Har vært en visjonær og fremoverlent havnedirektør
Finn Flogstad var havnedirektør i Grenland i over 20 år, inntil han i sommer pensjonerte seg. Han har hatt – og har fremdeles, nå som styremedlem i Frier Vest Holding AS – ambisjon om å etablere Norges største nærings- og industripark sammen med regionale aktører.
Merk at denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Finn Flogstad, har hatt mange store oppgaver og utfordringer i løpet av de mer enn 20 årene han var havnedirektør i Grenland Havn. Den største oppgaven de siste årene, har sannsynligvis vært å planlegge og legge til rette for å få det inntil ti kvadratkilometer store industriområdet Frier Vest opp å gå.
Flogstad begynte å jobbe i Grenland havnevesen, som det den gang het, høsten 2000.
– Da hadde jeg jobbet i Norsk Hydro i 20 år, forteller han til Moderne Transport. Undertegnede snakker med ham på hans aller siste arbeidsdag som havnedirektør. Vel å merke – dagen avspaseres. Da jeg ringte, ventet han på at kamerater skulle plukke ham opp. Målet var en «guttetur» for å fiske laks i Mandal.
Verdens største gjødselfabrikk
Finn Flogstad ble født i Porsgrunn og bodde der fram til han var 17 år. Da gjorde han midlertidig «særping» av seg, for å gå Ingeniørskole for elkraft. Ferden gikk få år senere til Norsk Teknisk Høgskole, NTH, i Trondheim, hvor han ble utdannet sivilingeniør elkraft.
Etter utdanning startet han i et elektroentreprenør selskap, som hadde ulike prosjekter på Vestlandet, noe som førte ham til prosjektet for cellestyring for utvidelse av Aluminiumsverket på Karmøy.
– Der hadde jeg ansvaret for installasjon av et stort elektrolysestyringssystem sammen med et fransk firma på Karmøy Fabrikker. Veien gikk videre til Norsk Hydro og engineeringsdivisjonen i Oslo. Så kom en mulighet ved Norsk Hydro på Herøya – og jeg begynte der. Etter kort tid fikk jeg elektroansvaret under byggingen av Fullgjødsel 4, som fremdeles er verdens største gjødselfabrikk. Det var utrolig interessant. Du vet, det å jobbe med slik prosjekter er jo vanvittig moro, for du har ressurser, midler og mannskap og du har definert hva du skal gjøre. Det var også svært hyggelige folk å jobbe med. I det hele tatt – en fantastisk jobb, forteller Flogstad.
Måtte ha elefanthud
Etter at prosjektet var ferdig, begynte Finn Flogstad som vedlikeholdssjef for kraftforsyningen ute på Herøya. Deretter ble han rekruttert inn til å lede HMS og kvalitetssikring for landbruksdelen av Norsk Hydro samme sted.
– Den gangen var vi over 700 ansatte. Det var en betydelig organisasjon. Vi gjennomførte etter hvert ISO-sertifisering. En spennende jobb i seg selv. Men – det fortalt meg at det å jobbe med instrukser og prosedyrer, dét blir for lite operativt for mitt vedkommende. Det blir for mye papir og for lite mennesker, innrømmer Flogstad. Han ble rekruttert til skipningssjef.
– Noe som innebærer å ha ansvaret for materialhåndtering. Det være seg lossing av råstoffer, lagring og utlasting av ferdigvarer, småsekk- og storsekkpakkerier. Jobben var operativ og tett integrert i produksjon og planlegging. Svært interessant og krevende. Det ble sagt at i den jobben måtte du ha elefanthud. Rett og slett fordi du kom så tett på personalstyring og med de eldste arbeidstaker-arbeidsgiver relasjoner. Jeg hadde mye med stuer-aktiviteter å gjøre. Det var et område som hadde en del konflikter. Men – du blir også glad i mennesker som du «sloss» med. Jeg trivdes veldig godt. Jeg sa til meg selv da jeg startet, at her skal jeg i hvert fall holde ut ett år. Jeg husker jeg etter halvannet år kom hjem til kona mi og sa: «I dag var det en som smilte til meg på avdelingen!», sier Flogstad og ler.
Han ble værende i jobben i ni år, og er i dag utrolig takknemlig for alt han lærte om å løse flaskehalsproblemer, ledelse og konflikthåndtering der.
Oppfordret til å søke
Finn Flogstad ble deretter ansvarlig for all materialhåndtering i landbruksdivisjonen til Hydro, i alle fabrikker over hele verden. Dét var ikke enkelt å sitte i Norge og fortelle Norsk Hydros lokale fabrikksjefer, hva agendaen skulle være innenfor materialhåndtering. Da dukket det opp en mulighet til å bli havnedirektør i Grenland havnevesen, som det den gang het.
