Lurt å ta grep om plasten nå
Nye regler for gjenvinning og bruk av plastemballasje er på trappene. Guro Hauge i Zero anbefaler alle bedrifter å forberede seg så fort som mulig.
Merk at denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
EU-krav krav til gjenvinning av plast vil få konsekvenser for Norge. 50 prosent av all plastemballasje skal materialgjenvinnes innen 2025 og 55 prosent innen 2030. Til nå har kravet vært 30 prosent.
Det kommer til å bli dyrere å bruke plast som ikke kan gjenvinnes og bruke ny fossil plast. Stortinget har i forbindelse med behandlingen av klimameldingen sagt at man ønsker en avgift på plast rettet mot dem som setter plastemballasje ut i markedet.
Norske bedrifter gjør dermed lurt i å gjør en innsats for å legge om til bruk av resirkulert plast så fort som mulig, mener Guro Hauge, fagansvarlig for bygg og materiale i Zero.
– Nøyaktig hvordan det blir er usikkert, men bruk av ny fossil plast og plast som ikke kan gjenvinnes kommer garantert til å koste i fremtiden, sier Hauge.
Fra 1. januar i år innførte EU en plastskatt på 0,80 euro per kg ikke-materialgjenvunnet plastavfall. Det tilsvarer med andre ord rundt 8000 kroner per tonn. I utgangspunktet er skatter og avgifter ikke en del av EØS-avtalen. Norge vil derfor ikke være forpliktet til å innføre skatten, men det er naturlig at det kommer tilsvarende tiltak i Norge, sier Hauge
– Det å forberede seg på det allerede nå, er lurt, sier hun.
Kan gjøre en forskjell
Hauge råder norske bedrifter til å ta en gjennomgang av plastbruken sin, både om man bruker mer enn det som er nødvendig, og om den plasten som brukes er så klimavennlig som mulig. Her kan norsk næringsliv gjøre en forskjell.
– Først og fremst er det lurt å ikke bruke mer plast enn nødvendig. Et råd er å bruke resirkulert plast i emballeringen, og å sørge for at plasten man bruker både kan gjenvinnes, sier Hauge.
Hun forteller at gjenvunnet plast dessverre er litt mer kostbart enn jomfruelig fossilbasert plast. Men hun håper at ansvarlige bedrifter kan bidra til å øke etterspørselen etter gjenvunnet plast.
– Vi trenger å få et større marked og flere brukere av resirkulert plast. Vi har hatt krav til å samle og sortere. Men vi trenger et marked for å ta den plasten i bruk. De som bestiller plastemballasje kan være med å skape etterspørsel etter den gjenvunne plasten. Vi er opptatt av at det skal erstatte ny fossil plast, sier Hauge.
Det er utfordringer med å bruke resirkulert plast blant annet til matvareemballasje, men at det finnes mange andre bruksområder.
– Dessuten finnes det biobasert plast eller kjemisk gjenvunnet plast, med samme egenskaper som fossil plast, som også kan materialgjenvinnes, sier Hauge.
– Må se helheten
Å redusere plastbruken er selvsagt noe av det mest miljøvennlige man kan gjøre, men ifølge Hauge er det mange feller å gå i, og man må passe seg for å ikke gjøre vondt verre.
– Det er viktig å se på helheten her. Vi har sett at noen med gode hensikter har endt med å bruke produkter med høyere klimaavtrykk enn plast, forklarer Hauge.
Her er det viktig å gjøre en grundig analyse av hele prosessen og finne det totale miljøavtrykket. Ifølge Hauge er det de færreste bedrifter som har slik kompetanse i eget hus, og det vil være lurt å hente ekstern ekspertise.
– For det første kommer det til å komme myndighetskrav her om ikke lenge. Men dette er også noe forbrukere har betalingsvilje for. Dessuten utgjør den ekstra kostnaden til for eksempel gjenvunnet plast, så lite av produktverdien, at den eventuelle prisøkningen for sluttbrukeren blir minimal, sier Hauge.
Betydelig reduserte utslipp
Hun håper at myndighetene raskt kan komme på banen med tiltak, slik at næringslivet vet hva de skal forholde seg til, og at det raskt blir dyrere å bruke ny plast.
– Parisavtalen tilsier at klimagassutslippene må reduseres med 50 prosent innen 2030. Produksjon og forbrenning av plast medfører store klimautslipp. Å bytte til bruk av resirkulert plast vil gi betydelige reduksjoner i utslipp. Da er det paradoksalt at regjeringens klimamelding har glemt de store klimagassutslippene fra plast, sier Hauge.
– Hvordan skal man nå klimamålet for plast uten at politikerne legger til rette for det? For at flere aktører skal kunne gjennomføre endringer som Coca-Cola (se rammesak), må myndighetene lage rammevilkår som gjør det mer lønnsomt å bruke resirkulert plast, og mindre lønnsomt å bruke fossil plast. En mulighet vil være å revidere avgiftsregime, slik at den premierer bærekraftige valg, sier Hauge videre.
