Konkret innhold eller bare prat?

Miljødirektoratets Klimakur 2030 som ble lagt fram i vinter inneholdt mange konkrete tiltak for å nå regjeringens mål om halvering av klimautslippene fra transport innen 2030.

Feilen med kuren var at den la til grunn Stortingets mål om elektrifisering av kjøretøyparken fra 2025 til 2030 uten å stille kritiske spørsmål. Målet er aldri belagt med grundige beregninger. Det er bare en ønskeliste.

Før jul kommer regjeringens klimaplan som bygger på Klimakur 2030. Vil den inneholde konkrete tiltak og virkemidler for transportsektoren? Det gjenstår å se. Her kommer en rekke sentrale og lokale virkemidler og tiltak som må til for å nå halveringsmålet:

Statlige virkemidler

Norge har verdens kraftigste virkemiddelpakke for elektrifisering av personbilene

Forskningen sier at om de kraftigste tiltakene forsvinner, for eksempel momsfritaket, fritak for engangsavgiften og fritak for veibruksavgift, vil elbilsalget stupe med over femti prosent.

Når det gjelder regionale og lokale virkemidler som kan fremme utvikling av nullutslippskjøretøy og gasskjøretøy omtaler vi følgende tiltak:

For bykommuner

Lav/nullutslippssone

Tiltaket er et effektivt virkemiddel til å bremse biltrafikk i bysentrum av byer. Stortinget har allerede gitt kommunene anledning til å iverksette slike, men de er innrettet mot lokal forurensing som NOx-partikler. Slike soner har særlig vært aktuelt å benytte mot forurensing fra lastebilmotorer. Utviklingen av EuroVI-motoren har imidlertid gått så raskt at NOx-utslipp tilnærmet er fjernet fra store forbrenningsmotorer på grunn av krav EU har stilt til kjøretøyleverandørene gjennom mange år. Soner som hindrer lokal forurensing er derfor mindre aktuelt.

Lav/nullutslippssone er et restriktivt virkemiddel som kan hjelpe med skifte av teknologi først og fremst for yrkesbiler.

Bomringer

Bomring har opprinnelig vært et finansieringstiltak for utbygging av veier og kollektivtrafikk, men er nå oftere benyttet også som tiltak til å regulere trafikken og fremme teknologiskifte.

Bompenger har neppe trafikkavvisende effekt på yrkesbiler fordi det finnes ikke valgalternativer for å kjøre til kundeoppdrag. Imidlertid kan et fritak for elektriske varebiler og lastebiler gi kostnadsreduksjoner for bilinnehaveren i forhold til det fossile alternativet som igjen kan hjelpe fram et teknologiskifte.

For bykommuner og landkommuner

Parkeringstilbud for utslippsfrie biler

Fri parkering kan være et midlertidig godt virkemiddel, særlig hvis det kombineres med fri tilgang på lading. Fri parkering alene har en begrenset virkning på teknologiskifte hvis det ikke kombineres med andre virkemidler.

De større byene introduserte opprinnelig fri lading og parkering, men reduserer nå dette tilbudet av plasshensyn og ut fra behovet for fremkommelighet for nødvendig varetransport.

I landkommuner er parkeringen i bygdesentra og småbyer fortsatt fritt tilgjengelig for alle biler.

Offentlig tilgjengelige ladeplasser og ladetilbud i borettslag og bedrifter

I motsetning til en yrkesbil benyttes en personbil i gjennomsnitt maksimalt en time per dag. Med dagens økende elbilrekkevidde, er hjemmelading i de fleste tilfeller tilstrekkelig til daglig bruk. Særlig i byene er hjemmelading en utfordring for beboere i borettslag og blokkbebyggelse. Støtteordninger for lademulighet i borettslag er et viktig virkemiddel for fremme av elbilen. Det samme gjelder mulighet til lading ved arbeidsplasser. Normallading med effekt fra 1,5 til 7,5 kW er i mange fall tilstrekkelig for biler som kan lade over natta eller i løpet av en arbeidsdag.

For yrkestrafikken

Enovas rolle

I mange år framover må Enova fortsatt støtte yrkestrafikken. I dag støttes enkeltbedrifter med 40 prosent investeringsstøtte av forskjellen mellom prisen for nullutslippslastebiler og dieselalternativet.

Problemet er at lastebiler stort sett leases. Det betyr at leasingselskaper må kunne bli støtteberettiget slik at en bileier kan lease bilen for en nettokostnad etter at støtte er gitt. Slik er det ikke i dag.

På samme måte må energiselskaper kunne få støtte til utbygging av infrastruktur for lynlading og fyllestasjoner for hydrogen uten å måtte være bundet til også å investere i lastebil, slik programreglene er i dag.

Energistasjoner

Energistasjoner er fellesbetegnelsen for fyllestasjoner for alternative drivstoff som biogass, lynlading og hydrogenfylling. Med unntak av biogass finnes ikke offentlig tilgjengelige lynladestasjoner eller hydrogenstasjoner for lastebiler. Slike tilbud er helt avgjørende for skalering av teknologiskifte for yrkestrafikken.

Staten bør støtte fullskala prosjekter for en infrastruktur for lynlading av store lastebil- og bussmotorer. Da holder det ikke med effekter på 50 til 150 kW. Vi må over 500 kW og opp mot 1 MW effekt for å kunne lade en lastebilmotor i løpet av en sjåførpause.

Likeledes må staten støtte tilsvarende infrastruktur for landsomfattende korridorer med hydrogenfyllestasjoner for tunge vogntog og trailere over lange distanser.

Klimakrav til transport fra offentlige og private transportkjøpere og vareeiere

Dette virkemiddelet har ikke vært fremtredende i forskning og debatt tidligere, men er meget viktig tiltak for å fremme det grønne skiftet i varetransporten.

For offentlig sektor utarbeider Digitaliseringsdirektoratet veiledninger for stat, fylker og kommuner med vekting av klima i anbudsinnbydelsene. Det er nok et stykke igjen til veiledningene blir konkrete nok til å utfordre transporttilbydere til å være tydelige på sine klimamål og tiltak i løpet av en kontraktsperiode.

Det samme gjelder for transportkjøpere i privat sektor. Det bør utarbeides gode innkjøpsgrunnlag for transporttjenester som reelt stiller krav om at transportleverandør redegjør for selskapets utslipp og hvilke tiltak som planlegges gjennomført for klimareduksjoner. Dernest må det foreligge en rapportplikt med jevnlige tiltakslister og klimaregnskap som angår kundens godsvolum.

Avansert biodiesel unntatt for veibruksavgift.

Tiltakene ovenfor er ikke tilstrekkelige for tungtransporten. Det er igjen behov for å midlertidig fjerne veibruksavgiften for høyinnblandet avansert biodiesel for store lastebiler og busser. Utviklingen av nullutslippsteknologi for lastebiler og busser er ikke moden nok til å gi store utslippsreduksjoner for tungtransporten det neste tiåret.