– Jeg ble bedt av Hydro om å gå inn og søke på den funksjonen. Og her i havnen har jeg altså vært siden høsten 2000. Jeg hadde ikke trodd at jeg skulle bli værende her så lenge. Men det jeg fant ut veldig fort, er at havnen er en enhet som tjener egne penger og har en stor grad av økonomisk selvstendighet, har havnen dermed også mulighet til å utvikle og gå inn på områder, som kan gjøre en forskjell i forhold til regional utvikling. Spennende, slår Flogstad fast.
Noen kommer, noen går
– Da jeg overtok, var det snakk om å etablere utskipning av papir for Norske Skog Union på Breviksterminalen. Den jobben holdt vi på med vel halvannet år. Så fant vi ut at det hele neppe kom til å gjennomføres. Vi stoppet hele konsekvensutredningen. I 2006 la Norske Skog ned sin fabrikk i Skien. I den settingen der, begynte vi å se på langsiktige muligheter for en ny hovedhavn i Grenland. Vi så på mer enn ni lokaliteter i de tre kommunene som eier Grenland Havn – Skien, Porsgrunn og Bamble. Vi så blant annet på å etablere en hovedhavn rett på andre siden av fjorden der jeg bor. Det handler rett og slett om integritet. Du må på en måte være villig til å fremme de ting, som kanskje påvirker deg selv. Nå var det ganske åpenbart at det stedet, Fossingfjorden, ikke hadde det samme potensialet som enkelte andre, så det falt veldig fort ut. Det medførte at vi så på Asdalstrand, vi så på Auen og andre steder. Frier Vest pekte seg ut, forteller han – og fortsetter:
– Et skikkelig dugnadsarbeid
– Grenland Havn har hatt et veldig godt samarbeid med eierkommunene, derav Bamble kommune og bedriften Ineos. Gjennom det samarbeidet ble Frier Vest AS etablert. Etter hvert dro vi i gang reguleringsplan. Grenland Havn har midler, som man kunne bruke til oppkjøp av havnerelatert eiendom. Vi var avhengig av kapital, og det viste seg at det ikke var så lett for de andre partnerne å bidra. Vi ble i fellesskap enige om at Grenland Havn kjøpte opp aksjene i selskapet til både Bamble kommune og Ineos, og så fører vi prosessen videre. Samarbeidet med Bamble kommune har vært svært bra og noe mer uformelt samarbeid med Ineos. Det har vært et solid dugnadsarbeid. havnens eiere har vært positive til å se at her kan det utvikles noe stort. Underveis har også Bamble kommune gjort et vedtak, om at de er villige til å skyte inn inntil 40 millioner kroner i dette.
Venter på batteriavgjørelse
Grenland Havn skjøt inn 100 millioner kroner. Pengene er brukt til oppkjøp av et tyvetalls boliger og fritidseiendommer på Frier Vest. Bamble kommune har tiltrådt selskapet med ressurser. Det er utviklet en forretningsplan, som Bamble kommune kan bruke for å ta sin beslutning om å legge inn 40 millioner kroner i selskapet. Geir Vala ble tidligere i år ansatt som daglig leder av Frier Vest Holding AS. Finn Flogstad er styremedlem i samme selskap. Dette fortsetter han med også etter å ha gitt seg som havnedirektør.
Frier Vest Holding AS er blant de 20 interesserte av over 80 som gikk til runde to i Joint Battery Initiatives konkurranse. Dette er Hydro, Equinor og Panasonics søken etter å finne den optimale tomten for en ny stor batterifabrikk, som kan gi over 2000 arbeidsplasser.
– Vi har fått oppfølgingsspørsmål, og vi regner med at i løpet av kort tid nå, vil antall lokasjoner som har vist sin interesse, bli redusert fra 20 til en håndfull. Hvis vi er én av dem, vil det være en viktig tilbakemelding for oss. Vi er sikre på at området, Frier Vest, har høy attraktivitet, og vi håper at Joint Battery Initiative skal kåre Frier Vest som deres valg av lokasjon for batteriproduksjon. Uansett vil arbeidet med å utvikle Frier Vest fortsette, slår Finn Flogstad fast.
Straffetoll kan ødelegge
I går, den 25. august, kom Finn Flogstad ett skritt nærmere i å få oppfylt sin drøm. Hydro, Panasonic og Equinor kunngjorde på en pressekonferanse at de går videre med en fire norske tomter til en mulige batterifabrikk. En av disse er nettopp Frier Vest i Grenland. Joint Battery Initiative skal jobbe videre med de fire potensielle tomteeierne.
