– Har tro på prosjektet og næringen

I begynnelsen av 2019 begynte slakteskipet Norwegian Gannet sin drift, med en ny og revolusjonerende metode som kombinerer slakting og transport av laks til markedet. Nå går prosjektet inn i en driftsfase, og da føler Carl-Erik Arnesen, som har kjempet for konseptet både teknisk og det siste året ikke minst politisk, at det er naturlig å overlate roret til nye krefter.

– Jeg føler at jobben er gjort. Vi har bygget verdens største slakteri på kjøl, ansatt nesten 100 mennesker og åpnet verdens tørste pakkeri. Det er et prosjekt som er gjennomført, sier Arnesen om grunnen til at han nå trer til side.

Nå går Hav Line og skipet Norwegian Gannet over i en driftsfase, og da mener Arnesen at det er naturlig at nye krefter tar over. De nye kreftene kommer inn i form av Kristian Haugland, som kommer fra Haugland Gruppen – som eier 50 prosent av Hav Line Gruppen.

– Han kjenner prosjektet godt, og har vært med siden kjølen på Norwegian Gannet ble strukket, sier Arnesen.

Arnesen forteller at han ikke vet hva som blir hans daglige virke framover, men båndene til Hav Line kuttes ikke helt. Arnesen tar nemlig over som styreleder.

– Det er fordi jeg har tro på prosjektet, og har gode ansatte som jeg har vært med på å ansette, sier han.

Med utdannelse innen både biologi og økonomi, og straks 40 års erfaring fra oppdrettsbransjen skal han nok få noe å henge fingrene i. Arnesen har vært en del av norsk oppdrettsnæring siden begynnelsen av 1980-tallet, både hos oppdrettere, hos fiskeriseksjonen i Den norske Bank, innen forskning og nå altså innen slakting og transport. En av de første jobbene hadde han hos Mowi, der han som driftsassistent i 1982 fikk ansvar for en del av feiringen da en milepæl ble nådd.

– Mowi var verdens største oppdrettsselskap. Et av mine første oppdrag var å reise ut på anlegget med snitter, fordi man hadde passert 1000 tonn i årsproduksjon, sier Arnesen, og setter det volumet i perspektiv.

– Det er ikke mer enn Norwegian Gannet potensielt kan slakte på én dag.

De siste 40 årene har med andre ord norsk oppdrettsnæring hatt en voldsom vekst, selv om det har vært noen nedturer på veien.

– Vi har jo hatt en formidabel utvikling og prisene har holdt seg, sier Arnesen.

Han mener at havbruk vil være en av Norges, og verdens, viktigste næringer også de kommende tiårene.

– Det er havet man skal leve av. Ressursene på landjorden er brukt opp. Det gir mer mening å produsere protein på havet, sier han.

Og understreker at han mener PÅ havet, og ikke noen form for landbasert fiskeproduksjon, og at her har Norge helt unike og naturlige gitte fortrinn.

– Jeg har mest tro på det som er på sjøen. Det mest geniale som er oppfunnet etter hjulet er en åpen ring på fjorden, hvor vår herre skaffer gratis vann. Vi har store fordeler med dype fjorden og god strøm. Og vi har holmer og skjær som beskytter anleggene. Det er ikke mange steder i verden som har slike forhold, sier han.

Flere aktører satser nå på lakseoppdrett på land, av miljøhensyn. Det tror Arnesen er en tungvint og dyr metode.

– Jeg tror ikke det er rett å flytte laksen på land. Det krever store arealer og mye energi, sier han.

Han her likevel bevisst ansvaret næringen har for å ta vare på den naturen som gir norsk oppdrettsnæring de fenomenale forholdene.

– Det er ingen som er mer opptatt av å holde fjorden ren enn oppdretterne. Vi må hele tiden tenke bærekraft på alle nivåer. I Norge har vi en stor grad av føre var-prinsipp, og det er et meget godt prinsipp. Men det er også krevende. Vi kan ikke stoppe opp, vi må hele tiden forske og teste. Er det rett slik vi gjør det nå, eller skal vi gjøre det på en annen. Vi må hele tiden være i forkant og bruke mye ressurser på forskning og utvikling, sier han.