Liten tro på klimamålene

Dette ifølge en rykende fersk spørreundersøkelse som ble presentert på Enovakonferansen som åpnet i Trondheim i dag.

Undersøkelsen sier noe om hvordan nordmannen forholder seg til klimamålene, også tilknyttet transport. Det er også et voksende klimaengasjement i næringslivet.

Stadig flere kjenner til Norges klimamål. Klimasakens økte oppmerksomhet det siste året har imidlertid ikke gitt nordmannen styrket tro på at målene blir nådd.

Fram til 2050 skal Norge redusere klimagassutslippene med 80–95 prosent i forhold til 1990-nivået.

For tredje år på rad har Kantar i forbindelse med Enovakonferansen spurt nordmenn om de er enig i disse nasjonale klimamålsetningene, og om de tror målene blir nådd.

De unge har mest trua, de eldste er mest imot

Kjennskapen til Stortingets klimamål har økt betraktelig bare det siste året (opp fra 67 til 79 prosent). Oppslutningen om målene er høy, og i år som i fjor er over 80 prosent helt eller delvis enige i at Norge bør ha disse målsetningene. Støtten til klimamålene avtar imidlertid med alderen etter passerte 60 år.

Et voksende flertall (opp fra 58 til 63 prosent) tror ikke på full måloppnåelse, men mener utslippene vil være lavere i 2050 enn i dag. Fortsatt tror bare rundt en firedel (24 prosent) på at klimamålene blir nådd. De største optimistene, som altså mener vi vil klare å nå målene, finner vi i alderssegmentet 25–30 år.

Voksende klimaengasjement i næringslivet

– Vi har aldri sett et så stort klimaengasjement som nå. I Enova jobber vi dessuten tett med spydspissene i næringslivet, og der har vi gleden av å se stadig flere gode eksempler på teknologiutvikling som bringer oss mot lavutslippssamfunnet, sier administrerende direktør Nils Kristian Nakstad i Enova.

Han er imidlertid ikke overrasket over at majoriteten i spørreundersøkelsen ikke tror Norge vil klare å kutte nok utslipp til å bli et lavutslippssamfunn i tide:

– De kjenner muligens på at vi som samfunn nå har ett år mindre på oss til å nå målene, samtidig som de kanskje opplever at økt oppmerksomhet og engasjement ikke har gitt mer handling. Men disse initiativene finnes, forsikrer Nakstad.

Hastverk intet argument for lettvinte løsninger

Norges klimamål for 2050 har en viktig portpassering allerede i 2030, hvor utslippene skal være redusert med 40 prosent. Enova-sjefen advarer mot å se seg blind på 2030-målet i klimaarbeidet i tiåret vi har foran oss:

– Det haster å kutte utslipp, men hastverk er ikke et argument for lettvinte løsninger. Parallelt som Norge må jobbe for utslippskutt på kort sikt må dette tiåret brukes på å sette oss selv i stand til å ta de virkelig utfordrende – men like nødvendige – utslippskuttene som venter oss etter 2030, sier Nakstad.

Det er nemlig ikke nødvendigvis slik at de tiltakene som raske klimakutt nå, er de riktige på lang sikt, påpeker Enova-sjefen:

– Riktig bruk av hastverk er å sette pengene på de rene nullutslippsløsningene nå. Norge må støtte opp om teknologiutviklingen som allerede skjer og holde dette trykket oppe. Slik skal vi klare å nå målet om et livskraftig lavutslippssamfunn innen 2050.

Enovakonferansen er klimakonferansen som handler om hvordan Norge skal skape verdier i et samfunn hvor utslippene må være på vei mot et minimum. Konferansen finner sted i Trondheim 28.–29. januar, og samler ca. 800 deltakere.

Temaet for årets konferanse er «Ti avgjørende år». Innen 2030 skal Norge og Europa ha kuttet utslippene med minst 40 prosent, samtidig som omstillingen mot lavutslippssamfunnet må være i gang for fullt.

Søkelys på by-distribusjon

På Enovakonferansen kikker de inn i glasskulen og ser på hva som må gjøres i dag for å være der vi skal være i 2030 og 2050.

Her settes blant annet søkelys på by-distribusjon i lavutslippssamfunnet. Å kutte utslipp fra transportsektoren blir helt avgjørende de neste årene, men skal vi skape den logistikken som er bærekraftig i fremtiden, er det ikke nok å bytte ut fossile biler med nullutslippsbiler. Vi må tenke smart samtidig som vi kutter utslipp.