Men – frykten for britisk straffetoll etter Brexit, gjør at de også nå vurderer å legge fabrikken til utlandet.
Jobber videre
Arbeidet med reguleringsplan fase 2 for Frier Vest er i gang og omfatter ytterligere 3700 dekar areal. Planen er innrettet på at arealet skal kunne møte forespørsler fra blant annet batteriinteressenter. Flogstad karakteriserer det som et «svært spennende prosjekt».
– Senior rådgiver Petter Ellefsen, som jobbet i Vekst i Grenland inntil politikerne besluttet å legge ned selskapet på forsommeren, har også vært en veldig aktiv pådriver. Han har bidratt på en veldig god måte og ser at Frier Vest har et stort potensial, sier Flogstad. Ellefsen er én av flere som har hatt stort engasjement for utvikle arealet til et nytt, stort industrieventyr for Grenland.
Tre prosjekter
– Hvilke tre prosjekter i din tid som havnedirektør i Grenland, er du spesielt stolt over?
– Etter at Yara tok sin beslutning om å flytte all utskipning av gods til Brevikterminalen, har vi fra høsten 2020 hatt en formidabel vekst. Containerveksten over Breviksterminalen var i 2020 på hele 70 prosent. Samtidig som vi har forholdt oss til naboene om samfunnsaksept og støy. Dét har vært en betydelig utfordring, og vi har gjort hva vi kan for å holde oss innenfor rammene. Og nå ser det ut som at vi er i en veldig god vekstfase for Brevikterminalen, sier Flogstad.
– Annet som jeg er veldig glad for at vi fikk gjennomført, er etableringen av fergeterminalen i Langesund, slik at den gang Kystlink etablerte seg og Fjord Line, som er der nå. Det har vært en suksess i forhold til det å gi både reise- og fraktmuligheter for regionen og økt konkurranse ovenfor Color Line. Det å få konkurranse medfører at standarden går opp, det blir konkurranse på pris og servicegraden går opp. I det hele tatt er det svært gunstig for kundene. Ruten Stavanger-Bergen blir jo som en fortsettelse av Hurtigruten. Du seiler veldig kystnært. Og bare det å passere Haugesund så tett på, er jo en opplevelse i seg selv, sier Finn Flogstad
– Skien havneterminal er i en god utvikling. Der har vi jo etablert infrastruktur blant annet for Agility Subsea, og Statnett har etablert seg med beredskapssenter for krafttransformatorer. Selskapet Colliflow håndterer varer for tredjeparts aktører. Med sitt robotlager har de hatt en fantastisk vekst på Skien Havneterminal. Våre folk på terminalen gjør en flott jobb, sier Flogstad.
– Få konkrete tiltak
– Hvordan syns du det har vært å jobbe mot byråkrati-Norge?
-Det å jobbe i Grenland Havn og den selskapsformen det medfører, gjør at du må forholde deg til samfunnet omkring oss, ikke minst det politiske. Du må forholde deg til myndigheter, du må forholde deg til omgivelsene – og til media. Det gjør at en blir eksponert på en helt annen måte enn private bedrifter. Nå er det slik at jeg syns det er svært OK, jeg da, å ha den dialogen. Når det gjelder sentrale føringer må jeg vel si at vi som jobber i havn, observerer at det lenge har vært en målsetting å flytte gods fra vei til sjø og bane – uten at vi har sett spesielt mange konkrete tiltak. Hvis man mener noe med det, er man nødt til å tilføre et sett av virkemidler. Det burde vært gjort langt mer for å stimulere til at gods får bedre vilkår på sjø. Det er jo bare å kjøre langs E18 og E6 for å se hva som skjer. Der er enormt mange trailere, som frakter varer som vi har behov for. Enormt! Og det er en transport og virksomhet som utmerket godt og i langt større grad, kunne ha gått på sjø. De reglene for kabotasje som gjelder i EU, gjør at det nesten er umulig for norske transportører å konkurrere på transport ut av Norge. Myndighetene burde ha bidratt i langt større grad til at sjøtransport får enda bedre vilkår, påpeker Finn Flogstad – og minner om en viktig ting:
– Det siste året med en pandemi, har vist at uten havn vil samfunnet få problemer med å fungere. Våre livsnødvendige artikler blir i hovedsak transportert på sjø.
