Norge er ledende innen sjøtransport, men Havne-Norge henger etter i modernisering
NHO Logistikk og Transport satsing på sjø og havn manifesterer seg nå med en ny rapport om sektoren. Den viser at norsk, maritim transportnæring ligger langt fremme på enkelte områder, men har en god vei å gå innen andre.
Den omfatter en mengde statistikk og fakta, det grønne skiftet, teknologistatus og rammebetingelser for hele verdikjeden. Resultatet er forhåpentligvis nyttig for medlemmene, myndighetene og alle andre som er interessert i sjø og havn, håper næringspolitisk direktør i NHO LT Ole A. Hagen og rådgiver Derya Cinar Inan, som står bak rapporten.
- Vi har avgrenset arbeidet til nærsjøfart og for våre primærmedlemmer som er rederier, havneoperatører, havner og sjøspeditører. En rekke av medlemmene våre har en tilknytning til sektoren. Vi ser på eksport og import med særlig vekt på containerimport der vi har store volumer innen stykkgods og parti, sier Inan.
Det nye styret for NHO LT Sjø og havn så behovet for et materielt grunnlag for å utvikle strategi med påfølgende handlingsplaner, forteller Hagen.
- Denne rapporten gir et viktig faktagrunnlag, samtidig som vi har gjort vurderinger av det grønne skiftet, teknologistatus og rammebetingelser for sektoren. Det har virkelig vært på tide å gjøre en innsats for å styrke dette feltet både faglig, analytisk og politisk, sier en som alltid engasjert Ole A. Hagen.
- Verdensledende
De to har funnet ut at den norske maritime sektoren ligger langt fremme innen både utnyttelse av teknologi og klimavennlige grep, men det er store nyanser.
- Særlig innen det grønne skiftet er det lovende takter fra aktørene. Norge var jo tidlig ute med landstrøm og LNG. Nå skjer det en rivende utvikling også på skipssiden, fremfor alt med ammoniakk, hydrogen og batteri, sier Inan.
- Innen teknologifeltet er vi verdensledende på skip som Yara Birkeland og Asko Maritime, og det er en rekke spennende prosjekter på gang, sier Hagen.
Mye igjen på digitalisering og automasjon
På havnesiden ser hagen og Inan imidlertid at norske havner, ikke minst ressursmessig, har et stykke igjen når det gjelder å automatisere og digitalisere. Her ligger asiatiske havner i front, mens en spansk havn som Valencia ligger helt der oppe i toppen.
- Vi vil nok se at de største, norske havnene vil få en CTO/CDO (Chief Technology Officer/Chief Digital Officer) i fremtiden, på samme måte som de har fått en bærekraftsjef i løpet av de siste femten årene, sier de to.
Hagen og Inan hadde en hypotese om at infrastruktur i form av vei og banetilknytning ville være det klart viktigste utviklingsområdet. Her har de imidlertid fått noen «eye- openers».
- Vi ser at mange rederier og havner har utfordringer knyttet til å sikre tilstrekkelige arealer for å utvikle havnen i en kommersiell og maritim retning. Ofte underspilles havnens betydning i byenes byplanlegging og sentrumsutvikling. Dette har vi jo sett lenge i Oslo, men også Bergen og Trondheim har vesentlige utfordringer i å utvikle fremtidens havn.
- Incentivordningene fra myndighetene har stor betydning for mulighetene til å utvikle seg. Selv om det er relativt små beløp fra Enova og Kystverket til for eksempel utvikling av havnene med landstrøm og elektriske reach-stackere, kan det ha stor betydning, fremhever Inan.
- For utvikling av nye skip er det helt avgjørende, oppsummer Hagen.
I arbeidet med rapporten har de to lært mye, og bratt, og har besøkt en lang rekke havner og medlemsbedrifter over hele landet gjennom prosessen.
- Det er alltid et privilegium å få sette seg inn i et for oss relativt nytt område. Nå begynner imidlertid det virkelige arbeidet sammen med styret og medlemmene, for å sikre best mulig rammebetingelser for sektoren. Sammen med styret vil vi lage handlings- og aktivitetsplaner for å utvikle feltet, sier Hagen.