Valget mellom tolltull og tilpasninger

Jeg sitter til bords med Øivind Bartvik i Innovasjon Norge, en x-toller som også har solid erfaring fra næringslivet (se faktaboks).

– Opprinnelsesreglene i frihandelsavtalen får innvirkning på hvordan produkter tollbehandles, understreker Bartvik. Overholdes opprinnelsesreglene gir det muligheter for tollfrihet og bedrer bedriftene konkurransesituasjon.

Om å trå feil

– På hvilke områder er det at eksport- og importbedriftene særlig gjør feil?

– For det første ved ikke å vite om det foreligger en frihandelsavtale, sier Bartnes og fortsetter:

– For det andre ved ikke å ha oversikt over hvor innsatsfaktorene i produktene kommer fra og om bearbeidingen av produktet matcher med listereglene i den aktuelle frihandelsavtalen. Listereglene definerer enkelt sagt hvor stor andel av et produkt som kan være tilvirker i et tredjeland, det vil si i et land utenfor frihandelsavtalen. Og det uten at varene ved eksport mister sin tollfordel – eller opprinnelsesstatus.

Bartvik forteller at det er to typer listeregler som dominerer i frihandelsavtalene. Det er verdiregelen som presiserer hvor høy prosentandel av varens verdi som kan inneholde tredjelandsmateriale. Den andre regelen kalles posisjonsskifteregelen. Poenget her er at tollposisjonsnummeret til innsatsvarene må være et annet enn tolltariffnummeret til sluttproduktet. Det er de fire første sifrene i tolltariffen (posisjon) som her er viktige.

– Dette må du sjekke konkret i forhold til den respektive frihandelsavtalen, understreker Bartvik.

Brexit og batteribråk

En av utfordringen med Brexit har vært at Storbritannia ikke lenger befinner seg innenfor EØS-avtalen – som da landet var EU-medlem. Bartvik forteller at det har gitt utfordringer med batteriproduksjon i Norge til levert til elbiler produsert i EU. Bilene vil da bli belastet med toll til Storbritannia. Grunnet Brexit har flere store aktører kastet kortene når det gjelderetablering av batteriproduksjon i Norge

– Et nøkkelbegrep her er «tilstrekkelig bearbeiding». Det er definert listereglene i den respektive frihandelsavtalen. Det er med andre ord disse reglene som gjelder og ikke hva du eller jeg måtte mene er «et tilstrekkelig bearbeidet» produkt, poengterer Bartvik.

Kumulasjon – kult for forsyningskjeden?

Frihandelsavtalene er ikke ideelle sett ut fra et ønske om en grenseløs supply chain-verden. Men spesielt EØS-avtalen har den velsignede egenskapen at den tillater tilvirking av produkter på kryss og tvers i de 27 EU-medlemmene – og Norge. En god del middelhavsland er også med i denne kumulasjonsloopen (Euro-Med), selv om man her i større grad må holde tunga mer rett i munnen.

– Men glem ikke dokumentasjonen, understreker Bartvik, i form av preferanseopprinnelsesbevis (fakturaerklæring eller EUR. 1 Varesertifikat), eventuelt supplert med leverandørerklæringer.

Det er lov å tilpasse seg

– Sett at du har en innsatsvare fra et tredjeland, for eksempel Kina, som er litt for dyr til at kravet tilstrekkelig bearbeiding oppfylles. Hva gjør du da?

– Du setter for eksempel opp prisen på dine varer, kommer det kjapt fra Bartvik.

– Hva om du fremdeles kommer galt ut i forhold til opprinnelsesreglene?

– Da kan det være aktuelt å flytte produksjonen av innsatsvarene til et land som er «innenfor», for eksempel fra Kina til EU- og EØS-landet Romania.

