NLF-sjefen og ministeren sterkt uenig
Mens samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen gir gass for undersjøiske tunneler trykker NLF-sjef Geir A. Mo på bremsene.
Merk at denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
I NRK radios Politiske kvarter mandag frarådet lastebileiernes fremste talsmann å bygge dypt og langt, da kombinasjonen undersjøiske tunneler og lastebiler har et stort katastrofepotensial.
Fraråder undersjøisk
NLF-sjefen er sterk motstander av undersjøiske tunneler.
– Vi er imot de enorme fjordkrysningene i form av undersjøiske tunneler. De er både trafikkfarlige og miljøfiendtlige, og så koster de enormt med penger å både bygge og drifte, sier Geir A. Mo som mener løsningen kan være hyppigere ferger.
– Hvis man øker fergekapasiteten til 20-minutters ferger, som er fullt mulig, får man en ventetid ned mot 11 minutter. Det kan man fint leve med, sier Mo.
Verdens lengste undersjøiske tunnel i Rogfast-prosjektet er et omdiskutert tema.
Norgeshistoriens dyreste veiprosjekt skal nær halvere kjøretiden dersom fergene mellom Kristiansand og Trondheim fjernes, fra 21 til 11 timer, mener Statens vegvesen.
For å krysse fjordene langs vestlandskysten trengs mange og lange bruer og tunneler. Tre av de planlagte fjordkrysningene langs E39 har en prislapp på nær 40 milliarder hver.
Det er en kjensgjerning at tunge kjøretøy er overrepresentert ved tunnelulykker.
Uenig om nærings-nytten
Geir A. Mo er sterkt uenig med Frp-statsråden og hans iver for tunnelbygging i tilknytning til fergefri E39 mellom Kristiansand og Trondheim.
NLF-sjefen viser til hvilke katastrofale følger det vil ha hvis en buss med skoleelever eller pensjonister ligger bak en lastebil som tar fyr.
Undersjøiske tunneler gir en betydelig økning i risikoen for branntilløp i tunge kjøretøy.
For NLF-sjefen er det for eksempel et mysterium at regjeringen vurderer ny tunnel under Oslofjorden.
I fjor kom det også en TØI-rapport som konkluderte med det store katastrofepotensialet og den klare sammenhengen mellom branner i tyngre kjøretøy og undersjøiske tunneler.
- Hvis en velger undersjøisk tunnel på en strekning med mye tungtransport, velger en også tunnelbranner. Selv om broløsningen er noe dyrere, står den samfunnsøkonomiske nytten mye sterkere enn ved tunnel, sier Mo.
Samferdselsministeren mener det motsatte og understreker at undersjøiske tunneler, kombinert med brobygging og opprusting av veier, er svært viktig for næringslivet og næringstransportene.
Pengesluk
Arne Nævra, transportpolitisk talsperson i SV er sterkt kritisk til pengebruken rundt planene om å bygge sammenhengende vei fra sør til nord langs kysten med broer og tunneler.
– Noen må rope et varsku om kostnadene ved disse fjordkrysningene. Ikke minst regjeringspartiene bør få kalde føtter nå, sier SVs transportpolitisk talsperson og viser til at bare fjordkrysningene er kostnadsberegnet til 198 milliarder kroner.
I Nasjonal transportplan sier regjeringen at den har som langsiktig mål å gjennomføre hele prosjektet, som vil ta over 30 år å ferdigstille. Da er statskassa slanket med minst 340 milliarder kroner.
Beløpet er så stort at det tilsvarer en fjerdedel av det som ventes å bli statens totale utgifter for 2018.
– Regjeringen burde heller brukt pengene på å utvikle elferger. Alt roper på at vi skal innføre elektrisk kystfart, sier Nævra.
Men samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen forstår ikke SVs bekymring for planleggingskostnadene.
Med elferger oppnår man ikke å halvere tiden det tar å kjøre mellom sør og nord langs kysten, slik målsettingen er, påpeker statsråden. Bilistene må fortsatt bruke tid på å vente på fergene i stedet for å kjøre videre. Heller ikke målet om å lage større bo- og arbeidsregioner vil oppnås i samme grad, ifølge Solvik-Olsen.
Samferdselsministeren avviser også kritikken med pengebruken knyttet til planleggingen av fjordkrysningene på E39, og mener man må bruke tilstrekkelig penger på planlegging for å få ned samlede kostnader.
