Et første elektrisk møte

Det er få ting som er like mye «elsket» eller «hatet» i kommentarfeltene som når tematikken er elektriske lastebiler. Det er svært mange som hevder at de aldri skal sette sin fot i en elektrisk lastebil, og at de heller skifter yrke enn å skulle kjøre med en batteribil. I øyeblikket er signalene fra både EU og lastebilprodusentene at i løpet av et drøyt 10 år må i prinsipp alle som skal ha en ny lastebil forholde seg til en utslippsfri drivlinje.

Et av spørsmålene vi derfor ønsket svar på under vårt besøk i Trysil var derfor om en tur bak rattet i el-lastebilen ville endre noe på innstillingen eller om en elektrisk drivlinje er like fremmed som å ha nærkontakt med en spedalsk etter kjøreturen. Svarene til våre tre førstegangsførere vil kanskje overraske deg.

Transportkoordinatoren

Vår første testpilot, Leiv Ove Tengesdal, transportkoordinator i Bertelsen & Garpestad, ble av noen kolleger utpekt som «Verdens største elbilmotstander». Vi må innrømme at han nok ikke var så skeptisk før han entret hytta som kompisene påsto at han var, men å si at han omfavnet den nye teknologien før prøveturen ville være en løgn. Leiv Ove har 20 år på baken som sjåfør og firmaet har elektriske maskiner og varebiler, samt at de tidligere har hatt en el-lastebil inne på test, uten at han hadde anledning til å prøvekjøre denne.

Leiv Ove er skeptisk til el som langtransportbil, men etter å ha kommet tilbake til flyplassen etter en rundtur ned i Trysil sentrum (ca. 30 min rundtur) kunne han meddele at «som en bybil er denne helt genial». Bilen han kjørte hadde 300 hk og var lastet til 24 tonn. Med et forbruk på kun 11 prosent på denne ruten var han svært imponert. Stigningen opp igjen til flyplassen er nemlig en cirka fem kilometer lang seig bakke som suger kreftene ut av enhver lastebil.

Det å kjøre el-Scania-en er omtrent som å kjøre en dieselbil, men mye stillere. Han merker også at man må forandre kjørestil litt i forhold til med en dieselbil. Blant annet er det å regenerere viktig. Alt i alt var det en positiv opplevelse å prøve denne bilen, avsluttet Leiv Ove.

Unggutten

Den neste «kunden» i P25 Scania-en var Christen Vea Larsen. Christen kjører til daglig en tankbil for Miljøservice Vest, hvor han var ferdig med læretiden for et års tid siden. I motsetning til den forrige kunden er Christen i utgangspunktet meget positiv til el-lastebil og hadde gjort seg opp en del spørsmål før han klatret inn i hytta. Han konstaterte kjapt at turtelleren var borte, han lurte også på hvordan man starter bilen, men det var jo helt som vanlig. Det er også «retarder-spaken» som i en el-lastebil er hvor kraftig bilen regenererer.

Christen var også opptatt av hvordan den tekniske oppbyggingen av bilen var, blant annet hvordan luft-kompressoren fungerte og hvordan eventuelle kraftuttak ville fungere. Kompressoren henter kraft rett fra batteriet og når det gjelder kraftuttak finnes det ulike løsninger, enten elektriske kraftuttak, eller ulike mekaniske uttak.

Når det gjaldt kjøringen var han overrasket over hvor kjapp bilen var og hvor fin flyt man får i kjøringen, selv på glatta. Utrulling på en vanlig bil sammenligner han litt med regenereringen. Han opplevde også det at å skulle tenke litt lengre frem under kjøringen gjør at det blir gøy å kjøre. Tenke på å utnytte batterikapasiteten, jobbe med kjøringen og utnytte terrenget. Etter en utforkjøring hvor energien i en tradisjonell lastebil går til spille, kan man kjøre flere kilometer «gratis» med el-lastebilen, stråler Christen oppstemt.

Christen er helt klar på at han har ingen problemer med å skulle kjøre en elektrisk lastebil en gang i fremtiden. Det er enkelt å gå over å begynne å kjøre elektrisk, det er ikke nødvendig med masse opplæring. Ett annet punkt han hadde var at han syntes bilen hadde ett godt balansepunkt, med vekten av batteriene lavt under rammen ble bilen stødig å kjøre.

Skeptikeren

Vår siste kandidat var også den som på forhånd var mest skeptisk. Han hadde egentlig ikke tenkt til å prøve de elektriske bilene, men tok vår utfordring på strak arm. Arvid Skoge er til daglig sjåfør hos Skånevikstrand AS, hvor han utfører ulike typer kjøring.

Førsteinntrykket var at det var veldig stille og behagelig inne i hytta. Han følte også på det å skulle sitte å se på en rekkeviddemåler kontra tankmåleren. Etter kjøreturen måtte han innrømme at bilen var god å kjøre og hadde godt med krefter. Det er også viktig å lære seg å utnytte bilen riktig tror Arvid. Det vil nok kreve litt tilvenning å eventuelt skulle gå fra diesel til elektrisk, men det var enklere enn han trodde på forhånd.

Arvid synes det blir spennende å følge utviklingen, men tror at foreløpig passer elektrisk drivlinje for spesiell type kjøring og oppgaver. For hans allround kjøring, mener han at rekkevidden på dagens el-lastebiler blir i korteste laget. For å kunne gå over til elektrisk i fremtiden mener han at infrastrukturen for lading må bli mye bedre. Arvid er også skeptisk til om det private næringslivet er i stand til å regne hjem den ekstra investeringskostnaden det medfører å skulle gå til anskaffelse av elektrisk lastebil.

Alt i alt var også Arvid fornøyd etter å ha kjørt en halvtimes tid med den elektriske Scania-en og vi oppfattet han som mye mindre skeptisk enn han var da han klatret inn i hytta for første gang.

Konklusjon

Samtlige av de vi snakket med etter å ha kjørt de elektriske lastebilene var positive til kjøreopplevelsen. Selvsagt er det mye som må avklares, spesielt innen ladeinfrastruktur. Dagens elektriske lastebiler er beregnet for lokal og regional kjøring. For langtransport vil det fremdeles ta noe tid før de riktige bilene er på plass i markedet. Som vår unge testfører sa «Det er gøy at man må jobbe med kjøringen». Det betyr at selv om man ikke har diesel som energikilde, må bilen fremdeles kjøres, den må kjøres riktig for å få best mulig økonomi og rekkevidde.