Rause havner
– Når det gjelder det kollegiale, har jeg aldri opplevd noe bedre fagmiljø enn havne-Norge. Havnene har vært utrolig sjenerøse ovenfor hverandre, og de er veldig flinke til å ta vare på hverandre. De stiller opp når man ønsker faglige råd. I svært mange andre sammenhenger er det stor grad av konkurranse. Det er jo en viss grad av konkurranse i havne-Norge også, selvfølgelig. Men – jeg må si at folk er utrolig flinke til å dele med seg. Miljøet omkring havnene i Norge profitterer på den rausheten som havne-Norge representerer, sier Finn Flogstad.
– Jeg er takknemlig for alle de gode relasjoner jeg har hatt i de årene jeg har vært i havnen.
Stor takhøyde
– Hvordan har Finn Flogstad vært som sjef?
– Jeg har grunnleggende stor tillit til hver enkelt ansatt. Betrakter det slik at det er den som gjør jobben, som er den egentlige eksperten. Det er svært få, om noen, som har vært plaget av at jeg har detaljstyrt deres aktiviteter. Imidlertid er det sånn, at vi må ta noen beslutninger, og da ønsker jeg å ha et regime hvor det er stor takhøyde og folk kan si det de mener. Men – når beslutningen er tatt, forventer jeg lojalitet på beslutningen. Jeg har også ønsket at folk har forutsigbarhet og trygghet i den jobben de gjør, svarer han – og legger til:
– Våre ansatte og medarbeidere i havnen er svært kompetente og samarbeidsorienterte. Det er en flott gjeng, som står på hver eneste dag gjennom storm og stille. Samarbeidet med selskapets styrende organer, det være seg styret og representantskapet, har vært støttende til arbeidet Grenland Havn har jobbet med i de 20 årene jeg har vært i havnen. Representantene har gitt innspill til oss, som har vært verdifullt. Det gjør godt å vite at en har støtte for det arbeidet en legger i selskapet, sier Flogstad.
Full City
En dato som har brent seg inn i minnet til Finn Flogstad, er 31. juli 2009. Bulkskipet «Full City» var på vei til Herøya for å laste fullgjødsel, da det gikk på grunn ved Såstein, sør for Langesund. Skipet fikk omfattende skrogskader, som medførte at betydelig mengde olje lakk ut og skapte kraftig forurensning av kysten fra Lillesand til Stavern. Da var det – bokstavelig talt – alle mann til pumpene.
– Grunnstøtingen satt dagsorden for meg og andre de neste 18 månedene. Det var en vanvittig dugnadsinnsats fra frivillige, fra Røde Kors, Sivilforsvaret, Heimevernet, fra brannvesen – ikke minst – fra hele Norge. Det er tragisk når slik skjer, men vi må ha et blikk for at med aktiviteter, er det dessverre alltid en risiko for at hendelser kan skje. «Full City» var en hendelse, sett i ettertid, som ga meg erfaring jeg ikke ville ha vært foruten. Det var utrolig krevende. Men samtidig – når du jobber sammen med folk som er så motiverte, og så positive til å bidra, er det jo helt fantastisk. Dog – jeg husker at vi tildelte folk som jobbet hvite arbeidsdresser. I begynnelsen var det jo mye folk. Dessverre var det ikke alle som var like motivert til å bidra så veldig, for da arbeidsdagen var slutt og den dressen fortsatt var like hvit, var det vel kanskje en indikasjon på noe, humrer Finn Flogstad.
– Det var noen som ikke fikk fornyelse av oppdrag. Men – fy søren som folk jobbet!
Ikke bare næringsliv
Flogstad forteller at Grenland Havn har gleden av å eie en femtedel av Redningsskøyte RS 2 «Langesund».
– Fartøyet er et flytende kystkultur-ikon. Grenland Havn har hatt et veldig nært og godt samarbeid med Kystlaget i Langesund. De har vært utrolig flinke til å bidra til å styrke kystkulturarbeidet gjennom dugnad. Havnen og de øvrige fire eierne har en driftsavtale med Kystlaget om å drifte RS2 «Langesund», samtidig som at vi tilfører midler hvert år, slik at de kan få gjennomført de reparasjoner og utskiftninger som er nødvendig. Grenland Havn har valgt å være sponsor for Kystlaget samtidig som at vi også har en eierpart i den ærverdige redningsskøyta, forteller Finn Flogstad engasjert.
Torben tok over
Torben Jepsen tiltrådte som havnedirektør 1. juni. Av 35 søkere ble 20 intervjuet. Styret la vekt på å rekruttere en tydelig leder som kan videreføre havneselskapet som en strategisk viktig utviklingsaktør for regionen og for eierkommunene. Jepsen kom fra stillingen som assisterende havnedirektør/driftssjef i Grenland Havn.
