Netthandelen eksploderer - er distribusjonsnettet godt nok?
ERLING SÆTHER: I Norge så vi trengselsproblemene nå før jul. Både PostNord og Posten hadde pustebesvær på grunn av stort pakkevolum og for liten kapasitet. Kundeklagene nådde avisspaltene. Begge selskapene melder om eksplosjonsaktig vekst i netthandelen.
Merk at denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Nylig offentliggjorde BBC på sine nettsider tall for pakkevolumet i verden. I 2016 ble det sendt og mottatt 65 milliarder pakker. Tallene omfatter både bedriftspakker og pakker til private og omfatter sendinger inntil 30 kg. Det amerikanske og kinesiske markedet er naturligvis størst.
I Norge ble det levert i snitt 8 pakker til hver av de fem millioner innbyggerne og det regnes med en vekst på 20 til 30 prosent årlig fram til 2021. Det kan bety opp mot 80 million pakker eller 16 pakker i snitt til hver av landets innbyggere.
Den internasjonale trenden er at kjøpesentre enten legges ned eller blir mer og mer utstillingsvinduer for kjøperen som bestiller på nett og får levert varen direkte hjem.
IKEA har allerede startet omstillingen. De har etablert seg med utstillingsbutikk i Oslo sentrum. I tillegg bygger de for første gang i Norge eget distribusjonslager i Vestby for å forberede seg på den økende netthandelen. Til nå har IKEAs forretningsidé vært at butikken er det samme som lageret.
Det finnes mange tomme og nedlagte kjøpesentre i USA, mens pakketransporten øker dramatisk. «Post i butikk» som preger den skandinaviske pakkedistribusjonen, finnes ikke i USA. Der bringes pakken rett hjem. I New York eksploderer antallet biler som kjører pakker så mye at bymyndighetene har innført restriksjoner på pakkedistribusjon i rushtiden på noen veier.
Amazon og Ebay driver utviklingen og er i full gang både med å investere i større lagre og teknologiutvikling.
Hva med norske byer?
Posten startet på 1990 tallet «Post i Butikk». Senere kom PostNord med samme konsept og nå har også DHL startet samme systemet. I et perspektiv for bylogistikk kan det vise seg å ha vært et smart trekk. I motsetning til USA har vi i Norge dermed etablert utleveringssteder hvor til og med konkurrentene Posten og PostNord benytter samme butikk eller kjøpesenter for utlevering av pakker. Dermed har vi fått et nasjonalt nett av «kollektive» utleveringssteder hvor folk henter sine pakker samtidig som de likevel skal i butikken. Dette reduserer opphopningen av pakkebiler på veg de siste meterne rett hjem til folk.
Distribusjonsselskapene må nok utvide kapasiteten i høysesong. Det viser erfaringene fra juletrafikken, men i Norge og Skandinavia har vi lagt en god struktur for et effektivt distribusjonsnett
for den økende pakketransporten.