Ny bransjestandard for frakt av fisk
Norges Lastebileier-Forbund (NLF) og Sjømatbedriftene har signert en nasjonal bransjestandard som skal få bukt med fiskevann som renner fra vogntog.
Merk at denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Standarden inneholder åtte konkrete tiltak som skal bidra til å bedre trafikksikkerheten, unngå å forurense miljøet, høyere matkvalitet og ansvarliggjøre transportkjøperen.
– Trafikksikkerhetssiden er svært alvorlig. Avrenning av fiskevann, som skaper glatte vegbaner eller fryser på bakken, kan medføre alvorlige ulykker, og er noe vi absolutt må unngå, sier administrerende direktør Geir A. Mo i Norges Lastebileier-Forbund (NLF) i en pressemelding.
I tillegg til å skape farlige situasjoner på veien, er også fiskeavrenning fra vogntog miljøskadelig, fordi uønsket bakterieflora kan spres i naturen. Det er også et spørsmål om hvilke krav man stiller til kvaliteten på fisken.
– Det hjelper ikke å legge ansvaret alene på transportørene i disse sakene. Her må også selger av fisken være på banen og ta ansvar for å sikre kvaliteten på varene sine helt frem, fremhever NLF-direktøren.
Flere tusen liter fiskevann
Rent juridisk er det sjåføren som har hovedansvaret for å følge veitrafikkloven, når hen ferdes på norske veger. Avrenning fra vogntog er brudd på denne loven. Et typisk vogntog lastet med laks inneholder 891 isoporkasser, som hver inneholder 22 kilo laks. Dette tilsier en last med totalt 19 600 kg. Det er 3 til 5 kilo frosset is i hver kasse. Totalt betyr det mellom 2700 og 4500 kilo.
– Ved ankomst til kunde har 2–4 kilo is per kasse smeltet, ifølge tall vi har innhentet. Dette gir i de verste tilfellene en avrenning på mellom 1800 og 3600 liter isvann fra hvert vogntog, forteller administrerende direktør Robert Eriksson i Sjømatbedriftene, og fortsetter:
– Bransjestandarden uttrykker en klar vilje fra en viktig del av næringen for å få gjort noe med problemene avrenningen skaper. Selv om det på sikt vil komme innovative fiskekasser, haster det å gjøre noe nå. Eriksson viser til følgende tankeeksperiment, som understreker hvor store utfordringene kan bli i framtiden: Norge eksporterer i dag rundt 1,2 millioner tonn laks og ørret fra havbruk. Legger vi til grunn at vi får tre prosent vekst i volum per år de neste ti årene, tilsvarer dette 20.714 flere vogntog med sjømat i 2030. Tar vi utgangspunkt i at gjennomsnittlig avrenning per vogntog er 2700 liter fiskevann, utgjør dette 55,9 millioner liter, som igjen tilsvarer 279.639 varmtvannsberedere. Og dette er bare på det økte produksjonsvolumet.
Unikt samarbeid
– At Sjømatbedriftene og Norges Lastebileier-Forbund har satt seg ned sammen og laget en nasjonal bransjestandard hvor målet er å få bukt med avrenning, er utrolig bra. Samarbeidet er rett og slett unikt, og jeg vil gi stor ros til NLF for hvordan vi har arbeidet sammen om dette, sier Robert Eriksson. Problematikken med avrenning fra sjømatransport på vei, er slett ikke ny. NLF har arbeidet i mange år for å få løftet saken.
– Våre ansatte ute i regionene har på en ypperlig måte stått i spissen for å synliggjøre utfordringene, ikke minst i Trøndelag. Derfor er det ekstra gledelig at medlemsbedriftene i Sjømatnæringene nå tar ansvar. Arbeidsgruppen har også involvert Statens vegvesen, som har direkte erfaring med utfordringene dette skaper på vegen. Jeg er stolt av at dette nå har resultert i en felles standard, og som vi i fellesskap vil følge opp videre med myndighetene, sier Geir A. Mo.
Pålagt nedkjøling
Årets sommer, som heller ikke var spesielt varm, har vist at avrenning er et omfattende problem. Bare i løpet av to uker i august stoppet Statens vegvesen 20 vogntog i Trøndelag som ble pålagt å foreta nedkjøling før de fikk lov til å kjøre videre.
– To av de stoppede har, etter hva jeg erfarer, blitt anmeldt. Enkelte har blitt stoppet for avrenning opptil flere ganger på samme transportetappe. Dette er selvfølgelig det verste tenkelige, og forutsetter at disse vogntogene ikke evner å håndtere avrenningsproblematikken. Jeg vil samtidig få understreke at mange transportører er flinke og ikke har avrenning, forteller Eriksson. Tiltakene i bransjestandarden er konkrete og krever heller ingen regelendringer, og inneholder også saker som myndighetene tidligere har lovet å ta tak i.
– Begge næringene har et ansvar for å løse avrenning fra vogntog, og derfor har jeg klare forventninger til at både samferdselsministeren og relevante myndigheter følger opp. Blant annet ved å innføre temperaturlogg, slik at man kan dokumentere temperaturen gjennom hele transportetappen, et kabotasjeregister i løpet av 2021, og innføring av en begrensning ved antall underleverandører i transportkjeden, for å nevne noe, avslutter Eriksson.
