Riksrevisoren: – Enova kunne fått mer ut av pengene
Riksrevisoren har undersøkt effekten av Enovas bidrag til det grønne skiftet i veitransporten, og konklusjonen er at Enova har gjort en for dårlig jobb.
Merk at denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen la frem rapporten
torsdag formiddag. Riksrevisjonen har undersøkt Enovas bidrag til å omstille
veitransportmarkedet og støtten de gir til teknologiutviklingsprosjekter.
Schjøtt-Pedersen er ikke fornøyd med måloppnåelsen.
– Det er ikke tilfredsstillende at Enova ikke får mer ut av pengene, sier
riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.
Siden 2015 har Enova hatt ansvar for å bidra til å redusere klimagassutslippene i transportsektoren. De skal prioritere innsatsen der den gir mest effekt og muligheten for å påvirke utviklingen er størst.
Ifølge Riksrevisjonen har ikke Enova fungert godt nok.
I rapporten står det å lese:
«Enova er ment å være et sentralt virkemiddel for dette. Det er ikke tilfredsstillende at
- Enova ikke har utnyttet handlingsrommet til effektiv utforming av virkemidlene
- vurderinger av lønnsomhet ved teknologiutviklingen ikke er dokumentert av Enova. Dette hindrer kontroll og reduserer mulighetene for læring og forbedring.
- Klima- og miljødepartementet ikke har gitt Enova tilstrekkelig frihet til å
bruke virkemidlene på en hensiktsmessig måte.
Endringstreghet
Enova har vært klar over at støtteordningene til elektriske varebiler og lastebiler ikke har fungert etter hensikten, men har likevel brukt lang tid på å justere støtteordningene, skriver Riksrevisjonen i en pressemelding.
Enova mente i 2017 at elektriske varebiler var kjøretøygruppen med de største mulighetene for markedsendring. De så selv at søknadsprosessen og rapporteringen de krevde fra tilskuddsmottakere ble oppfattet som omfattende. Likevel gikk det nesten tre år fra støtteordningen ble opprettet, til de endret vilkårene. Det har gått ut over omstillingsprosessen og effektiviteten, ifølge Riksrevisjonen.
– Ved å bruke så lang tid på å endre vilkårene, har Enova begrenset sitt bidrag til en effektiv omstilling av veitransportmarkedet. En raskere endring i vilkårene kunne ha framskyndet utviklingen, sier Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.
Helt siden 2017 har Enova gitt støtte til virksomheter som vil bygge ladestasjoner for tunge kjøretøy. Men det har vært stilt om at ladestasjonen skulle være offentlig tilgjengelig.
– Dermed var det nesten umulig for bedrifter å etablere ladere ved eget anlegg. Denne barrieren har Enova hatt mulighet til å endre i flere år, men at de ikke gjorde det før i 2023, har gjort støtteordningene for tunge kjøretøy mindre effektiv og treffsikker enn den kunne vært, sa riksrevisoren under fremleggingen av rapporten.
Skal ha faglig frihet – men får krav
Styringen av Enova skal skje på et overordnet nivå. Det tilsier at Enova skal ha stor faglig frihet når de vurderer hva som bidrar mest effektivt til omstillingen. Likevel har Klima- og miljødepartementet stilt flere spesifikke aktivitetskrav til dem i styringsavtalen.
Departementets bakgrunn for å stille slike krav er å skape trygghet om at Enova skal støtte ulike områder og sikre at de prioriterer disse.
Departementets bruk av øremerkede tilskudd og aktivitetskrav gir risiko for at midlene ikke blir brukt der de gir størst effekt.
– Klima- og miljødepartementet har ikke gitt Enova tilstrekkelig frihet til å bruke virkemidlene på en hensiktsmessig måte. Det er ikke tilfredsstillende, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.
