Optimist tross stadige tilbakeslag
ALNABRU: Å kjøre godstog er en evig kamp om gode rammebetingelser. Nå er kundene veldig interessert i å kjøre godset på skinner, og det er viktigere enn noensinne å få rammebetingelsene på plass.
Merk at denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Å drive godstrafikk på skinner i Norge har vært alt annet enn lukrativt det siste tiåret. Siden 2010 har den største operatøren, Vy-eide CargoNet, et akkumulert driftsunderskudd på 461 millioner kroner. Hadde det ikke vært for at eier i siste instans er staten, og godstransport på bane er forbundet med en ganske stor samfunnsnytte, så hadde mest sannsynlig butikken vært lagt ned for lenge siden. 2021 var derimot et godt år for CargoNet, med et driftsoverskudd på 71,1 millioner kroner*.
Det er god grunn til å være optimistisk på vegne av fremtiden, mener administrerende direktør i CargoNet, Ingvild Storås. Hun merker nemlig stor interesse blant potensielle kunder.
– Det er utrolig gøy at det er så mange kunder som ønsker å transportere godset sitt med toget. Finn ut hva dine krav er, så kan vi være med på å se på løsninger. For det er det vi selger – gode løsninger, sier hun til MT, og legger til:
– Vi er veldig optimistiske, men vi trenger en del rammebetingelser på plass.
Nye effektive kraner
Storås mener det sakte, men sikkert går fremover med infrastrukturen, men skulle ønske det gikk fortere å få bygget nye og lengre krysningsspor. På den positive siden, er nå to nye kraner på plass på Alnabru og i løpet av vinteren vil de bidra med økt effektivitet og mer rasjonell drift. I tillegg innfører Bane Nor et nytt terminalsystem og gatesystem som har vært under utvikling ganske lenge. Samspillet her skal gi økt effekt for kranene også. Uttesting av kranene og opplæring av personell vil foregå i høst, og vil fortsette frem mot årsskiftet.
– Kranene skal kunne avhjelpe terminalen ved å gi økt effektivitet på kranbruken. Vi ser positivt på det, men det mange ting som skal på plass, og det tar tid å få dem i gang og godt nok testet ut, sier Storås.
MT møtte Storås og terminaldirektør Atle Ingerø på Alnabru i begynnelsen av oktober. Da var kranene ferdig montert, men fortsatt i testdrift. Under byggeperioden har kapasiteten på Alnabru vært sterkt redusert, men hardt arbeid og god planlegging har ført til at man har fått tatt unna godset ved å legge om produksjonen, forteller Ingerø. CargoNet skal selv være operatør på kranene, mens alle togselskapene får tilgang til å bruke kraner og spor til lasting og lossing.
Mens de gamle kranene ble styrt av ansatte høyt over bakken, skal de nye fjernstyres. Det gjør det tidvis mulig for én person å operere begge samtidig. Kranene er i tillegg tilrettelagt for semiautonom drift, som betyr at de utfører deler av operasjonen selv. Kranene går på strøm. Når de akselererer, brukes det strøm. Når de bremser, genereres det energi som tas vare på. Dermed kan mellom 10 og 25 prosent av strømmen gjenbrukes.
Trenger forutsigbarhet
Kranene på Alnabru er bare en liten brikke i et stort puslespill som skal gå i hop for at jernbanen skal ta unna så mye gods om mulig. Noe av det Ingvild Storås ønsker seg mest, er lengre krysningsspor, større driftssikkerhet og bedre forutsigbarhet.
Regjeringen foreslår i sitt statsbudsjett å sette av 94,5 millioner kroner til tilskuddsordning for godsoverføring fra vei til bane. Men det settes bare av midler for ett år av gangen. Storås skulle ønske en litt mer langsiktig plan slik det er i Sverige.
– Det er bra at det fortsetter, men vi skulle ønsket oss litt mer forutsigbarhet også for årene fremover, sier Storås.
Forutsigbarhet gjør det lettere å planlegge, og planlegging gjør at man kan ta mer fornuftige investeringer. Samtidig som det er usikkerhet rundt hvilke økonomiske midler som blir tilgjengelig fra år til år, settes også ruter på jernbanenettet opp for ett år av gangen.
– For å drive en sunn virksomhet må du ha en økonomi som gjør at du tenker langsiktig. Det er store investeringer vi gjør – et lok koster mye penger. Det er avgjørende for oss med forutsigbarhet når vi skal planlegge investeringer og fremtidig bemanning, sier Storås.
Vedlikeholdet kuttes
Det stramme statsbudsjettet sier også i klartekst at vedlikeholdsetterslepet på norske jernbaneskinner vil øke med 1,2 milliarder kroner, til 26,3 milliarder kroner ved utgangen av 2023.
– Det er svært negativt for gods på bane, sier Storås.
De som kjøper jernbanetransport er avhengig av å kunne stole på at godset kommer frem til rett tid. Skjer ikke det, velges lastebilen.
– Når det er sagt så er oppetiden vår bra. Kravet er at minst 92 prosent av togene er fremme innenfor 15 minutter. Og det klarer vi. Hittil i år vi er på 94 prosent. Det er kjempeviktig. Men det du ikke får med der, er når man må innstille tog. Og vi har dessverre hatt en del innstillinger, sier Storås.
I fjor vinter førte blant annet dårlig brøyting på Nordlandsbanen til at tog måtte gå med færre vogner, og til økte vedlikeholdskostnader på vogner og lokomotiver.
Storås håper bevilgende myndigheter tar innover seg at i en verden med sjåførmangel, og høye krav fra kundene til klimavennlighet, er det nå et veldig gunstig tidspunkt å tilby gode løsninger på jernbane.
– Vi ser at det er mange nye kunder som er interessert i å sende gods på banen. Derfor er det ekstra viktig å ha rammebetingelsene nå. Ingen seriøse bedrifter mangler bærekraftsmål i sin strategi. Da må vi legge til rette for dette nå, sier hun.
Etterspørselen har gjort at CargoNet de siste årene også har satset mer på grenseoverskridende godstog. CargoNet har økt antall ukentlige tog til Trelleborg og Malmö. I tillegg kjører selskapet hver uke direktetog fra Narvik ned til Padborg på den dansk-tyske grensen. Allerede fra nyttår vil det gå tog 5 dager i uken mellom Oslo og Göteborg, og i tillegg vil CargoNet starte en daglig rute til Eskilstuna, utenfor Stockholm.
– Grenseoverskridende transport er et område vi ønsker å vokse på fremover. Totalt sett hadde vi 12 prosent økning i fjor. Og vi planlegger en betydelig økning neste år, sier Storås.
Strømmen slår ut på bunnlinja
En utfordring CargoNet har fått i fanget i år, er økte kostnader til strøm og diesel.
– De første åtte månedene i år har el-kostnadene våre økt med 75 prosent og diesel med over 100 prosent. I fjor utgjorde disse kostnadene 11,3 prosent av utgiftene våre. I år er det økt til 15,3 – og det synes på økonomien, sier Storås.
PS: Dette intervjuet ble gjort og publisert i Moderne Transport før det ble kjent at CargoNets konkurrent, Green Cargo, legger ned sin innenlands godssatsing i Norge.
