Hva kan vi lære av Elon Musk i Norge?
VISJONÆR: Elon Musk tør å tenke stort. Det bør Norge lære av, mener Erling Sæther i denne kommentaren.
Merk at denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Jeg var så heldig å få et møte med Tesla i Los Angeles for å lære om Tesla Semi en uke før de lanserte bilen den 16. november. De holder til i en sliten del av byen hvor de kjøpte et større industrilokale fra flyindustrien tidlig på 2000-tallet. Der er de fortsatt med rakettvirksomheten SpaceX og Tesla Semi. Ellers er det bil og batterifabrikker flere steder i USA.
Elon Musk, skaperen av Tesla, og for den del X-com, PayPal, SpaceX og Hyperloop, hadde en utfordrende barndom i Sør Afrika. Han var en stillferdig gutt, ble mobbet, hadde en krevende far og holdt seg mye for seg selv. Han leste det som var i det lokale biblioteket, fikk tak i en Commodore datamaskin og begynte etter hvert å bli selvlært i programmering i Cobol og andre 80 og 90-talls programmeringsspråk. Som ung ble han bevisst på solens enorme og evige energikapasitet.
Sytten år gammel rømte han til Canada og flyttet etter hvert til USA sammen med sin bror. På 90-tallet programmerte han selv mye av kartdelingstjenesten x-com, mens broren solgte internettløsninger til matsjapper og bensinstasjoner. Så fant han ut at banker og finansinstitusjoner har overlevd seg selv og utviklet internettbaserte banktjenester, det som nå heter PayPal og som eBay kjøpte for et par milliarder kroner.
IT og solenergi er fortsatt den grunnleggende idèen i alt hans mange selskaper driver med. En av de viktigste industrieventyrene er å produsere verdens mest effektive teknologi for å fange solenergi – solcelle- og batterisystemer. Nylig leverte Tesla verdens største solcelle- og batterisystem til Sør-Australia for å hjelpe det store landet med stabil strømforsyning. For noen måneder siden leverte Tesla batterikapasitet til Puerto Rico i Karibia som enda en gang ble rammet av orkan.
Hva med kjøretøyet Tesla? Det er bare et biprodukt av hans grunnleggende filosofi for ren energi.
Bilen er ikke det viktigste. Det viktigste er IT og solenergi. De starter med IT-løsningen og deretter tar de i bruk den enorme kapasiteten de har som ren solenergiprodusent og så bygger de fremkomstmiddelet utenpå dette.
Et annet særtrekk ved Musks selskaper er at de lever på knivseggen økonomisk sett. Han har bestemt seg for at dristigheten og innovasjonen kommer foran soliditeten. Tidlig på 2000-tallet var han milliardær i dollar, men bestemte seg for å satse alt på ren energi. Nå er han mangemilliardær i gjeldstyngede aksjer. Mange spekulanter shorter aksjen og håper at verdiene synker dramatisk for å karre til seg gevinst som de rene åtseldyr.
I Norge produserer vi ikke biler. Kan norsk industri likevel bli en sterk spiller i mobilitetsindustrien? Kan vi snu på flisa slik som Musk har gjort det, og si: Bilen er ikke det viktigste, men energien som driver den?
I Norge har vi kanskje verdens mest innovative maritime sektor. Ikke bare utvikles «kjøretøyene» i form av effektive skip, men også energiløsninger. Gass, hydrogen og elektrisitet er vi fremst på i maritim sektor.
På energisektoren er vi også verdensledende. Statkraft er blant verdens største produsenter av fornybar kraft. Statoil – noen vil kanskje sette kaffen i halsen med dette utsagnet – er i ferd med å bli en ledende spiller på fornybar energi. Jeg tenker på den flytende havvindparken i engelsk sektor som nylig er åpnet for 450.000 husstander i Storbritannia.
Siemens – riktignok tysk – bygger batterifabrikk i Trondheim fordi de deltok i utviklingen av «Ampère» den elektriske bilfergen over Sognefjorden, mens vegvesenet nå setter på anbud kontrakter for de fleste av våre 50-talls riksvegsamband med elektrisk drift.
Disse sterke energimiljøene må la seg inspirere av Musk. Bilen er ikke det viktigste. La svenskene og tyskerne bygge våre lastebiler og busser, men bare som chassis. La deretter norsk industri stå for framdriften basert på ren energi.
Jeg tror det kan ligge til rette for et strategisk nordisk samarbeid mellom de svenske bilfabrikkene og Norges energisektor. Samarbeidet må utvikles kommersielt, ikke på statlig plan. Der har vi brent oss tidligere. Jeg sikter til Gyllenhammars og Odvar Nordlies forsøk på åttitallet.
Verdiskapsningspotensialet er stort. Bare i Norge omsettes drivstoff for 70 milliarder kroner årlig. NHOs veikart for en null-utslipps transportsektor antyder et potensial på 60 000 arbeidsplasser.
Enn så lenge har bilprodusentene ikke tatt på alvor behovet for det grønne skiftet i transportsektoren. De utvikler Euro VI-biler og holder på den fossile fremdriften til den siste gevinsten er skviset ut av markedet. Riktignok gjøres det halvhjertede forsøk på å utvikle kjøretøy for fornybar energi, men det forslår ikke i forhold til de få som ikke har fossilmotoren godt plantet i sjela.
Musk er en av de de som tenker revolusjonært. Om selskapene hans overlever er ikke godt å si, men han tør å utfordre den verdensomspennende bil-buss og lastebilindustrien slik som han gjorde med bankindustrien gjennom PayPal.
La oss lære litt av den gode Musk. Litt revolusjon og dristighet ville vært moro her på berget.