Biodrivstoff er foreløpig det kanskje mest effektive virkemiddelet vi har for å redusere CO2-utslipp fra tungtransporten. Men nå skal biodrivstoff avgiftsbelegges på linje med konvensjonell diesel.

Forstå det den som kan

ERLING SÆTHER: Regjeringen innrømmer at klimamålene ikke nås. Samtidig takker de nei til det som virker.

Publisert

Merk at denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

I Aftenposten den 8. oktober innrømmer statssekretær Sveinung Rotevatn i Klima og Miljødepartementet at Norge ikke når klimamålene i 2020.

Om artikkelserien:

ERLING SÆTHER: er en nestor i norsk
transport- og logistikkbransjen. I fjor gikk
han av som næringspolitisk direktør i NHO, og har sammen med Hans Kristian Haram, Roger Kormeseth og Geir Berg startet selskapet Flowchange.
Sæther tar i hver utgave av Moderne Transport opp et aktuelt tema og belyse det fra sitt ståsted.

Du finner artiklene til Sæther her.

Målet bygger på et forlik i Stortinget senest fastsatt i 2012. I statsbudsjettet for 2020 står det at 2030-målene på 40 prosent reduksjon CO₂ skal tas hjemme og for hver sektor. Det betyr at veitrafikken skal ligge på under seks millioner tonn CO₂-utslipp.

Mye mer enn elbiler

Erling Sæther, Flowchange.

Samtidig skryter Rotevatn av at Norge er på god vei og viser til den vellykkede satsingen på elbiler.

Rotevatn tar feil.

Faktum er at elbilpolitikken som i 2019 koster staten vel sju milliarder kroner kun bidrar med 400.000 tonn, mens biodrivstoffet utgjør 1,2 millioner tonn reduksjon som figuren nedenfor viser. Av dette utgjør 800.000 tonn høyinnblandet avgiftsfri biodiesel og i noen grad bioetanol som transportbedriftene bidro med.

(Artikkelen fortsetter under illustrasjonen.)

Reduserte klimautslipp fra veitrafikken som følge av biodrivstoff og elbiler. Det blå er totale CO₂-utslipp, det gule reduksjonen som følge av biodrivstoff, mens det røde er redusert utslipp som følge av at elbiler erstatter fossilbiler. Kilde: Drivkraft Norge

 Nå vil staten innføre vegbruksavgift på nesten 4 kroner literen på dette volumet. Det betyr at det neppe vil omsettes en eneste liter biodiesel utenom omsetningskravet fra 2020 fordi literprisen øker tilsvarende og blir om lag 5-7 kroner literen dyrere enn vanlig diesel.

Utslippene vil øke med 800.000 tonn eller 20 prosent neste år bare fra lastebiler og busser.

Dette gjennomfører staten til tross for at tiltakskostnaden for elbiler er 10.000 kroner per tonn CO₂-redusert, mens tilsvarende kostnad for biodiesel kun er kr 2000,- per tonn.

Palmeoljen

Staten begrunner det med at det omsettes for mye biodiesel med palmeolje.

Biodiesel med palmeolje og fraksjoner av dette er redusert med to tredeler fra 2017 til 2018 og skal fases ut i sin helhet fra 2019–2020. Det har drivstoffleverandørene forpliktet seg til ifølge en forpliktelseserklæring de har avgitt.

Regjeringen bruker mye energi på å fortelle om at Enova har fått en milliard kroner over to år for å hjelpe transportsektoren.

Vel og bra, men problemet er at teknologien for utslippsfrie tunge kjøretøyer ikke er moden før tidligst om ti år. I mellomtiden er biodrivstoff det eneste virkemiddelet tungtransporten har for å redusere sin miljøbelastning.

Tas det bort vil vi ikke nå utslippsmålene for veitrafikken i 2030 rett og slett fordi tunge kjøretøyer står for nesten halvparten av klimautslippene i sektoren.

Forstå det den som kan.

Powered by Labrador CMS