Mer katolsk enn paven

For et år siden samarbeidet jeg med Oslo kommune om etablering av en energistasjon på Alnabru. Energistasjonen skulle levere alle typer «grønt» drivstoff til godstransporten inklusive el, hydrogenelektrisk, biogass og biodiesel. Hensikten var at kommunen skulle legge til rette for at godstransporten kunne skifte til grønne løsninger (gulrot) samtidig som de ønsket å innføre høyere satser for biler på fossilt drivstoff og med motorer dårligere enn EuroVI. (pisk)

Vi vet resultatet nå. Det blir bare pisk. I løpet av 2017 vil det koste 190 kroner å passere bommen med en EuroV-lastebil i rushtida mot kr 96 i dag. Fra vest vil det koste over 240 kroner å kjøre fra Sandvika til Oslo fordi vi jo har to bomsnitt på denne korridoren (Bærumssnittet).

Samarbeidet med kommunen gikk utmerket til å begynne med. Vi befarte området, lette etter egnede tomter og fant fram til den mest velegnede tomta, den gamle Speditørterminalen ved Trosterudkrysset som er den viktigste innkjøringen til alle Alnabruterminalene for jernbane, Schenker, PostNord, Bring og mange flere. Dessuten var store logistikkbedrifter som ASKO og TINE involvert. De har også store anlegg som medfører mye transport helt nært. Alle bedriftene sluttet seg til ideen om en grønn fyllestasjon. Mange hundre lastebiler og sjåfører ville kunne bruke tilbudet.

Kommunen inviterte mulige partnere til å investere i anlegget og det kom så langt at to av de største drivstoff- og energileverandørene i Norge laget et konsortium. De ville påta seg oppgaven, engasjere entreprenør og tilby hurtigladestasjoner for lastebiler, busser og personbiler, hydrogenstasjon, biogassfylling og biodiesel. Attpåtil ville de utvikle døgnhvileplasser for lastebiler, noe som er sterkt savnet både fra NLF og vegvesenet nær Oslo.

Når kommersielle aktører engasjerer seg i kostbare prosjekter må det gi avkastning. Konsortiet innså at det ville ta tid å bygge et tilstrekkelig kundevolum for lastebiler og busser på 100% grønt. Riktignok ville det gå fort med et skifte til HVO100 på grunn av de suverene egenskapene dette drivstoffet har, men det ville ta lengre tid med de øvrige teknologiene fordi de var umodne. På den annen side trodde de at det ville inspirere til investering i el- og hydrogendrift når kundene visste at energien var tilgjengelig i nærheten.

Lønnsomhetskravet ville konsortiet i mellomtiden løse ved å åpne tilbudet for personbiler som kunne fylle B50. B50 er fossil diesel innblandet med 50 prosent avansert biodiesel fra skogsråstoff. Dermed kunne også mange av Oslos dieselpersonbiler kunne redusere klimafotavtrykket betraktelig.

Men den gang ei. Hva sa kommunen? Kravet til energistasjonen skal være 100 prosent utslippsfritt. Punktum. Personbiler på 50 prosent biodrivstoff var ikke godt nok!
I dag er tomta parkeringsplass for de tidligere Veireno-bilene. Speditørterminalen er revet fordi den skulle gi plass til ishockeyhall for OL i Oslo. Det ble det ikke noe av.

En grønn energistasjon for lastebiler, busser og personbiler ble det heller ikke noe av.

Men pisken blir gjennomført – 245 kroner for en varetransport fra Sandvika til Oslo sentrum.