Selvskudd fra ordførerne i Gudbrandsdalen
VEIUTBYGGING: Erling Sæther har en liten fortelling fra høstfjellet.
Merk at denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Denne epistelen er skrevet en uke før Stortingsvalget. Fredag første september kjørte jeg til fjells langs E6 mot Hamar. Ved passering Kolomoen stod det skilter med hilsen fra Nye Veger AS om at den dagen startet arbeidet med fire felts motorveg til Moelven, en /roxen-files/print/images/magic-dash.png "[soft hyphen]"){kind=small}
strekning på 43 kilometer. Det slo meg at tempoet er økt betraktelig under Solvik-Olsens ledelse. Det er ikke mer enn drøyt halvannet år siden motorvegen langs Mjøsa stod ferdig.
Etter Tretten-tunnelen går vegen langs Losnavatnet og Lågen, samme trasé som gamle riksveg 50 slik den har ligget siden krigens dager, faktisk samme trasé siden den ble flyttet ned i dalbunnen fra den gamle kongevegen som gikk i dalsidene på østsiden av dalen.
Mot Ringebu sentrum passerer E6 midt gjennom gårdstunet på Skjeggestad gård, som har vært skysstasjon og postekspedisjon i hundre år før jernbanen kom til Gudbrandsdalen i 1896.
For å mjølke kyrne må Skjeggestadbonden den dag i dag gå over E6, landets hovedveg, som har en ÅDT på 7000 gjennom Ringebu hvorav minst 1000 er tunge vogntog.
Vegen har en dyster ulykkesstatistikk. I løpet av 20 år fra 1990 er det 50 drepte og 700 skadde på strekningen Øyer-Otta.
Vel framme på ved fjellbutikken lyser overskriftene fra lokalavisa GD mot meg. Solvik-Olsen gav 15. august både vegvesenet og Nye Veger AS to ukers frist på å finne kostnadsbesparende tiltak
på ny E6 i Midtdalen.
Resultatet forelå den 1. september og begge hadde funnet 30 prosent besparelse på å bygge vegen i forhold til hva den nylig vedtatte NTP beskriver! Det ene alternativet var tunnel forbi Ringebu, det andre varianter av trasévalg i dalbunnen.
Lokalpolitikerne skyter seg selv i foten enda en gang. Årsaken til at E6 forbi Ringebu ikke ligger inne i NTP før etter 2029 er en årelang uenighet og krangel internt i kommunen og mellom alle parter som har rett til innsigelser. Det er selvforskyldt at investeringen er lagt til side i planen. Staten har andre vegprosjekter å bruke penger på enn i områder hvor det ikke er mulig å komme til enighet.
for seg funnet 30 prosents kostnadsbesparelse fra 4,3
mrd kroner for fase 2 Ringebu-OttaSå spør avisa hva ordførerne mener om dette: Valgkamputspill, sier de, og avskriver det hele. Næringsforeningen ønsker derimot initiativet velkommen. Solvik-Olsen kommenterer at det er til å leve med at lokale ordførere ser på enhver endring som et nederlag.
Min erfaring gjennom mange år i samferdselen er at de regioner som makter å tale med en stemme, blir prioritert. Med unntak av forbindelsene mellom Østlandet og Vestlandet og E6 i Midt Gudbrandsdalen har distrikts-Norge sett poenget, og derfor vokser det nå fram et hovedvegnett i landet, riktignok 20-30 år forsinket i forhold til hva landet trengte. Flere regjeringer før den nåværende har sultefôret investeringer i samferdselen og skyldt på inflasjonsspøkelset.
For første gang har Solvik-Olsen utfordret to konkurrerende plan- og utbyggingsmiljøer hvor hensikten er å finne plass til tidligere utbygging av E6. Vegreformen regjeringen innførte tidligere gjorde dette mulig.
De samme politikerne som er årsaken til forsinkelsene, avskriver det nå med valgkamputspill. La gå med det. Problemet er at kranglingen fortsetter. I stedet burde initiativet blitt applaudert.
Skal vi få en raskere utbygging av E6 må dette bli en statlig plan slik at vi går fri av den lokale partikrangelen.
Utfordringen Solvik-Olsen gav til Vegvesenet og Nye Veger kan med fordel benyttes på mange andre strekninger i Norge. E16 Voss-Arna er ett av mange eksempel. Ett annet er E16 Kløfta-Kongsvinger. Der er nemlig politikerne enige om trasévalg.
