Varedistribusjon i byer er kollektiv godstransport

Årlig fraktes 270 millioner tonn varer på veg med landets 80.000 lastebiler. Den gjennomsnittlige kjøreavstanden er kort - om lag 6 mil. Det er mer enn 30 millioner korte lastebilturer. Mye er grus, asfalt og annen bulk, men om vi trekker fra for det er det fortsatt mange millioner turer til varedistribusjon – de fleste i byene. Lasten er ofte fordelt på et førtitalls mottakerkunder av varer som hver i snitt skal motta en sending på om lag 150 kilo. Vi snakker om kollektiv godstrafikk.

I tillegg kommer turer med varebil under 3,5 tonn. Det er 440.000 av dem i Norge.

Til sammenligning fraktes årlig om lag 400 millioner reisende med landets 17.000 busser. Om vi forutsetter en fyllingsgrad på 50 prosent (som nok er litt for mye) tilsvarer det om lag 20 million bussturer.

Poenget med tall-leken er å vise at varedistribusjonen i byene er enormt stor. Sjåførene som leverer varer til butikker og bedrifter må trekke jekketraller over flislagte gulv i kjøpesentre etter at de har forsert fortau og brøytekanter. I stor grad må de parkere ulovlig for å få levert varene. Heldigvis er politiet og trafikkbetjenter overbærende med bøtelegging fordi de forstår den vanskelige situasjonen sjåføren er i.

Det nye nå er at byene strammer til byrommet for biltrafikk av hensyn til miljøet. I år vil byer som ikke har miljødifferensierte satser i sine bomringer få anledning til å innføre lavutslippssoner i bysentrene. Parkeringskapasiteten for biler trekkes inn og erstattes med sykkelfelt med rød asfalt.

Hvordan sikre plass til varedistribusjon?

Mange tiltak trengs – her er noen

Inn i by-utviklingsavtalene

Varedistribusjon i byer må inkluderes i de såkalte bymiljøavtalene eller byutviklingsavtalene som nå inneholder en stor statlig ramme for de største byene. Avtalene har som mål å bedre mobiliteten for persontransporten. Varetransporten må med i avtalene.

I Oslo vil de fleste parkeringsplasser på gateplan bli fjernet fra sommeren 2017 innenfor ring 1 til fordel for sykkelfelt og kollektivfelt.

Hele lasten – halve utslippet

Målinger viser at varetransporten utføres for en stor del med såkalt «egentransport», det vil si kjøretøyer som disponeres eksklusivt av vareleverandører og som kun kjører eget gods. Fyllingsgraden for egentransport er av SSB oppgitt til 43 prosent. Tilsvarende fyllingsgrad for den kollektive godstransporten er langt høyere.

Byutviklingsavtalene må inspirere til mer «kollektiv godstransport» det vi si at andelen samlastet gods i bilene bør økes på bekostning av en mer ineffektiv egentransport. Dermed kan samme godset leveres med mindre transportarbeid.

Kjøpesenterlogistikk

Det er bare et mindre antall kjøpesentre i landet som har felles varemottak. Plan- og bygningsloven må stille krav til felles varemottak i kjøpesentre i stedet for som nå hvor sjåfør må levere til alle butikker inne på sentrene med jekketralle. Kjøpesentre med felles varemottak er dobbelt så effektive i logistikken som sentre uten slike mottak.