- Liv laga – men krevende

På Havnekonferansen i Kristiansand denne uken presenterte han situasjonen og noen fremtidsvyer.

Den 56-årige rederen Felix H. Tschudi har gjort seg bemerket for sin rolle som en foregangsperson for mulighetene som finnes i de arktiske områdene. I 2013 ble han tildelt MT-Prisen for innsatsen og fremtidsvisjonene for sjøfarten, og ikke minst for potensialet han ser ved en stadig mer farbar og isfri nordvest-passasje.

Vil være annerledes

Nybrottsarbeidet passer godt til den uttalte visjonen til Tschudi Group: «Creating values by daring to be different».

Arbeidet med den nordlige sjøruten er selvsagt bare en bitteliten del av virksomheten til Tschudi. Tschudi Lines har for lengst åpnet rute mellom Baltikum og Drammen. Denne linjen er bygget opp på ryggen av Tschudis øvrige logistikkvirksomhet og linjevirksomheten til Norge og Østersjøen. Selskapet har bygget opp «et stronghold» med linjer, spedisjons- og jernbaneaktivitet inn mot Russland og stater fra det tidligere Sovjetunionen fra sin posisjon i Estland, hvor selskapet var med å privatisere det tidligere statsrederiet Estonian Shipping Company. Selskapet har turt å gjøre visjon om til handling. Selskapet har også siden tidlig på 1990-tallet hatt utstrakt virksomhet i Nord-Norge og Russland og bygger nå videre på dette.

Nye utfordringer

Med konkursen i Sydvaranger Gruve meldte en ny utfordring seg. Her var Tschudi-konsernet største eier og måtte ta nedskrivninger og avsetninger på nær 15 millioner dollar.

Uten salg av en del av konsernets virksomheter høsten 2015 ville det stått riktig ille til med både resultat, likviditet og soliditet ved årsskiftet. Underskuddet for konsernet, inkludert gevinsten fra salget av linjefrakten, gjorde at konsernet kunne gjøre opp resultatet med fem millioner dollar i underskudd.

Det jobbes med salg av virksomhet og eiendeler som ikke er en del av kjernevirksomheten for å skaffe finansiering.

Selskapet er også i forhandlinger med bankene med sikte på å endre nedbetalingsprofilen.

Ikke bekymret

Logistikkdirektør Ivar Raugstad i Marine Harvest, verdens største produsent av oppdrettslaks har ambisjoner om å være den ledende tilbyderen av sunn, bærekraftig mat fra havet, som svar på den enorme globale befolkningsveksten.

Til daglig har Raugstad ansvaret for den globale distubisjonen av fersk fisk fra Norge og ut i verden. I tillegg har han ansvar for den strategiske utviklingen, og implementeringen av ny teknologien i logistikkjeden.

I sin innledning på Havnekonferansen understreket han blant annet: «Ingenting har det så travelt som død laks». Med fokus på dagens logistikk forsøkte han å se inn i krystallkulen på fremtidens distribusjonssystem.

- På kort sikt er jeg ikke bekymret for kapasiteten. Sjøveien er ennå ikke noe alternativ til lastebilen for frakt av fersk oppdrettslaks, slo Raugstad fast.

Har en annen oppfatning

Da er daglig leder Hans-Kristian Haram i Shortsea Promotion Centre av en helt annen oppfatning.

Mer gods på sjø er et vedtatt politisk mål, bade nasjonalt og på europeisk plan. Som et ledd for å styrke konkurransekraften til nærskipsfarten har det med statlig støtte blitt opprettet et Shortsea Promotion Centre i Norge.

Slaget om norsk kystfart

- Akkurat nå avgjøres skjebnen for norsk linjekystfart. Det handler ikke om å overføre mer gods, men om å redde det som finnes. Den viktigste konkurranseflaten for bil og skip er mellom biler i langtransport langs kysten og skip i fast rute. Akkurat nå kjempes det et stort slag som er helt avgjørende for kystfartens fremtid. For å lykkes må sjøtransporten bli mer effektiv og redusere sine kostnader, sier Haram.

Konsekvensene kan bli enorme om de offentlige havner ikke gir leieaktørene eksklusivitet til havneavsnittet de leier.​​ Den unødige ekstrakostnaden ved å bruke havnearbeidere, som mener de har monopol på lossing og lasting, utgjør opp mot 10% av sjøfrakten.

- Dette, mener Haram, - er avgjørende for om kystrederiene går med overskudd og være i stand til å investere i nye produkter og videreutvikle sin service.