- Få oversikt og finn de beste tiltakene
- Finn ut hvor du får mest mulig effekt med minst mulig kostnader, er tipset fra Cicero-direktør Kristin Halvorsen til norske bedrifter som vil kutte utslipp.
Merk at denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Norge har forpliktet seg til Parisavtalen, og skal være med å bidra til at jordas temperatur ikke øker med mer enn mellom 1,5 og 2 grader innen det neste århundret. Ifølge planen skal klimagassutslippene fra transportnæringen halveres innen 2030.
Som direktør i Cicero Senter for klimaforskning, sitter tidligere finansminister Kristin Halvorsen som leder for et av verdens fremste kompetansemiljøer innen klimaforskning. På Transport & Logistikk 2021 skal hun dele denne kompetansen i foredraget «Hvordan tilrettelegge for en bærekraftig transport», og gjennom det gi transport- og logistikkbransjen både forståelse av situasjonen og inspirasjon til hva som kan gjøres.
En ting er hva myndigheter kan legge til rette for gjennom ulike tiltak, men uten en egeninnsats fra næringslivet, vil 2030-målet bli vanskelig å nå.
- 2030-målet er et krevende mål, men i transportsektoren har det skjedd så mye de siste årene at det er et realistisk mål etter mine begreper, sier Halvorsen.
- Få oversikt
Det er med andre ord håp. Bransjens planlagte bidrag til å redde verden er mulig å få til. Men det blir ikke lett. Det må jobbes både fra myndigheter og næringsliv for å få det til. Det beste rådet Halvorsen kan gi både transportbransjen og resten av næringslivet, er å få en oversikt og innsikt over sin egen situasjon.
- Det første de bør gjøre er å gå gjennom virksomheten og finne ut hvor utslippene er størst, og hva som er deres klimaavtrykk. En slik kartlegging er et viktig utgangspunkt. Så må man se på de mest kostnadseffektive tiltakene – hvor får man mest mulig effekt med minst mulig kostnader, sier Halvorsen.
- Men er det lett for små- eller mellomstore bedrifter å lage seg en slik oversikt?
- Det er hjelp å få til det. Det finnes både konsulentbyråer og forskningsinstitutter som bidrar til å identifisere utslipp.
Halvorsen mener dessuten at å gjøre en klimainnsats, og ikke minst å dokumentere det, vil være en konkurransefordel.
- De mest fremoverlente selskapene her får ofte god finansiering og får et godt omdømme hos forbrukerne, sier Halvorsen.
Forutsigbare avgifter
Selv om næringslivet naturligvis kan gjøre en solid innsats selv, kommer man trolig ikke langt uten både pisk og gulrøtter fra myndighetene.
- Det jeg er mest spent på nå etter valget er hvor tydelige signaler det vil bli gitt når det gjelder Co2-avgifter. Den viktigste delen av avgiften er ikke hvor mye den øker neste år, men at det er en plan som gir forutsigbarhet, sier hun.
Hun antyder at politikken bør legge til rette for en dreining mot lav- og nullutslippsløsninger også innen tungtransport.
- Det har skjedd mye på personbil, gjennom elektrifisering av bilparken, og her bør det legges til rette for elektrifisering også i distriktene. For langtransport er det også store muligheter for elektrifisering, eller bruk av andre typer drivstoff, men det er utfordringer med infrastrukturen, sier hun.
Halvorsen mener også at dyktige logistikkplanleggere kan bidra kraftig til å redusere sektorens utslipp.
- Vi må en litt mer helhetlig tilnærming i transportsektoren. Går det an å redusere behovet for transport? Kan vi ha mer kortreiste leveranser? Jeg synes det er veldig spennende hvilke muligheter som finnes innen bedre logistikk og mer effektivitet, som kan bidra til å kutte utslippene, sier hun.