Modulvogntog - hva nå?

Da Solberg-regjeringen tiltrådte i oktober 2013 – for snart fem år siden – skrev NHO til Samferdselsdepartementet og ba om at regjeringserklæringen ble fulgt opp. Partiene hadde nemlig blitt enige om å gjøre vogntognettet permanent og gjøre det landsomfattende.

Departementet reagerte raskt og instruerte vegvesenet om å igangsette arbeide i nært samarbeid med næringslivet og NHO. Det ble satt i gang et omfattende arbeid hvor hensikten var å utvikle kriterier for veistandard som måtte gjelde for at de kunne godkjennes for modulvogntog.

Lite har skjedd

NLF, NHO LT, NTF og YTF ble tatt med på råd. Retningslinjene ble vedtatt og alle var positive og optimistiske. Kriteriene skulle bli slik at det nærmest var automatikk i godkjennelse så sant veien tålte godkjennelse.

Siden har lite skjedd.

Kartet viser i grove trekk det samme modulnettet slik det var i 2014 etter at NHO LT fikk gjennomslag for at E6 Oslo-Trondheim og Rv3 Oslo-Berkåk- (Trondheim) skulle bli godkjent. Begrunnelsen for både søknaden og godkjennelsen var politisk og at togtilbudet var ustabilt, ikke basert på kriterier.

Etter at de nye kriteriene ble fastsatt i 2016 har dessverre lite skjedd, selv om det politisk er enighet om at modulvogntog er bra både for vareforsyningen, miljøet og kundeprisene.

Ulik saksbehandling

Noen søknader har likevel blitt behandlet. Svært mange er avslått. Jeg har også inntrykk at til tross for objektive kriterier er saksbehandlingen nokså tilfeldig. Legg merket til E16 på kartutsnittet fra svenskegrensen Øst for Kongsvinger til Jevnaker.

E16 fra svenskegrensen til Kongsvinger er for eksempel ikke godkjent til tross for at veistandarden oppfattes som relativt god, mens strekningen fra Lunner til Jevnaker (241) er godkjent til tross for at det fra toppen av åsen ned mot Jevnaker knapt nok er tofelts vei, har sterk stigning og til dels går gjennom gårdstun.

Det kan hende jeg blir imøtegått på kriterier jeg ikke kjenner, men merkelig er det og det må begrunnes godt.

På tide med revidering

Hovedpoenget er imidlertid at vi mangler framdrift. Hva kan grunnen være? Har vi for stramme godkjenningskriterier eller er det saksbehandlingskapasitet i SVV det mangler på?

Et møte vegdirektøren hadde med transportnæringen før jul i fjor skulle føre til nedsettelsen av en arbeidsgruppe.

Nå er det på tide å revidere retningslinjene. Det er tydelig at de er for stramme og at saksbehandlingen trenger effektivisering. Regjeringen har modulvogntog som et viktig miljøtiltak i NTP. I tillegg reduserer det kostnadene pr. tonn med 20–25 prosent, reduserer utslippene med 20 prosent og reduserer antall trailere på veien. I Sverige kan modulvogntogene trafikkere alle veier uten restriksjoner – også lokale – fordi sporingen er like bra som for et ordinært vogntog. I tillegg er det fastslått at modulvogntogene ikke er utsatt for flere ulykker enn andre større kjøretøyer.