- Slik løser vi bompengefloken

Det er riktig som TØI antyder at en bompengereduksjon på 1 milliard kroner pr år av de 11 milliardene i bompengeinntekter spredt på de fleste bompengeprosjekter ikke vil oppfattes som noen særlig lettelse for folk.

Det vil neppe heller øke biltrafikken særlig mye.

Her er et forslag som vil rime godt med folks oppfatning av hva det offentlige skal gjøre og hva som er bra for miljøet.

Kombinasjonen bomringer og god kollektivtrafikk er bra for miljøet.

Det er et faktum at kombinasjonen bompenger i byene i form av bomringer kombinert med sterk satsing på kollektivtrafikk hindrer vekst i biltrafikken. Det er der det meste av biltrafikken foregår og dermed det meste av klimagassutslippene. Det er i byene det er realistisk å bygge et kollektivtilbud som er så attraktivt at folk velger dette framfor bil.  Denne kombinasjonen er ganske vellykket allerede i mange byer. Oslo er det fremste eksempelet med Ruter i spissen med sitt kundevennlige tilbud til de reisende.

Når det gjelder riksvegene er velgernes grunnleggende oppfatning at dette må være statens oppgave finansiert gjennom skatteseddelen på like linje med skole, sykehus og forsvar.

Når det gjelder fylkesvegbommene er dette i hovedsak prosjekter som er initiert av fylkespolitikere og godkjent  i Stortinget for å få fart på fylkesvegutbyggingen.

Fra 2020 vil de nye fylkesregionene ha det totale ansvaret for fylkesvegnettet. Det er ikke lenger sams vegadministrasjon med Statens vegvesen. Da må fylkene ha det fulle finansieringsansvaret inklusive om de ønsker bompengefinansiering.

Forslaget

Bompengeselskapenes gjeld i 2018 er 58 milliarder kroner som fordeler seg på 30 mrd på riksvegbommer, 15 milliarder på fylkesveger og 13 milliarder på bypakker.

Om vi i mangel av gode nok tall regner med at riksvegnettets andel av bompengeinntektene var 5.5 milliarder av de 11 milliardene totalt, tilsvarende deres andel av den samlede gjelda, vil bare fem milliarder av regjeringens drøftingspakke på 21 milliarder kroner over ti år være nok til å fjerne bommene på det gjennomgående riksvegnettet. Dette kan gjøres ved å bruke pengene til å betale gjeld i stedet for å belaste bilistene med bompenger. De neste ti årene kan staten ta stilling til om en skal fortsette nedbetalingen over statsbudsjettet eller om en skal innfri hele gjelda. Det er rom for det innenfor pakken på 21 milliarder kroner.

Bompenger på riksvegnettet har ingen trafikkavvisende effekt. Det er heller ikke meningen, kun finansiering.

Men velgerne vil merke positivt at vi fra nå skal slippe bommer når vi skal reise over lengre strekninger.

I byene derimot er kombinasjonen bompenger og kollektivtrafikk bra for miljøet og fremkommelighet for alle. Av det resterende i regjeringens drøftingsdpakke er det mer enn nok igjen til å satse mer på kollektivtrafikk i byene.