Vil revolusjonere hurtigbåtene
Med hurtig batteribytte på en foilassistert katamaran håper konsortiet bak EnviroCat_34 å legge til rette for nullutslipps hurtigbåter langs Norges kyst.
Merk at denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Fylkeskommunene Trøndelag, Vestland, Nordland og Troms og Finnmark har initiert prosjektet Fremtidens Hurtigbåt. Dette er et utviklingsprosjekt i flere faser for energieffektiv design og utslippsfrie hurtigbåter.
Seks konsortier deltok i en første fase av prosjektet, og tidligere i år ble fire av dem valgt til å gå videre i fase to, blant dem Konsortium Transportutvikling bestående av Transportutvikling AS, sivilingeniør Ola Lilloe-Olsen, Stadt Towing Tank AS, Helseth AS og Mundal båt AS.
– Fokus er på nullutslipp og energieffektivitet. Det er ikke vanskelig å få en båt til å gå på batteri. Det som er vanskelig er å få den til å bruke lite energi – å være energieffektiv, sier Stig Nerdal i Transportutvikling.
Gruppen hans har laget konseptet EC_34 – eller EnivroCat_34 – som er en 34 meter lang foilassistert katamaran. Hovedmannen bak designet er Ola Lilloe-Olsen. Vi lar ham forklare hvordan skipet fungerer.
Batteribytte
– Det vi har laget er en båt som tilfredsstiller de kravene som er satt. Den har plass til 180 passasjerer og går i 40 knop. Den har lang rekkevidde, og et system for autonomt batteribytte. Dermed har vi løst den verste nøtten med slike konsepter, som ligger i at uansett hvilken utslippsfrie energibærer man velger, så påfører de masse vekt, sier han.
Han anslår rekkevidden til rundt 65 nautiske mil mellom batteribytte, og at konseptet har redusert energiforbruket med rundt 40 prosent sammenlignet med referanseverdien i konkurransen. Til sammenligning har verdens første elektriske hurtigbåt MS Medstraum en rekkevidde på 23 nautiske mil. Ifølge Lilloe-Olsen vil et batteribytte kunne gjøres unna på fem til sju minutter, mens folk uansett går av og på fergen ved en fergekai.
EnviroCat_34 er som nevnt 34 meter lang og har en kapasitet på 180 passasjerer. Ifølge Lilloe-Olsen er det imidlertid ikke noe problem å skalere opp eller ned til andre anvendelser og kapasiteter.
– Vi har laget et konsept som kan skaleres til alle størrelser. Det er litt av styrken til konseptet, sier han.
Det er bygget en fire meter lang modell av hurtigbåten, som er testet både i slepetank hos Stadt Towing Tank og ute i sjøen. Resultatene er svært lovende, ifølge Lilloe-Olsen.
Ikke FOR avansert
For Lilloe-Olsen er det også viktig at konseptet ikke er altfor avansert. Da blir den fort for dyr.
– Vi har unngått å bruke «jagerflyteknologi», for verken ruterederiene eller fylkeskommunene har penger på størrelse med et forsvarsbudsjett. Da kan man ikke lage systemer som er avanserte og sårbare. Båtene må kunne gå pålitelige langs Norges kyst, sier han.
Like før jul skal opptil tre av prosjektene velges ut til å fortsette utviklingsarbeidet. I mai 2023 avsluttes designdelen av hurtigbåtprosjektet. Målet er da å ha utviklet elektriske nullutslippshurtigbåter med minimum 30 prosent lavere energiforbruk sammenlignet med dagens fartøy. De skal da i utgangspunktet være klare til å bygges.