Den såkalte toleranseregelen er et tiltak fra handelspolitikere og tollspesialister for å gjøre internasjonal vareflyt enklere. Dette er en generell regel som gjør at bedrifter innen et frihandelsområde kan tillate seg å la inntil 10 prosent av innsatsmaterialene være tilvirket i et tredjeland. Dette målt som andel av ferdigproduktets salgsverdi fra fabrikk (Ex Works pris).

– I det relativt ferske regelverket PEM- Pan European and Mediterranean-konvensjonen – er det åpnet for å heve denne grensen til 15 prosent, forteller Bartvik.

– Vi har bla. hjulpet en norsk garnfabrikant med å bokstavelig talt «nøste opp» dette alternativet. Som jo var viktig for deres business.

– Kan vi trekke en mer generell konklusjon av det du her sier?

– Ja, det er lov å tilpasse seg regelverket, sier Bartvik med ettertrykk.

Forsendelsesregelen – er du innen- eller utenfor regelverket?

Forsendelsesregelen er også en viktig del av våre opprinnelsesregelverk. En hovedregel her er at varene må sendes direkte fra produksjonslandet til mottakerlandet (avtalepartneren) for å oppnå tollfordelene i avtalen.

– OK! Sett at jeg er en norsk eksportør som vil trekke veksler på frihandelsavtalen EFTA-Canada. Ut fra en logistikkvurdering finner jeg det hensiktsmessig å sende godset via et lager i Rotterdam. Derfra skipes varene senere til den canadiske kunden i Ottawa. Er jeg innenfor?

– Ja, såfremt den nederlandske lagerholderen har tollagerbevilling. Poenget er at varene som lagres må være under tollvesenets kontroll. Ellers brytes forsendelsesregelen.

– Altså så langt så greit. Men så finner jeg ut at det kan være hensiktsmessig å legge sluttmonteringen av produktet mitt til Nederland. Og at sluttproduktet sendes derfra til Canada.

– Da kan det hende du bryter forsendelsesregelen. Her må man inn i hver enkelt avtale for å se hva som er gjeldende, understreker Bartvik.

Dokumentasjon og papirtigre

At den internasjonale handelsverdenen er mangfoldig kan blant annet illustreres med hvilke typer opprinnelsesdokumentasjon som godkjennes i de ulike frihandelsavtalene. Den tradisjonelle varianten har vært at:

– Eksportører godkjent av tollvesenet kan bruke en fakturaerklæring med fast tekst (i forskjellige språkversjoner). Erklæringen inngår som en del av selve handelsfakturaen.

– Eksportører som ikke er godkjent av tollvesenet må derimot ty til et EUR. 1 Varesertifikat – dvs. et tradisjonelt et papirdokument med gjennomslag – dersom salgssummen overstiger 60.000 kroner.

Men dette er ikke enden på visa.

– Nei, svarer Bartvik kontant. På den ene siden har vi «moderne» frihandelspartnere, som for eksempel Sør-Korea, Hongkong, Singapore og Canada. Her holder det med fakturaerklæring.

– Og på den andre siden?

– Finner vi arabiske land vi har frihandelsavtale med, men som insisterer på at papirdokumentet EUR. 1 Varesertifikat er det eneste som gjelder.

– Vi har til nå snakket om preferanseopprinnelsesbevis, eller med andre ord dokumentasjon som gir grunnlag for tollfrihet eller toll-lettelser gitt at opprinnelses-reglene er overholdt. Men det finnes også andre typer opprinnelsesbevis.

– Ja, du har det tradisjonelle opprinnelsesbeviset, «Certificate of Origin». Det blir særlig krevet ved forsendelser til en del asiatiske, afrikanske og latinamerikanske land. Disse landene insisterer ofte i tillegg på at dokumentet må være stemplet av et handelskammer (visering) og/eller sågar av konsulatavdelingen i importlandets ambassade (legalisering), avslutter Bartvik.

Papirtigrene er således i høyeste grad i live i 2022 – i alle fall når det gjelder internasjonal varehandel.