Korona: force majeure
Korona-viruset er over i en force majeure-situasjon for transport- og logistikkbransjen.
Merk at denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Næringer er på felgen og har store problemer med å holde hjulene i gang. Det være seg fra enkeltforetak til store konsern, og som trenger både kortsiktige og langsiktige tiltak fra myndighetene, for å holde hjul og produksjon i gang.
Dramatiske tiltak
- Det er åpenbart at bransjen ikke lenger har mulighet til å fungere som normalt. Vi oppfatter dermed at vi er i en force majeure-situasjon.
Det forteller NHO LT-advokatene Tom Rune Nilsen og Camilla Raastad og understreker at det er innført dramatiske tiltak for å beskytte oss best mulig mot smitte.
Foruten drastiske konsekvenser for transport- og logistikknæringen, er viktige samfunnsinstitusjoner som skoler, barnehager og utdanningsinstitusjoner stengt.
Store deler av befolkningen har hjemmekontor, mange er i karantene og man opptrer med den ytterste forsiktighet.
NHO LT-advokatene presiserer at force majeur-situasjon betyr normalt sett at man er ansvarsfri i forhold til løpende forpliktelser og oppståtte økonomiske tap.
- Da tenker vi først og fremst på løpende kontrakter som vi ikke vil være i stand til å oppfylle som følge av den situasjonen samfunnet er i, understreker de.
På bakgrunn av protester på hvordan NHO LT-medlemmene påberoper seg Force Majeure presiseres følgende:
- Korona-pandemien er en hendelse som er en force majeure situasjon. Den har også kommet uventet og kan være en hindring for transportene. Men for å påberope force majeure må man konkret vurdere om pandemien er en hindring for gjennomføringen. Det kan være en vanskelig vurdering, men må gjøres.
Videre understrekes følgende:
- I dag er ikke pandemien uventet i forhold til inngåelse av nye kontrakter. Derfor må man i de nye kontraktene sikre seg mot at hendelser som skyldes korona ikke kan medføre erstatningsansvar eller andre misligholdsbeføyelser.
Tar koronakrisen på alvor
Konkurransetilsynet sluttet seg 23. mars til en felles uttalelse fra det europeiske nettverket av konkurransemyndigheter (ECN – European Competition Network.
I uttalelse trekker Konkurransetilsynet frem hvordan det er mulig å håndtere ulike konkurranserettslige sider av de utfordringene koronakrisen fører med seg.
Siden den norske konkurranseloven er harmonisert med konkurransereglene i EU/EØS, vil Konkurransetilsynets tilnærming til disse utfordringene være den samme som i andre europeiske land.
Ifølge konkurransedirektør Lars Sørgard er den felles uttalelsen unik, og viser at konkurransemyndighetene i samtlige EU/EØS-land tar koranakrisen på det ytterste alvor.
- Vi er også i Norge opptatt av forsyningssikkerhet særlig for samfunnskritiske varer og tjenester, og ser at det kan være behov for mer samarbeid mellom bedriftene for å sikre forsyninger enn det som normalt er tilfelle. Samtidig vil vi som alle de andre europeiske landene være på vakt mot de som eventuelt utnytter situasjonen til å øke prisene. Dette inkluderer utveksling av informasjon om langsiktig prissetting og forretningsstrategier, der denne typen kontakt ikke er nødvendig for å løse dagens forsyningssikkerhet, sier konkurransedirektør Lars Sørgard.
