Speditører i rolle-endring

– Vi fortoller alle mulige varer, men rent tollmessig er næringsmidler noe av det mest komplekse. Det krever utstrakt kompetanse om ingredienser og tilberedning for å kunne klassifisere og beregne korrekt toll og avgifter, sier daglig leder Harald Halvorsen d.y. i Harald Halvorsen Spedisjon AS til Matindustrien.no.

Forbereder automatisering

Spedisjonsbransjen står ovenfor en radikal endring med henblikk på behandling av opplysninger og data i tilknytning til vareførselen, ifølge Halvorsen.

– Vi forbereder oss på et digitalt skifte med automatisering, sier Halvorsen.

Han tror ikke det vil redusere behovet for speditører, snarere tvert imot. Forberedelsene før innførsel av varer kommer til å bli viktigere enn noen gang tidligere, og behovet for konsulentbistand og rådgivning for riktig etterlevelse av regelverket vil øke.

– Speditørenes rolle er i endring, noe som krever ny kompetanse, sier han.

Harald Halvorsen Spedisjon AS er et lite spedisjonsfirma som har spesialisert seg på tollbehandling av matvarer og ingredienser til næringsmiddelindustrien.

Tollbransjen har endret seg mye siden Halvorsens oldefar startet opp i det gamle tollageret i Oslo i 1915. Da satt tollerne på brygga og fylte ut deklarasjonene for importørene.

På 70-tallet ble det bestemt at importørene selv måtte deklarere sine varer, noe som førte til ekstra arbeid for speditørene.

Da Tolletaten innførte et elektronisk tollsystem på slutten av 80-tallet, medførte dette også betydelige endringer for fortollingspraksisen.

– På vei ut

- Tollskjønn er på vei ut, sier fortollingssjef Elin Tveiten i DSV Road AS.

Hun viser til at mange tidligere skjønnbaserte vurderinger nå håndteres i forhold til forvaltningens regelverk.

Tveiten tror at endringen som kom 1. januar 2017 og som innebærer at importørene selv må ta ansvar for å innberette korrekt merverdiavgift på sine varer fra utlandet, har gjort det viktigere å benytte en profesjonell aktør til fortolling. Samtidig ble mange av oppgavene til Tolletaten flyttet over til Skatteetaten.

– Det har forårsaket store forandringer både for næringslivet generelt og oss speditører spesielt. Vi må forholde oss til to etater som ikke alltid snakker sammen, sier Tveiten som ønsker et enda bedre samarbeid mellom Tolletaten og Skatteetaten.

«Customs compliance»

Speditørene tar hånd om dialogen med mange ulike offentlige instanser som Mattilsynet, Statens legemiddelverk, Norsk Sjømatråd og Havnevesenet. De sparer dermed importørene for mye arbeid. Avhengig av vare er det store variasjoner i fortollingen: Enkelte fortollinger er raske å gjennomføre, mens andre krever grundig forberedelse.

– Vi bruker mye tid på oppfølging og kontroll slik at riktige sertifikater medfølger varene. Hvis det kommer restriksjonsbelagte sendinger fra land utenfor EU/EØS, skal dette varsles i en felles EU-database kalt Traces. Det er krevende prosesser som vi følger opp, sier Halvorsen.

En sending går gjennom flere ledd fra leverandør til mottaker og det er mange ulike aktører involvert i prosessen, sier Halvorsen. Derfor kreves en god dokument- og kommunikasjonsflyt, samt inngående kjennskap til varene.

– Et viktig stikkord er «customs compliance», fortsetter han. Etterlevelse av regelverket er blitt viktigere enn noen gang. Det kan bli veldig dyrt for de bedriftene som ikke skjønner dette.

Språkvansker på grensa

Speditørene møter store utfordringer da Norge ikke er medlem av EU.

– En del vogntogsjåfører som passerer grensen er ikke så kjent med regelverket i Norge. Trafikkproblematikk og språkvansker på grensen er derfor en stor utfordring, sier Tveiten.

I dag har de fleste sjåførene med seg en papirutskrift av dokumentene som håndteres manuelt ved grensepassering.

I alle europeiske land jobbes det nå med å optimalisere IT-løsningene.

Nå er speditørene spente på hva som skjer med Brexit.

- I Europa vil det få stor betydning, sier Tveiten.