Et utfordrende år for Larvik Havn
At Larvik Havn KF miste to store kunder i løpet av noen måneder, slår kraftig ut på statistikken for inneværende års ni første måneder.
Merk at denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Larvik Havn har i mange år vært Norges nest største containerhavn etter Oslo Havn. Havnen så frem til å få faste anløp av det autonome skipet «Yara Birkeland», når det mot slutten av 2021 skulle være klart for drift. Planene for anløpsstedet på Revet var klart til å iverksettes. Alle piler pekte oppover.
Møtte motgang
Så kom 2020, og det ene slaget etter det andre kom. Først varslet Yara på Herøya i Grenland, at de omlag 6.000 TEUs som hadde gått over Larvik Havn, fra 4. kvartal ville gå til Breviksterminalen. Implisitt i dette lå også budskapet om at «Yara Birkeland» ikke lenger ville ha behov for å anløpe Larvik havn. Noen måneder senere forsvant også petrokjemiselskapet Ineos, som ligger på flere steder i Grenland, fra Larvik og over til Breviksterminalen.
Kjedereaksjon
Statistikken etter 3. kvartal i år, viser en total containernedgang på 36 prosent over Larvik, sammenlignet med samme periode i fjor.
- At Yara sluttet å benytte Larvik havn, iverksatt i 4. kvartal 2020, viste sin fulle uttelling i Larvik Havn 1. januar i år. Dessverre fulgte Ineos på, og valgt å ta godset sitt over Brevik, gjeldende fra 2. kvartal i år. Det er i stor grad resultatet av at to store kunder trakk seg, som har ført til 29 prosent nedgang i containere med gods. Dette slår jo også ut på tomcontainerne. Vi fikk tidligere inn et betydelig antall tomcontainere, som skulle fylles av de to kundene. Dermed blir nedgangen større. Totalt har vi en nedgang i TEUs på 36 prosent i forhold til samme periode i 2020. Regner vi kun containere med gods, viser statistikken at vi har en nedgang på 29 prosent, forklarer markedssjef Beate Palmgren, som sammen med havnedirektør Jan Fredrik Jonas svarer på spørsmål fra Moderne Transport.
Import opp
Import i containere målt i TEUs, hadde en økning på 16 prosent under årets ni første måneder, sammenlignet med samme periode i fjor.
Med ulike grader av nedlukket samfunn, og langt mindre handel over disk, har mange hjemmesittende innbyggere handlet på nett. Larvik Havns statistikk viser at importen har økt 16 prosent i perioden frem til 30. september.
- Vi har endret kjøpevaner. Det er ikke noen tvil om det. Sånn sett er vi jo veldig fornøyd med at importen har økt, sier Beate Palmgren.
Når varehandelen åpnet opp igjen, var det sannsynligvis også vareeiere som trengte å importere varer.
Eksport ned
For eksport var det i løpet av årets ni første måneder en nedgang på 46 prosent i TEUs.
Containergods målt i tonn viser en nedgang på 42 prosent etter 3. kvartal. Dette utgjør 262.715 tonn mindre enn under samme periode i 2020.
Hittil i år har de totale lastemengdene over Larvik havn gått ned med seks prosent. Eksklusiv fergegods blir nedgangen på 17 prosent.
Color Line til unnsetning
- Vi har hatt en økning på gods med ferge, påpeker Beate Palmgren. Hun fortsetter:
- Det som har vært fordelen for oss, har vært at Color Lines Superspeed-ferge har gått her hele tiden. Den har i stor grad vært full av gods, men uten passasjerer og privatbiler grunnet pandemien. Det synes på statistikken. Frakt med ferge, økte de med utrolige 54 prosent i januar i år. En formidabel økning, slår Beate Palmgren fast.
Økningen i januar kan muligens relatere seg til at den globale shippingkrisen, som har ført til store forsinkelser i fremføringen av gods verden over. Sannsynligvis har mye av godset som kom med ferge til Larvik i januar, vært produkter som norsk varehandel hadde bestilt for salg før jul.
Resultatet etter årets ni første måneder for gods med ferge i Larvik, er en økning på totalt 12 prosent.
Krisen merkes som forsinkelser
2021 har vært et utfordrende år for vareeiere. Det er bare å begynne å ramse opp: Pandemien. Utfordring etter et år med containermangel – noe som har økt fraktkostnadene brutalt på oversjøiske skip mellom Asia og Europa. Og – ikke minst – skapt leveringsforsinkelser. Blokkering i Suez-kanalen skapte ytterligere forsinkelser. Virusutbrudd i Sør-Kina forstyrret havner som har oversjøiske linjer. Naturkatastrofer med flom både i Kina og Europa, og som ødela viktig landinfrastruktur. Flommene skapt betydelige logistikkproblemer for shippingselskaper.
Var det noen som lurte på om inneværende år er et krevende år for shippingindustrien...?
- Merkbart også i Larvik?
- Jeg vil si at vi har vært ganske skånet for det. Men vi opplever at det tar litt lenger tid for vareeierne å få varene inn. Containerskipene har faste tider de anløper gjennom uken. Og dét merker vi er ute av ruten sin. De endrer anløpstidspunkt mye oftere, enn det de gjorde tidligere. Det merker vi, svarer Beate Palmgren.
- Risikerer dere å få inn flere skip samtidig?
- Det er i hvert fall veldig uforutsigbart. Det er mye forsinkelser, sier Jan Fredrik Jonas.
- Stort sett går det grei. Vi klarer å håndtere det. Men det blir en litt annen planlegging nå enn tidligere.
Lys i enden av tunnelen
Flere ting får Larvik Havn til å se på positivt på fremtiden, til tross for at 2021 har vært et tøft år – så langt. Viasea startet å anløpe Larvik i slutten av fjoråret.
- Med Viasea håper vi også å få økning i shortseavolumene, sier havnedirektør Jonas og markedssjef Palmgren.
Larvik Havn jobber nå mot å få igangsatt regulær trafikk på midlertidige jernbaneterminalen på Sika-tomten 1. april i 2022. Dette er noe havnen ser frem til.
Bulk svinger
Bulk målt i tonn hadde en økning på hele 48 prosent etter at 3. kvartal var tilbakelagt.
Jern og stål økte med 84 prosent i samme periode.
- Norsk Stål sender nå mye armeringsstål i buntede lengder, coiler og matter over Larvik. Veldig mye gikk tidligere til Horten, nå går det til både Larvik og Horten, forteller Jan Fredrik Jonas.
Skogprodukter økte med 12 prosent i årets ni første måneder. En stor eksportaktør av tømmer og flis er Viken AT Marked. De leier areal av havnen og skiper ut både tømmer og flis, blant annet miljøvennlig energiflis til oppvarming av København.
- Eksempelvis kan skrotstein variere veldig i volum fra år til år. I Larvik er det er skrotsteinen som står for de store tonnasjemengdene innen bulk. Et dårlig år går 200-300.000 tonn over kai. Et veldig godt år – 600-700.000 tonn, forklarer havnedirektøren videre.
Skipsanløp økte med tre prosent fra 2020 til 2021.
- Vi har beholdt alle anløpene, avslutter havnedirektøren.
