Fersk rapport konkluderer:
Tungbil-ladningen koster 13 milliarder
70.000 lastebiler skal kutte 50 prosent CO2-utslipp innen 2030 og 100 prosent innen 2040. Det viser en fersk rapport fra Grønt landtransportprogram.
Merk at denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
- Analysen som omfatter næringslivets investeringsbehov slår fast at det koster minst 13 milliarder kroner å bygge ut ladestasjoner for tunge kjøretøy, sier sekretariatsleder Christoffer Sahl.
Det er Thema Consulting som har utarbeidet rapporten for Grønt landtransportprogram, og de har gjennomført intervjuer med alle de største aktørene i transport- og logistikkbransjen, samt drivstoffprodusenter, myndigheter og vareeiere.
Tilsvarer en liten motorvei
Tallene viser at det vil koste 12,9 milliarder kroner å etablere en infrastruktur for lading av batterielektriske lastebiler, om man går for en minimumsløsning. Arealkostnadene er ikke tatt med i regnestykket.
Tilsvarende tall for å etablere infrastruktur for andre grønne drivstoffalternativer er rundt 8 milliarder kroner for biogass og 8 milliarder for hydrogen. Til sammenligning trekker rapporten frem at ny motorvei fra Moelv til Øyer har en kostnadsramme på rundt 11 milliarder kroner.
Tallene baserer seg på infrastrukturbehovet om 70.000 lastebiler kjører på enten elektrisitet, biogass eller hydrogen. Det er i dag totalt rundt 72.000 lastebiler i Norge, og utregningene skal dermed dekke behovet for omtrent hele dagens norske lastebilflåte.
Sahl understreker at det er en rekke forutsetninger og antakelser lag til grunn i rapporten, men at det er viktig å nå være konkrete, for å få realisert det grønne skiftet.
- Disse kostnadene er eksklusive arealkostnader, og som vi er i ferd med å gjøre grundigere vurderinger av, sier Sahl. Arealbehovet er beregnet til 2000 mål, og tomtekostnader og planprosesser vil variere fra sted til sted.
CO2-utslipp fra veitrafikk er på 8,4 millioner tonn i 2019, av dette er 2,8 millioner tonn fra tunge kjøretøy (33 %). Målsetningen i NTP er at 50 prosent av alle nye lastebiler skal være nullutslipp i 2030. Det registreres mellom 6000–7000 nye lastebiler årlig i Norge. I 2030 vil da mellom 16.000 og 23.000 lastebiler ha nullutslippsteknologi. Det forventes en gradvis opptrapping av antall nullutslipps lastebiler frem mot 2030.
- Utmerket rapport
- Dette er en utmerket rapport, utarbeidet av Thema Consulting. Det er første gang vi har forsøkt å beskrive alternativer, scenarioer og kostnader knyttet til investeringer og arealbehov for de ulike drivstoffteknologiene, sier NHO LTs næringspolitiske direktør, Ole A. Hagen.
- Statens vegvesen og Miljødirektoratet har fått i oppdrag å utarbeide en plan for lade- og fylleinfrastruktur sett fra myndighetenes side innen 1. mars. Begge etater deltok på seminaret onsdag, sammen med 150 deltakere fra logistikkselskaper, myndigheter og næringsliv i regi av Grønt Landtransportprogram, sier Hagen og fortsetter:
- Både Statens vegvesen og Klima- og miljødirektoratet er meget positive til innspillene fra Grønt landtransportprogram, særlig for tungtransporten, avrunder Hagen.
Konklusjonene
1. Utslipp fra veitrafikk er på 8,4 millioner tonn i 2019 av dette er 2,8 millioner tonn fra tunge kjøretøy (33 %)
2. Målsetningen i NTP er at 50 % av alle nye lastebiler skal være nullutslipp i 2030. Det registreres ca. 6–7000 nye lastebiler pr år i Norge. I 2030 vil da mellom 16 000 og 23 000 lastebiler ha nullutslippsteknologi. Det forventes en gradvis opptrapping av antall nullutslipps lastebiler frem mot 2030.
Grønt landtransportprogram har en målsetning om 50 % kutt i utslippene, et mål som er høyere enn i NTP.
3. Det finnes flere lav og nullutslippsteknologier og drivstoff. Vi har her dekket batterielektrisk, hydrogen, biogass (komprimert og eller flytende) og
biobasert drivstoff (HVO100). For enkelthetsskyld bruker vi betegnelsen nullutslippsteknologier* i det videre
4. Intervjuer med transportørene bekrefter at de ønsker å gå over til nullutslippsteknologier når det finnes tilgjengelige løsninger som dekker deres
transportbehov. Motivet for å endre teknologi for deres lastebiler er basert på å bidra til bærekraft. Infrastruktur for lading og fylling blir påpekt som en vesentlig barriere for å trygge denne overgangen.
5. I dette arbeidet har vi sett på nødvendig infrastruktur som må være tilgjengelig for at lastebiler skal kunne operere med nullutslippsteknologier. Vi har ikke sett på varebil- eller bussegmentet eller anleggsmaskiner. Varebiler kan i stor grad benytte samme lade-/fylleløsninger som personbiler. Bybusser blir bygd opp med dedikerte løsninger. Langdistansebusser kan ha behov for samme løsninger som lastebiler, men er utelatt i denne rapporten
6. Basert på ulike fremskrivningsbaner for introduksjon av nullutslippsteknologier har vi utarbeidet anslag for kostnadene for infrastruktur for 2025, 2030 og 2040. Det er ikke fra prosjektets side tatt stilling til prosentvis fordeling mellom de ulike teknologiene, men det er laget et tenkt eksempel på en fordeling mellom teknologier for å illustrere en mulig utviklingsbane
7. Kostnader for infrastruktur (arealkostnad er ikke med) for en minimumsløsning er:
1. Batterielektrisk: 12,9 mrd. NOK
2. Biogass: 8 mrd. NOK
3. Hydrogen: 8 mrd. NOK
4. HVO100: Liten investeringskostnad, kan benytte eksisterende infrastruktur i stor grad
*Nullutslippsløsninger er drivstoff benyttet med en teknologi som ikke gir utslipp, dette betyr at f.eks. batterielektrisk drift er basert på grønn kraft, at biogassløsningene ikke slipper ut metan (som har store utslippskonsekvenser), at hydrogenet er produsert med grønn kraft.