselag

- Transport- og logistikknæringen hevder at det er viktig å begrense persontrafikken, men kollektivtrafikk, enten det er personer eller gods, må frem. Det betyr at lastebiler bør betale mindre avgifter i bommer enn de gjør i dag. De har ikke noe alternativ. De mener det er greit å bidra til finansiering av veier, men ikke i form av rushtidsavgifter og lignende. Det bør legges på persontrafikken. Kommentar?

- Jeg mener det er riktig at også lastebilene bidrar til det store spleiselaget vi har for transportsystemet i Oslo-området. Et effektivt transportsystem der flere reiser med kollektivtransport, sykler eller går, gjør også at næringslivet får mindre kø, og varene kommer raskere frem. I tillegg mener jeg det er riktig at de lastebilene som forurenser mest, må betale mer. Mens bensin- og dieselbiler fikk økte takster i bomringen i 2017, økte vi ikke normaltaksten for Euro 6-lastebiler, og vi jobber nå også for å få enda mer rabatt for eksempelvis biogasskjøretøy i bomringen.

- Lastebilnæringen undrer seg hvor mye mer utslipp det blir av all ekstra kø med samferdselsbyrådens politikk, og ved at kjøretøyene må presse seg sammen på mindre og mindre plass. Kommentar?

- Vår politikk fører til at det blir mindre, ikke mer kø. Biltrafikken i Oslo går ned, det ser man tydelig på tall fra Fjellinjen. Mindre biltrafikk betyr mindre kø for lastebiler og annen varetransport, og det er bra, understreker samferdselsbyråden.

- Den samme næringen frykter også for manglende fremkommelighet. Norges Lastebil-Forbund mener at den nye by-logistikkplanen i Oslo sentrum medfører at enkelte transportører må kjøre omveier for å levere sine varer. Dette betyr at man bruker lenger tid, presser kjøre- og hviletidsbestemmelsene, samt bruker mer drivstoff. Dette medfører igjen høyere unødvendige utslipp. Ved å gi varelevering unntak for gjennomskjøringsforbudet i byen, vil man spare miljøet og penger, hevder lastebilnæringen. Kommentar?

- Vi løser ikke byens problemer med å legge mer til rette for bil. De nye transportsyklene viser at bransjen kan gå foran og at løsningene finnes. For å finne løsningene, må kommunen også stille noen krav. Mange leveringer i byen er små volum. Uten trafikkbegrensninger er det lønnsomt og praktisk å kjøre små volum i store lastebiler, og det er ikke særlig miljøvennlig. Bransjen har allerede funnet gode løsninger og flere er på vei. Jeg har stor tro på at norske bedrifter vil finne gode og praktiske måter å frakte varer på i fremtiden.

Miljøhovedstad

Oslo er utpekt som europeisk miljøhovedstad 2019. Da er det også viktig å fremstå med en mer klimavennlig varetransport.

Ifølge samferdselsbyråden er vare- og nyttetransport et eksempel på et område som krever nye løsninger, virkemidler og samarbeid med næringslivet. Det er spesielt viktig fordi denne transporten står for en betydelig del av Oslos utslipp og er ventet å øke framover, sier Oslos samferdselsbyråd Lan Marie Nguyen Berg.

Du kan lese mer om Oslos samferdselsbyråd i Transport Insides søstertidsskrift Moderne Transport, og som Profil i neste utgave.