Varsler 21 milliarder i dagligvarebot

Konkurransetilsynet varsler til sammen 21 milliarder kroner i gebyrer til Norgesgruppen, Coop og Rema 1000. Tilsynets foreløpige vurdering er at dagligvarekjedene har samarbeidet på en måte som kan ha ført til høyere dagligvarepriser.

Tilsynet varsler at Norgesgruppen ASA ilegges et gebyr på 8,8 milliarder kroner, Coop Norge SA ilegges et gebyr på 4,8 milliarder kroner og Rema 1000 AS ilegges et gebyr på 7,4 milliarder kroner.

Konkurransetilsynet presiserer at vurderingene som presenteres i varselet er foreløpige, og at det ikke er truffet endelig vedtak i saken. Selskapene har frist til 15. april 2021 for å inngi sine merknader til varselet.

Prisjegere

Ifølge Konkurransetilsynet har kjedene har vært enige om å gi prisjegere tilgang til hverandres butikker for å hente inn omfattende prisinformasjon, og har også aktivt fulgt opp denne enigheten.

Konkurransetilsynets foreløpige vurdering er at kjedene har brukt informasjonen fra prisjegerne til å koordinere prisingen, og at dette kan ha ført til høyere dagligvarepriser for forbrukerne. Samarbeidet har pågått siden 2011.

– Vi ser svært alvorlig på denne typen koordinering, og har derfor varslet at vi vurderer å ilegge overtredelsesgebyr. Kjedene har gitt uttrykk for at de har benyttet informasjonen til å konkurrere hardt. Konkurransetilsynets foreløpige vurdering er imidlertid at dagligvarekjedene har brukt prisinformasjonen til å begrense konkurransen. De har i en rekke tilfeller brukt informasjonen på en slik måte at det kan ha løftet prisene, sier konkurransedirektør Lars Sørgard.

Avtalte seg i mellom

Konkurransetilsynet skriver i en melding at de har vært kjent med at kjedene har en avtale om å gi tilgang til hverandres butikker for å hente inn priser til bruk ved sammenliknende reklame, og at hver av kjedene har bygd opp et apparat av prisjegere som har innhentet priser. Etter en periode med sterk økning i prisinnhentingen besluttet tilsynet i 2016 å kartlegge kjedenes prising og informasjonsflyt, herunder prisjegervirksomheten.

I 2018 foretok tilsynet en uanmeldt kontroll hos Norgesgruppen, Coop og Rema 1000, og tok omfattende beslag i interne dokumenter hos kjedene.

Dette beslaget har gitt ny informasjon, blant annet om kommunikasjonen mellom kjedene og kjedenes atferd ved prisendringer.

– Vår etterforskning viser at praksisen med skanning av priser i hverandres butikker kan ha ført til at kjedene sammen har presset prisene oppover. Vår foreløpige vurdering er at samarbeidet har gjort det enklere for kjedene å følge hverandre i prisingen, og gitt kjedene økte insentiver til å sette opp prisene og svekkede insentiver til å sette ned prisene. Samarbeidet kan ha ført til at norske dagligvarekunder har måttet betale høyere priser i kjedenes butikker, sier avdelingsdirektør Magnus Gabrielsen.

- Helt absurd

De tre store matvaregrossistene mener at Konkurransetilsynet bommer grovt med sitt varsel.

- Norgesgruppen avviser kategorisk at bransjenormen og bruken av prisjegere er brudd på konkurranseloven. Prisjegerne har ført til lavere priser og vært bra for forbrukerne, sier konserndirektør i Norgesgruppen, Stein Rømmerud til Børsen.

– Dette er helt absurd og en historisk grov avsporing fra en hardt presset konkurransedirektør. Det har i alle år vært full åpenhet knyttet til bransjenormen og bruken av prisjegere. Praksisen har fremmet konkurranse og bidratt til hyppige priskriger til glede for forbrukerne. Med dette sier Konkurransetilsynet at de i full visshet har latt en praksis, de nå påstår bidrar til svekket konkurranse, få pågå i et helt tiår uten verken å bruke veiledningsplikten sin eller å gripe inn, sier Coop-sjef Geir Inge Stokke, ifølge DN.

Rema-sjef Trond Bentestuen påpeker det samme som Stokke.

– Dette er en avtale som har vært kjent i ti år, og tilsynet har vært orientert om bruken av prisjegere flere ganger de siste årene, sier Bentestuen til DN.