Jepsen, som opprinnelig er dansk, ble ansatt som teknisk sjef i 2017. Før det har han hatt flere ledende stillinger både i Norge og utlandet, blant annet som fabrikksjef ved Aaltvedt Betong i Skien og som kvalitetssikringssjef ved Norcems anlegg i De forente arabiske emirater. Jepsen har solid ledererfaring og stor kontaktflate både i næringslivet og i havne-Norge. I tillegg har han en kommersiell tankegang som vil være viktig for å sikre fremtidig drift og vekst for havnen, ble det påpekt da ansettelsen ble offentliggjort i våres.
– Jeg er helt sikker på at Torben, sammen med de andre dyktige ansatte i Grenland Havn, fint vil ivareta havnen. Det er jeg helt sikker på. De vil gjøre dét på en utmerket måte. Grenland Havn er en attraktiv havn og har betydelig vekstmuligheter framover. Jeg er overbevist om at arbeidet omkring energi, klima og miljø vil bli videreført, sier deres tidligere sjef bestemt.
– Vil du påta deg oppdrag for havnen, eller andre havner, om noen skulle trenge bistand?
– Jeg er åpen for å vurdere hva det enn måtte være. Det er jeg, svarer Flogstad, som legger til at han ikke redd for å ta på seg oppdrag, som styreverv eller annet.
Bestefar Finn har hobbyer
– Jeg antar at familien nå vil legge beslag på deg?
– Ja, det kan du si, ler Finn Flogstad.
– Kona og jeg holder for øyeblikket på å bygge trehytte til barnebarna. Det er det et stort engasjement på, vet du. Der jeg bor er det også en del bygningsmasse, som vi har noen planer med. Utover det – jeg er skrudd sammen sånn at jeg har mange interesser.
– Du vil ikke sette deg ikke ned i sofaen og begynne å sture?
– Nei! Definitivt ikke, ler dem tidligere havnedirektøren.
Han forteller at i mange år var det arbeidet og familien som tok all tid – slik det ofte er.
– En dag skjønte jeg at du er nødt til å utvikle interesser, som omfatter deg selv. Sånn at du både har et nettverk og interesser, som ikke bare er koblet opp mot familie og jobb. Du har også en dimensjon som heter «deg selv». Det har jeg vært bevisst på lenge. Og vi har to flotte barn og fire fantastiske barnebarn – det er utrolig moro. At det skulle være så moro, hadde jeg egentlig ikke trodd. De er helt enorme. En jente og tre gutter. Yngste er tre og eldste er syv år. Vi gledes stort over dem, sier en stolt bestefar Flogstad.
Ære være Atlanterhavsøstersen
– Hvilke andre hobbyer har du tenkt gi litt tid fremover?
– Fluefiske, seilbåt, lesing, tegning, snekring, dykke litt mer – alt sånt. Tok dykkersertifikat i1974 på Dyna fyr i Oslo. Et hav av år siden. Det har vært utrolig moro. Samtidig som at det er vel få ting som har risikoutsatt meg mer for alvorlige ting enn dykkingen.
– Hvor dypt dykker du?
– Jeg er en pingle i så måte. Jeg holder meg på dybder ned til 20 meter.
– Sanke blåskjell, østers og krabbe – eller skattejakt?
– Livet nede i havet er faktisk fantastisk i seg selv. Jeg behøver ikke sanke noe spesielt, men jeg har jo sanket atlantershavsøsters. Disse har jeg podet i min bukt. Stillehavsøstersen, derimot, den kan du få billig, fnyser Flogstad en anelse lattermild.
Ga gode relasjoner
Finn Flogstad tok sin førstegangstjeneste på ubåt.
– Det gjør nok at du har en erfaring med å komme tett på folk. Du kommer også tett på deg selv. Du kommer tett på samspillet med alle andre også. Det var usedvanlig lærerikt å tjenestegjøre på en ubåt. Når du har gjennomført det, vil du ikke være det foruten, fordi det ga en så mye erfaring på forskjellige områder.
– Senere i jobben som havnedirektør, fikk jeg gleden av å gå på Forsvarets høyskole, TK30. Det kan jeg anbefale til mine kolleger som er motivert for det. Det er den beste studiekompetansen som er mulig å få. Utrolig givende å ta del i. Det har gitt relasjoner som jeg har hatt gleden av å bruke senere. Så det er noe jeg ser tilbake på med stor takknemlighet, sier han.
– Og et siste spørsmål – ble det noe laks i Mandal?
– Jeg er best på ikke å få laks, noe som gjaldt også denne gangen, men en flott tur! avslutter tidligere havnedirektør i Grenland, Finn Flogstad.
